Khrono forteller at Norge gruses av de andre nordiske landene når det gjelder tildeling fra European Research Council (ERC), EUs forskningsflaggskip. Vi iler til for å fortelle at dette ikke er tilfelle dersom vi ser kun på den humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningen (HumSam). Hitsatte figur, som er basert på ERCs egne tall, viser at Norge faktisk gruser de andre landene innen HumSam.
Flere av de store universitetene i Norge er typiske breddeuniversiteter. Ved mange av disse universitetene er nok selvbevisstheten i de medisinske og naturvitenskapelige miljøene stor om at den beste forskningen foregår hos dem, mens HumSam-fagene er med og holder oppe bredden. Men som tallene viser, er det, i EUs øyne, HumSam som i stor grad representerer spissen.
Vi ser at det er særlig i ERCs faggrupper SH1, SH3 og SH4 at Norge stikker fra de andre. I SH1 er det mye økonomi. I SH3 er det mye sosiologi, sosialantropologi, utdanningsvitenskap og medievitenskap, mens SH4 har med psykologi, lingvistikk og filosofi. Hva grunnen kan være til grusingen, er vanskelig å si. Men det vi forskningsdekaner ser rundt oss, er dedikerte og engasjerte folk blant både forskerne og forskningsstøtten. Så kanskje det ligger noe der.
Det viser seg at Norge også gjør det relativt mye bedre hvis man ser på hele EUs forskningssatsing Horisont Europa, og ikke bare på den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen i ERC. Ved Universitetet i Oslo legger vi for tiden til rette for enda mer satsing på EUs tematiske utlysinger, som ligger i Horisont Europas Pilar II. Her skal også HumSam spille en rolle. Men nasjoner og universiteter med ambisjoner om å være i forskningsfronten og som vil bidra til å løse de store samfunnsmessige utfordringene vi står overfor, klarer seg ikke uten grunnforskning av høy klasse.
-
Dette innlegget stod først i Khrono