Scroll for English version
- Hvilket undervisningsopplegg vil du trekke frem for kollegene dine ved fakultetet akkurat nå?
- Det er mitt første år ved UiO og jeg underviser for tiden i emnet Avanserte metoder i kurset antropologi for masterstudenter.
- Det er et fantastisk kurs å undervise i, fordi å lære om metodikk betyr å tenke gjennom hva du vil undersøke og hvorfor du har valgt et gitt emne.
- Det handler også om å reflektere over hvor og med hvem du forventer å jobbe, og det inkluderer å tenke på hvilke typer teoretiske samtaler du vil bli med på når du gjennomfører forskningen. Metodekurset gir dermed rom for utforskning og eksperimentering, men også for streng design og viktige etiske samtaler.
- Hvem samarbeider du med?
- Metodekurset er utformet parallelt med et kurs i avansert antropologisk teori (ANTH4010) og et akademisk skrive- og prosjektutviklingskurs (ANTH4020). Disse blir undervist av to av kollegene mine, henholdsvis Karin Ahlberg og Arnd Schneider. Selv om vi alle underviser i hvert vårt kurs har vi et svært flytende samarbeid, der vi prøver å få studentene til å bygge MA-forskningsprosjektet sitt basert på samtaler som skjer på tvers av klassene våre.
- Det har vært en svært berikende opplevelse for meg å utveksle ideer med disse kollegene og reflektere sammen rundt hvordan vi best kan hjelpe studentene. Vi håper det fungerer for studentene også!
- Hva mener du er de tre viktigste faktorene for å skape god undervisning i faget?
- Nysgjerrighet : Studenter (og lærere) lærer best når vi har en oppriktig nysgjerrighet rundt et emne. Jeg prøver å lære studentene å finne forskningstemaer som de er genuint interessert i, og å tenke på disse på nye måter. Å snu "opp-ned" på ideene og se hva de finner ut som de ikke visste tidligere.
Etisk forpliktelse : I dette kurset designer studentene prosjekter som det skal forskes på bokstavelig talt rundt om i hele verden, ofte blant samfunn med urfolk eller sårbare grupper (for eksempel flyktninger eller irregulære migranter). En etisk forpliktelse krever en langvarig refleksjon rundt rollen vi har som forskere, fagets historie, våre egne synspunkter og selvfølgelig samfunnene vi ønsker å jobbe sammen med. Jeg lærer hovedsakelig studentene å stille gode spørsmål, og da mener jeg spørsmål som er begrunnet i kritiske lesning, informert av ulike teoretiske perspektiver, inkludert feministiske og dekoloniale tilnærminger til kunnskapsskaping, samt spørsmål utviklet i et rom med informert ydmykhet.
Åpenhet for nye ideer :Jeg inviterer studentene til å nærme seg kunnskap med et åpent sinn som gjør at de kan nærme seg presserende spørsmål i våre moderne samfunn på fornyede og uventede måter. Innen antropologi må vi være åpne for å se verden fra andres synspunkt, og dette endrer ofte måten vi forstår den også, men å endre synet på verden krever stort mot. Jeg prøver å lære studentene å være åpne for den muligheten.
- Hvis du skulle gi ett råd til de som er nye lærere hos oss, hva ville det være?
- Som nybegynner prøver jeg selv å omfavne ideen om klasserommet som et rom for eksperimentering.
- På bare tre uker har jeg lært mye av studentene mine, fra deres håpefulle utsikter inn i fremtiden, og fra deres ønske om å gjøre noe godt i verden.
- Vi jobber også med ulike kreative prosjekter som inviterer studentene til å tenke "utenfor boksen" av skrevet tekst og eksperimentere med andre medier for kommunikasjon og refleksjon. Vi planlegger å ha en utstilling for å presentere de avsluttende prosjektene våre. Studentene har allerede kommet med utrolig geniale ideer, men jeg vil ikke ødelegge overraskelsen, følg med og sjekk oss ut på slutten av semesteret .
Interview in English
Which teaching program would you like to highlight to your colleagues at the faculty right now?
- It is my first year at UiO and I’m currently teaching the Advanced Methods in Anthropology course for MA students.
It’s a fantastic course to teach because learning about methodology means thinking through what you want to research and why you’ve chosen a given topic.
It is also about reflecting where and with who you expect to work, and it includes thinking about what kinds of theoretical conversations you want to join when carrying out your research. Thus, the methods course is a space of exploration and experimentation but also of rigorous design and key ethical conversations.
Who do you collaborate with?
- The Methods course is designed in parallel with an Advanced Anthropological Theory course (ANTH4010) and an Academic Writing and Project Development course (ANTH4020). These are taught by my two colleagues, Karin Ahlberg and Arnd Schneider respectively. Even though we each teach our respective course, we have a very fluid collaboration where we try that students build their MA research project based on conversations happening across our classes.
It’s been a very enriching experience for me to bounce ideas with these colleagues and reflect together how best to serve students. We hope it’s working for students too!
- What do you think are the three most important factors for achieving good teaching within the subject?
Curiosity – students (and teachers) learn best when there’s an honest curiosity about a subject. I try to teach my students to seek topics of research that they are genuinely interested in and to think about them in renewed ways. To put their ideas “up-side-down” and see what they find that they did not know before.
Ethical commitment – in this course students design projects to be researched literally around the world, often with Indigenous communities or vulnerable groups (such a refugees or irregular migrants). An ethical commitment requires a prolonged reflection on our role as researchers, on the history of our discipline, on our own points of view, and of course about the communities with whom we want to work. I mainly teach students to ask good questions by which I mean questions informed by critical readings, informed by different theoretical perspectives including feminist and decolonial approaches to knowledge making, and questions developed in a space of informed humility.
Openness to new ideas – I invite students to approach knowledge with an open mind that will allow them to approach pressing issues of our contemporary societies in renewed and unexpected ways. In Anthropology we must be open to seeing the world from someone else’s point of view and this very often changes the way we understand it too, but to change one’s worldview takes great courage. I try to teach students to be open to that possibility.
If you were to give one piece of advice to those who are new teachers with us, what would it be?
- As a newbie myself, I try to embrace the idea of the classroom as a space of experimentation.
In only three weeks I have learned a great deal from my students, from their hopeful outlooks into our futures, and from their desire to do good in the world.
We’re also working on various creative projects that invite students to think ‘outside the box’ of written text and experiment with other medium of communication and reflection. We plan to have an exhibit to present our final projects. Students have already come up with incredible ingenious ideas but I don’t want to spoil the surprise, stay tuned and check us out at the end of the term!