– Først og fremst er det veldig hyggelig at andre enn oss selv ser verdien av forskningsresultatene våre, og at vi nå får litt midler til å tilby korttidskontrakter til helt sentrale medarbeidere, sier Espeseth, som gleder seg til å sparke i gang prosjektet.
– Det skal bli spennende å jobbe videre sammen med SPARK, mentorene og de andre deltakerne i programmet.
Kristin Asdal, som til daglig er senterleder på TIK, er også glad for utsiktene prosjektmidlene gir.
– Da jeg fikk vite om tildelingen tenkte jeg at nå får vi en god mulighet til å teste ut metoden vi har utviklet for en praksisorientert dokumentanalyse på brukere utenfor akademia, samt utforske videre betydningen av dokumentarbeid i og for demokratiet, sier hun.
– Dokumenter er det jeg kaller for demokratiets små verktøy, en underskattet og lite utforsket side av demokrati i praksis.
– Men jeg tenkte også at dette kan være en måte å lære om og utvikle videre hva samfunnsinnovasjon kan være, og kanskje utfordre litt hvordan vi skal forstå det, legger hun til.
Dokumentenes verdi
Prosjektet hun skal lede heter DOKUPRAX og handler om dokumentarbeidets betydning for demokratisk praksis. Prosjektet bygger på en praksisorientert metode hun har utviklet sammen med Hilde Reinertsen i to nylig publiserte metodebøker utgitt på SAGE Research Methods og Cappelen Damm.
– Kort fortalt dreier det seg om å undersøke hvordan dokumenter er en helt essensiell del av samfunnets infrastruktur, hvordan dokumenter binder oss som enkeltindivider til samfunnet, muliggjør handling, gjør saksarbeid, kan både skape og bryte ned tillit osv., forteller hun.
Et viktig mål for prosjektet, ifølge TIKs senterleder, er å invitere inn dokumentarbeidere og teste ut om metoden både kan oppøve demokratiforståelse og kanskje utvikles til å bli bedre i møte med dem som har dokumentarbeid som sitt daglige virke.
– Byråkrater, for eksempel, er jo i stor grad dokumentarbeidere. Tenk på Max Weber, den tyske sosiologens utsagn om at det moderne kontoret er komponert av dokumenter.
– At dokumentarbeid nå i mye større grad foregår digitalt endrer ikke på at det er dokumentarbeid, understreker Asdal.
Hun peker på at digitaliseringen i det offentlige antagelig endrer viktige sider ved demokratiets virkemåter og arbeidshverdagene til byråkratene.
– Men også til organisasjoner, journalister og andre som er det vi kanskje kan kalle dokumentavhengige.
Psykologiske KI-modeller
Thomas Espeseths prosjekt, Utilizing AI to enhance accessibility and memorability in communication, skal på sin side bruke KI, for å forbedre kommunikasjon og tilgjengelighet.
– KI-modellene skal trenes opp på empiriske funn fra psykologisk forskning, forklarer han.
Ifølge Espeseth er målet å utvikle KI-drevne verktøy som vil gi brukerne mulighet til å bearbeide bilder og tekst på en måte som vil fremme bedre kommunikasjon, bedre beslutningstaking og bedre læring.
– Verktøyene vil gjøres tilgjengelige og vi legger opp til samarbeid med utdanningsinstitusjoner og andre offentlige og private partnere, sier han.
Toårig varighet
Prosjektene som støttes av SPARK Samfunnsinnovasjon tas opp for to år. De får mentorer og eventuelt koordinatorer, forplikter seg til en milepælsplan og mottar opptil 400 000,- per år, i henhold til UiOs nettsider.
Espeseth nevner at midlene vil gå til videreutvikling av KI-modellene, mens for Asdals del inngår DOKUPRAX-prosjektet i en bredere og langvarig publiseringsvirksomhet og forskningsinteresse om demokrati og dokumenter.
– Dermed kan en relativt liten tildeling utnyttes lettere og jeg tror vi kan få mye ut av det, sier hun.
– Vi skal utvikle gode kurs for aktører utenfor akademia, lære av dokumentarbeidere og klare å trekke dette inn igjen i vår egen undervisning.
– Jeg håper også helt konkret å bidra til at Hilde Reinertsen og jeg både kan teste ut og utvikle metoden videre, avslutter Asdal.
Les om alle de fire nye prosjektene som fikk støtte av SPARK Samfunninnovasjon.