- Hvilket undervisningsopplegg har du lyst til å framheve for dine kolleger på fakultetet akkurat nå?
Akkurat nå vil jeg fremheve våre to emner i Geografiske Informasjonsystemer (GIS) hvor studentene lærer å samle inn, bearbeide, analysere og presentere geografiske data. Mengden data i samfunnet øker eksponentielt, og det samme gjelder for geografiske data. Omtrent alt skjer eller eksisterer et sted, og da må vi har egne verktøy for å forstå disse romlige prosessene, sammenhengene og mobilitet, altså der det skjer, og hvorfor. I Samfunnsgeografi underviser vi emnene «SGO1910 – Introduction to Geographical Inforamtion Systems (GIS)» på bachelor og et helt nytt emne: «HGO4941 – Advanced Spatial Data Analysis» på master. Metodeundervisning kan bli svært oppskriftsbasert. Derfor forsøker vi nye undervisningsformer som vi har lånt fra programmeringsundervisning, hvor studentene må reflektere mer over hva de gjør, og evaluere resultatet i større grad, som forhåpentligvis gir et større læringsutbytte.
Bacheloremnet vårt i GIS gikk i fjor høst for første gang som obligatorisk emne 1. semester, og det var en spennende og noe bratt introduksjon for nye studenter. De nesten 90 studentene tok utfordringen på strak arm og produserte noen veldig spennende gruppeoppgaver hvor de anvendte GIS som verktøy for å forstå verden, som for eksempel dekning av offentlig transport i Europeisk storbyer, tilgang til mental helse behandling, tilfluktsrom, hvor småbarnsfamilier flytter i Oslo, og hvor nye skoler bør etableres i Oslo. Ellers er vi opptatt av hvordan KI benyttes innenfor GIS, særlig i forhold til klassifisering av satellittbilder, prediksjon, samt digitalisering av kart.
- Hvem samarbeider du med?
Jeg samarbeider med andre forelesere i fagene, som Michael James Frith og Iselin Hewitt, i tillegg til undervisningsledelsen. GIS-fagene er veldig arbeidsrelevant, og vi ser at mange studenter fra Samfunnsgeografi ender opp med jobb hvor denne kunnskapen kommer til anvendelse.
Vi samarbeider derfor også med Geodata AS som bistår med innspill om nye verktøy og muligheter, samt har invitert de til å holde en bedriftspresentasjon for studentene for å vise hvilke karrieremuligheter som finnes innenfor GIS.
SGO1910 er del av 40-gruppen «Datavitenskap for samfunnsvitere (40-DATAVIT)» som er et samarbeid mellom Sosiologi, Samfunnsgeografi og Statsvitenskap, og det følger samarbeid og diskusjoner på tvers av instituttet og fagretninger.
- Hvilke, mener du, er de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning innenfor faget?
At vi som forelesere kan vise hvorfor det studentene lærer er viktig. Hva er motivasjonen og relevansen? Metodefag kan ofte bli tekniske og instrumentelle, og det er viktig å koble metodeverktøy med eksempler fra forskningen og virkeligheten. For å unngå at studentene kun følger oppskrifter, må de vise at de har en dypere forståelse for de verktøy og metodene de benytter. Derfor legger vi opp i større grad til at studentene må reflektere over hva de gjør gjennom å svare på spørsmål underveis, og lese dokumentasjonen. Vi har mange studenter i datasalene samtidig, og det kan være noe ventetid om de står fast. Studenter som hjelper hverandre og diskuterer underveis får et større læringsutbytte, og vi oppfordrer til student-student interaksjon og samarbeid.
- Hvis du skulle gi ett råd til nye undervisere ved SV-fakultetet, hva ville det være?
Finn din egen undervisningsstil! Det er ikke sikkert at det andre gjør er gunstig eller fungerer for deg. Og vær nysgjerrig på alternative undervisningsformer.