I tre år har UiO hatt en pilotordning for merittering av utdanningsfaglig kompetanse. Tanken bak har vært at vitenskapelige ansatte som har gjort en ekstraordinær innsats på utdanningsfeltet skal få anerkjennelse for innsatsen.
Ordninga har nylig vært evaluert, og en permanent meritteringsordning er nå på plass.
Trine Waaktaar, studiedekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), oppfordrer undervisere ved fakultetet til å se nøye på de nye kriteriene, og sterkt vurdere å søke.
– På alle våre enheter finnes framragende undervisere som burde vurdere å søke. Noen potensielle kandidater, men kanskje ikke alle, er allerede kjent for ledelsen på enhetene våre, og jeg håper disse vil bli anmoda om å melde seg, sier hun.
Ordninga har i og med evalueringa endra navn fra merittert underviser til merittert utdanner. Det er også oppretta et eget Pedagogisk akademi for alle meritterte utdannere på UiO.
– Jeg oppfatter at dette er et nyttig og inspirerende forum, både som et fellesskap for de meritterte utdannerne, men også som ei gruppe man kan få innspill fra til nye og innovative trender i undervisning, sier Waaktaar.
– Evalueringa har tatt hensyn til mange av innspillene som blei meldt inn fra enhetene.
Les mer om meritteringsordninga
Kollegialt samarbeid
Ei begrensning ved meritteringsordninga er ifølge Trine Waaktaar at den er individuell, mens svært mye av innovasjonen på undervisningsfronten oppstår i et kollegafellesskap eller et helt fagmiljø.
Waaktaar vil derfor minne om at kriteriene for merittering legger stor vekt på kollegialt samarbeid og kollegial orientering.
– Jeg håper vi kan tenke at det ene formen for anerkjennelse av god utdanning kan fungere som en inspirasjon til det andre.
Egen pedagogisk mappe
Kriteriene er omfattende og status som merittert utdanner henger svært høyt. Så langt har SV- fakultetet kun én merittert underviser, David Jordhus-Lier fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.
– Vi er svært stolte av David. Han bidrar inn i fellesskapets kvalitetsarbeid på mange fine måter, sier Waaktaar.
Studiedekanen anerkjenner at det er en jobb å samle all nødvendig dokumentasjon for å kunne søke, og mener derfor det er viktig å gå tidlig ut med utlysninga slik at folk har tid til å forberede seg.
– Samtidig kan man se søknadsprosessen som en mulighet til å få på plass ei egen pedagogisk mappe som også kan brukes i andre sammenhenger, sier Waaktaar.
Hun oppfordrer interesserte til å ta kontakt med fakultetets læringsnettverk EILIN hvis man ønsker en gjennomgang og innspill på bygging av egen mappe.
– Jeg vil også understreke at det er fullt mulig å søke på nytt sjøl om man har fått avslag i en tidligere runde. Dette er en prosess, og tilbakemeldinger fra komiteen på en søknad som har vært avslått kan være nyttig for å planlegge hva som kan gjøres for å søke på nytt seinere.
Ikke foreleserpris
Da David Jordhus-Lier fikk status som merittert underviser fikk han masse oppmerksomhet og hyggelig henvendelser fra ulike hold. Han tror mange nok fortsatt tenker på meritteringa som en slags foreleserpris – noe som er langt fra sannheten.
– Derfor har jeg hatt mange samtaler der jeg har forklart hvordan dette er en kriteriebasert merittering av pedagogisk utviklingsarbeid over tid, sier Jordhus-Lier.
– Litt kjedeligere, kanskje, men i mine øyne mye viktigere.
Høyere lønn og pedagogisk utviklingsarbeid
Det å bli en merittert utdanner skal ifølge universitetsledelsen lønne seg – både økonomisk og faglig. For å understreke at utdanning er en kollektiv aktivitet, er det også satt av utviklingsmidler til miljøet den meritterte utdanneren tilhører.
Å få høyere lønn og mulighet til å jobbe med pedagogisk utviklingsarbeid i en egen utdanningstermin er ifølge Jordhus-Lier to gode grunner til å søke meritteringsordninga. En annen er å få delta i UiOs Pedagogiske akademi.
– Jeg har blitt en del av et tverrfaglig og fakultetsoverskridende samarbeid mellom universitetspedagoger ved UiO. Det er et stort pluss, og har gjort meg mye mer bevisst på egen praksis, sier han.
Men den største påvirkninga har, når den meritterte utdanneren ser seg tilbake, likevel vært sjølve søkeprosessen.
– Når jeg nå en gang hadde lagt mye arbeid ned i pedagogisk utvikling, var det nyttig å få det systematisert. Jeg blei helt klart mer bevisst på hvordan min egen undervisning og emneutvikling har blitt til over tid, og blei tvunget til å sette ord på hvordan jeg har tenkt underveis.