– Vi er veldig glade for oppmerksomheten denne rapporten har fått. Mottakelsen i EU-parlamentet var positiv. De vil faktisk at rapporten følges opp med mer regelmessig og strukturert overvåking av den akademiske friheten i EU, slik vi foreslo i rapporten, opplyser Jungblut.
– I rapporten viser vi at det foregår mange diskusjoner om rammene for akademisk frihet i hvert medlemsland, men at de ofte har ulike fortolkninger av hva som er det «optimale» nivået.
Sett i et globalt perspektiv er situasjonen i EU likevel ok, mener han, til tross for at den akademiske friheten er oppe til diskusjon hele tiden.
Verst i Ungarn
I følge The V-Dem Institute (Varieties of Democracy) ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet I Gøteborg er de fleste EU-landene rangert i den høyeste kategorien.
Men situasjonen i Ungarn og noen andre land er vanskelig. Der har handlingsrommet til akademia blitt innskrenket.
På den andre siden debatteres mulige brudd på den akademiske friheten i nesten alle EU-land. Ungarn er derimot det eneste landet forskerne har funnet reelle brudd i.
Tok friheten som en selvfølge
Jungblut tror at EU-parlamentet har innsett at de tok akademisk frihet i medlemslandene for gitt altfor lenge.
– Erfaringen med Ungarn har advart dem om at de var for optimistiske og at de må være mer på alerten i forhold til hvordan det står til med den akademiske friheten i Europa.
– Samtidig må vi jobbe med å finne en felles forståelse av hva som er det riktige eller optimale nivået, og hvordan vi definerer grensene for akademisk frihet kontra for eksempel ytringsfriheten.
Vanskelig å definere
– Spørsmålet om hva akademisk frihet er bør tilpasses hvert enkelt lands rammebetingelser, samtidig som temaet trenger å være oppe til diskusjon i det offentlige rom hele tiden, understreker han.
Han minner til slutt om at de kun har kartlagt situasjonen for akademisk frihet i EU på oppdrag fra EU-parlamentet, og at de ikke har valgt side i noen av debattene.
– Vi sier ikke at den ene eller andre siden tar feil eller har rett. Det var ikke vår oppgave å vekte argumentene.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra EU-parlamentets vitenskaps- og teknologipanel (STOA). Foruten førsteforfatter Peter Maassen, har Dennis Martinsen, Mari Elken, Jens Jungblut fra ISV og Elisabeth Lackner bidratt.
Les også: