Arrangementet med tittelen «Klimakrisen krever handling: Hva kan samfunnsforskerne bidra med?» gikk av stabelen i Domus Bibliotheca tre dager før starten på FNs klimatoppmøte i Dubai, der forhandlere nå jobber dag og natt for å finne ut hvordan vi kan holde den globale temperaturen godt under 2 grader, helst på 1,5.
Sitter samfunnsforskere med nøkkelen til klimakrisen? Hvordan kan vi gjøre riktige og viktige valg som gir håp for kommende generasjoner? Hva skal til for at stater, grupper og hver og en av oss tar inn alvoret med klimakrisen? Og ikke minst: Hva kan de ulike fagdisiplinene bidra med?
Det var blant de store spørsmålene forskerne fra SV-fakultetet ble utfordret til å innlede om. Elin Lerum Boasson, Karen O`Brien, Åshild Lappegard Hauge, Bård Lahn og Karine Nyborgbidro alle ut fra sine ulike ståsteder.
Under følger noen utvalgte fragmenter fra arrangementet som varte i en halv time.
Mer på banen
Først ute var Elin Lerum Boasson, professor ved Institutt for statsvitenskap og leder forskningsprosjektet ACCELZ, som ser på hva stater kan gjøre for å oppnå null-utslipp. Hun understreket at økonomene var tidlig ute med å bidra til klimaløsninger, men utfordret både økonomene og andre samfunnsvitenskapelige disipliner om å komme mer på banen.
Boasson pekte også på eget fag – statsvitenskap – og på at statsvitere har hatt en tendens til å fortelle hvor «veldig vanskelig» det er å løse klimaproblemene, framfor å komme med forslag, blant annet når politikere har bedt om råd.
- Jeg var veldig glad for at kreftforskerne satte søkelys på løsningene framfor problemene. Der har vi som forsker på klima noe å lære.
- Vi samfunnsvitere kan nok skylde litt på oss selv for at vi ikke har hatt så stor innflytelse på klimaspørsmålet, som vi burde. Vi har vært dårlige til å lansere oss og til å fortelle at vår kunnskap er viktig, sa hun. Boasson trakk blant annet parallellen til da hun selv for noen år siden fikk en kreftdiagnose, som hun er nå kurert for.
- Da ble det naturlig for meg å sammenlikne kreftforskning og klimaforskning. Jeg var veldig glad for at kreftforskerne satte søkelys på løsningene framfor problemene. Der har vi som forsker på klima noe å lære. Det er viktig å forstå klimaproblemet, akkurat som det er viktig å forstå kreftproblemet. Vi må forstå og stille diagnoser for å utvikle løsninger. Vi må være kreative, komme opp med tiltak, teste dem ut og så se hva som faktisk skjer, sa Boasson.
Viktig hvordan vi kommuniserer
- Det er viktig å være bevisst hvordan man kommuniserer om klimaproblemet, sa Karen O`Brien, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Hun har forsket på klimaspørsmål i en årrekke, blant annet på hva hver og en av oss kan bidra med - og har blant annet skrevet boken: «You matter more than you think».
- Jeg tror de færreste av oss liker at andre skal forsøke å forandre oss og fortelle oss hva vi skal gjøre.
O`Brien hadde, som de andre innlederne, mange resonnementer og var innom en rekke temaer; blant annet hva som motiverer oss til å handle eller ikke.
- Mange opplever å bli utsatt for en form for pekefinger-moral konfrontert med klimavalg. Jeg tror de færreste av oss liker at andre skal forsøke å forandre oss og fortelle oss hva vi skal gjøre. Da er det bedre selv å tenke ut mulige løsninger og selv se muligheter til å gjøre gode egne valg. Hvordan vi kommuniserer oss imellom blir veldig viktig – enten det er på systemnivå eller individnivå, sa O`Brien.
Samfunnsgeografen mener at vi må tenke nytt - og at det er viktig for gunstige klimavalg at hver enkelt av oss får en opplevelse av at våre handlinger teller.
Hjelper å engasjere seg
Mange kjenner på en klimaredsel, som er et begrep som gjerne brukes for dem som er sterkt urolige for framtiden på grunn av klimakrisen.
- En viktig oppgave er å finne ut hvordan hver og en av oss kan få lyst til å bli med på en klimadugnad
- Mye psykologisk forskning viser at det som hjelper er å engasjere seg - at klimaengasjement kan demme opp for klimaangst, sa Åshild Lappegard Hauge, som er professor ved Psykologisk institutt med miljøpsykologi som særlig interessefelt. Hun kom i sin innledning tinn på at en del miljøpsykologisk forskning tar utgangspunkt sosiale dilemmaer, ofte kalt «allmenningens tragedier».
