– Jeg må jo si at man noen ganger blir litt overveldet, når man ser hvordan det har skjedd.
Det sier PROMENTAS nye leder, Tilmann von Soest, som også blir ny avdelingsleder på Psykologisk institutt (PSI). Han har vært med som nestleder fra starten og er en av grunnleggerne av senteret, som blir instituttets sjette avdeling.
Bottom-Up
Mange ting har bidratt til PROMENTAs suksess, men én viktig grunn som han trekker frem er at initiativet kom nedenfra.
– Vi var en gjeng forskere som hadde lyst til å gjøre noe sammen. Vi kjente hverandre fra før av, syntes det var gøy å jobbe sammen og så en mulighet til å bygge opp et miljø og et senter, forteller han.
– Det betød at alle måtte gi litt av sin innsats, være innstilt på å dra lasset sammen og faktisk ha en visjon om at vi kunne få det til sammen.
Gjengen, som von Soest henviser til, er forskere fra PSI, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), Folkehelseinstituttet, Sunne kommuner og OsloMet.
Senter for folkehelse
De søkte på en utlysning innenfor Folkehelseprogrammet til Forskningsrådet (NFR). Bevilgningen skulle gå til å etablere et senter.
– Et slags folkehelsesenter med fokus på psykisk helse og livskvalitet. Vi søkte og fikk, i tillegg til to andre miljøer i Norge, penger til å etablere et slikt senter, sier han.
Senteret ble et spleiselag mellom NFR, som bladde opp 50 millioner, og deltagerinstitusjonene, som skjøt sammen 50 millioner til potten. Til sammen la alle aktørene 100 millioner kroner på bordet, for å etablere senteret.
– Plutselig hadde vi et godt grunnlag for å bygge opp noe sammen.
Kollektiv innsats ga suksess
Den store grunnbevilgningen gjorde det mulig for dem å sette i gang noen felles aktiviteter, for eksempel å arrangere store konferanser, samt sette i gang prosjekter og studier på tvers av alt de vanligvis gjorde.
– Det tror jeg har vært veldig viktig og har bidratt til en god fellesskapsfølelse og en entusiasme for samarbeid på tvers av fagfelt, legger han til.
Han peker også på støtten fra Psykologisk institutt, som har lagt ned en solid innsats fra støtteapparatet i administrasjonen for å få dette til.
Faktaboks:
Promenta har siden oppstarten i 2019:
-
Vokst fra 6 til 60 ansatte
-
Publisert mer enn 400 forskningsartikler i vitenskapelige tidsskrifter
-
Sikret ekstern finansiering fra 17 nye større bevilgninger
Forskningsadministrasjonen har også trått til under søknadsskriving til eksterne finansieringskilder i inn- og utland, ifølge von Soest. Noe som har gitt god avkastning.
– Vi har fått inn ekstern finansiering for prosjekter på senteret som er mye større enn grunnbevilgningen på 100 millioner. Det medvirker til at vi har vokst såpass mye som vi har gjort.
Bærekraftig senter
Mer enn 200 millioner kroner har forskere ved PROMENTA innkassert i forskjellige store og små prosjekter etter etableringen. Von Soest nevner blant annet NFR, Det europeiske forskningsrådet (ERC), Bufdir og DAM-stiftelsen.
– Jeg tror at NFR ønsket å opprette bærekraftige sentre med bevilgningen fra Folkehelseprogrammet. At den fører til forskning som ikke bare avsluttes med en gang grunnfinansieringen er over, men at det er noe som varer, understreker han.
– Det gledelige er at akkurat det ser ut til å skje med PROMENTA. Nå blir vi en ny avdeling på instituttet og det muliggjør mer langsiktige planer for hvordan vi skal utvikle oss videre, selv etter at grunnfinansieringen går tom mot slutten av 2025, avslutter den nye avdelingslederen på Psykologisk institutt.