- Enkelt fortalt kan det ha seg slik at enkeltpersoner vinner mest på kort sikt ved ikke å ta hensyn til klimakrisen. Men hvis alle tenker sånn, får man jo ikke til endring. En viktig oppgave er å finne ut hvordan hver og en av oss kan få lyst til å bli med på en klimadugnad, som innebærer å gjøre riktige valg sammen med andre, sa Hauge. Hun pekte blant annet på på at felles sosiale normer er viktig for å kunne lykkes med dette.
Ut av komfort-sonen
- Samfunnsvitere framholder ofte at det trengs mer samfunnsvitenskapelig forskning på klima og så synes de at de har gjort jobben sin med det, sa Bård Lahn, som sosiolog og postdoktor ved TIK, Senter for teknologi, innovasjon og kultur. Han har forsket på olje, ressursforvaltning og klimapolitikk og satt nylig i sekretariatet for en norsk offentlig utredning fra klimautvalget.
- Vi kan ikke regne med å forske oss fram til en omforent løsning som politikerne kan akseptere
I arbeidet med å lage NOU-en ønsket utvalget å trekke på et bredere kunnskapsgrunnlag og gikk derfor bredt utover den naturvitenskapelige og økonomiske kunnskapen, som ofte har dominert i utformingen av norsk klimapolitikk. Mange samfunnsvitere ble invitert inn.
Klimautvalget skulle gi råd til politikerne og hvordan klimapolitikken bør organiseres og utformes.
- Økonomene utmerket seg med konkrete svar, mens samfunnsvitere fra de andre disiplinene ofte ble lite konkrete. Man må kanskje tørre å gå litt lenger enn man er komfortabel med i å gi råd ut fra den fagdisiplinen man representerer og den kunnskapen man sitter på. Dette til tross for at det ikke finnes ti år med empiri på hvordan det aktuelle tiltaket virker, sa Lahn.
- Dersom vi tar på alvor at klimaendringene er et samfunnsproblem, og ikke bare et naturvitenskaplig problem, så kan vi ikke regne med å forske oss fram til en omforent løsning som politikerne kan akseptere. Det betyr kanskje at vi er nødt til å tydeliggjøre hvor ulike fagperspektiver kommer til ulike konklusjoner, og bidra til å sette litt fart i debatten. Det er bedre enn å vente på at vi skal forske oss fram til en konsensus om hva som er best i alle sammenhenger, sa sosiologen.
Ble lenge ikke publisert i prestisjefylte tidsskrifter
Karine Nyborg er professor ved Økonomisk institutt og opptatt av miljøøkonomi, økonomisk analyse og av sosiale og moralske normer og av adferdsøkomomi. Hun har jobbet med miljøøkonomi i over tretti år.
- Noe av det viktigste vi økonomer kan gjøre er å lage gode analyser om hva vi tror kommer til å skje under gitte betingelser
- Det har i mange år vært en stor gruppe med økonomer som jobber aktivt med klimaspørsmål, blant annet med normer og med spillteoretiske spørsmål. Etter mitt skjønn har det likevel vært et hovedproblem at særlig amerikanske redaktører i de store, toneangivende generelle tidsskriftene har betraktet miljøspørsmål som nisjestoff. Når vi har sendt artikler dit, har det bare blitt avslått på grunnlag av at de ikke var generelle nok, sa Nyborg, og fortalte at hun og mange andre miljø-økonomer har publisert i andre kanaler, inntil for fem- sju år siden..
- Da begynte det å endre seg litt, ikke minst anført av min kollega Bård Harstad, som er en av de svært få i hele verden som faktisk får inn artiklene sine i de generelle topptidsskriftene.
Nyborg understreket at det hun mener er det mest interessante økonomer har å bidra med i klimaforskningen ikke er det normative; som hvor høy CO2-skatten bør være.
- Noe av det viktigste vi økonomer kan gjøre er å lage gode analyser om hva vi tror kommer til å skje under gitte betingelser; for eksempel hva som må til for at vi skal kunne få endringer i samfunnet, som innebærer at vi koordinerer oss på helt andre måter enn før - og likevel har det bra. Vi kan også lage analyser om hva som må til for at vi skal endre sosiale normer, eller hva som må til for at vi skal få til internasjonale klimaavtaler, sa Nyborg.
Må samarbeide mer
Det trengs både statsvitere, økonomer, psykologer, samfunnsgeografer, sosiologer og antropologer med flere for å bidra til å løse klimakrisen, var panelet enige om. De var også enighet om at klimaspørsmålet er for viktig til å overlate til naturvitere – og om at det vil være viktig å jobbe på tvers av samfunnsvitenskapelige fag for å bidra til mulige løsninger framover.
Les også: Har mye å lære av kvinneklampen for å nå klimamålene
