- Hvilket av dine undervisningsopplegg har du lyst til å framheve for dine kolleger på fakultetet akkurat nå?
- Jeg er emneansvarlig for SOSANT2000 – Central themes in contemporary anthropology. Formålet med emnet er å gjøre studentene kjent med noen av de store teoretiske spørsmålene innen moderne antropologi.
Mange gruet seg
- Et problem jeg oppdaget i samtale med studentene, var at mange av dem gruet seg til å skulle bruke teorien kreativt i arbeidet med bacheloroppgaven.
Jeg gjennomførte flere fokusgrupper med studenter som nylig hadde tatt kurset, for å finne ut hva som kunne ha forberedt dem bedre. Da oppdaget vi samtidig at de var bekymret for at de fullførte utdannelsen med for lite erfaring med presentasjon og skriving av kortrapporter. Mange av studentene kjente at dette ville være en ulempe når de skulle ut på arbeidsmarkedet.
Vi redesignet emnet for å gjøre noe med disse bekymringene.
Vi innførte korte gruppepresentasjoner i forelesningene som alle studentene måtte holde minst én gang, vi la inn at skriftlige kortrapporter skulle leveres i Canvas, og vi ga dem tilbakemelding på disse i seminarene.
Det viktigste nå er at studentene selv må velge tema. De må velge et tema fra «virkeligheten» – nyheter, film, personlig erfaring, hva som helst, og deretter skrive om det på en måte som viser hvordan vi kan anvende teoriene vi har diskutert.
Disse presentasjonene er obligatoriske, og de utgjør grunnlaget for hva studentene sender inn til vurdering på slutten av semesteret.
Det var litt skepsis fra noen kolleger av typen: "Ja, de aktive studentene som kommer til fokusgruppene kan si at de ønsker mer engasjement, men resten av gruppen er kanskje ikke så ivrig". Men tilbakemeldingene har vært svært positive, og det gir en håndterlig og mindre skremmende introduksjon for å begynne å bruke teori kreativt om eget emne. Noe av det som har kommet opp som følge av dette, har vært utrolig inspirerende. En av mine favoritter er studenten som gjennomførte et intervju med Iphone-Siri om hvorfor «hun» var kvinne. Dette for å gi en virkelig teoretisk avansert refleksjon over hvordan nye teknologiske infrastrukturer kan omforme menneskelige oppfatninger av kjønn.
- Hva konkret er du ute etter å få til med dette opplegget?
- Mange av studentene vil gå videre med masterstudier, men bare et mindretall vil få en akademisk karriere etter det. Derfor er det viktig at emner som dette forbereder dem til å utvikle sine faglige analytiske ferdigheter, i tillegg til ferdigheter som de kan bruke i ikke-akademiske arbeidssammenhenger.
Vi tenker ofte på disse tingene som om de er atskilte eller til og med motsetninger – som om fokus på det ene nødvendigvis fjerner det andre. Men evnen til å presentere komplekse ideer på en kortfattet måte er viktig i mange akademiske sammenhenger.
De viktigste teoretiske begrepene kan ofte være tilsynelatende enkel innsikt som synes åpenbare når de blir eksplisitte. Og selv innen den akademiske verdenen må vi fortsatt holde presentasjoner i komiteer og på styremøter! Derfor var målet å konstruere en undervisnings- og evalueringsstil som oppmuntret til den slags utvikling.
- Hvorfor er det viktig/ spennende?
- Vi lærer bedre når vi ser poenget med det vi blir undervist i. Det er viktig at vi utarbeider læreplaner med tanke på det, i stedet for å tenke at vi sitter på en gullgruve full av uforklarlig kunnskap som studentene skal være takknemlige for at vi gir videre til dem – uten at vi noen gang forteller dem hva det kan brukes til.
- Hvem samarbeider du med?
- Viktigst av alt med studentene selv. De foreslo en rekke undervisningstemaer som jeg ikke hadde tenkt på, og som viste seg å være gode måter å introdusere bredere og viktige begrepsmessige problemer på en måte som ga mening for dem.
Jeg tok imot råd fra kolleger på andre institutter ved fakultetet (spesielt statsvitenskap) som har endret emnedesign og evaluering til å inkludere mer samhandling med studentene.
Jeg kopierte ikke nøyaktig måten de gjorde ting på, siden fagenes natur varierer betydelig, men innsikten og erfaringen deres bidro virkelig til å få en følelse av hva som var mulig og hva som var verdt å jobbe med. Jeg tror denne typen tverrfaglig samtale kan være veldig fruktbar for å skape nye ideer, selv om en opplevelse som fungerer i én sammenheng, ikke alltid er direkte overførbar på tvers av fagene.
Jeg har brukt ganske mye tid på å jobbe med kolleger for å utvide denne typen samarbeid på tvers av pensum. Jeg har presentert utfordringene med å få ting som dette til å fungere, og har hatt en rekke samtaler med kolleger om opplevelsen – det er alltid godt å snakke om hva som fungerer og hva som ikke gjør det, slik at folk ikke alltid trenger å finne opp hjulet på nytt.
- Hva er det mest inspirerende ved å være underviser ved SV-fakultetet, slik du opplever det?
- Det å kaste ideer frem og tilbake med studentene, og å se engasjementet deres når de opplever en ny måte å se verden på. Det er det antropologi og andre samfunnsvitenskapelige fag gjør på sitt beste.
Fra mine egne studier husker jeg spenningen i disse øyeblikkene når du begynner å se verden annerledes, og det er fantastisk å være en del av en prosess som gjenskaper det for nye generasjoner år etter år.
Og det er derfor det er så viktig å legge opp undervisningen på en måte som oppmuntrer til dette så langt som mulig gjennom positiv samhandling, i stedet for at noen som meg bare leser opp ting for dem.
- Hvilke mener du er de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning innenfor ditt fag?
- Studentene må forstå hvorfor det de studerer er viktig. Det er ikke godt nok bare å si - jeg er ekspert på dette, og du må lære det jeg vet.
Både undervisere og studenter må føle seg engasjert i det de gjør. Jeg tror at det å vite hvorfor det betyr noe, er den viktigste forutsetningen for det engasjementet.
Og så må du strukturere undervisningen på en måte som betyr at begge parter er engasjerte og aktive. Jeg tror at hvis vi bare leser opp for studentene i 10 uker og gir dem eksamen på slutten, så vil vi ikke alltid få de beste resultatene.
- Hvis du skulle gi ett råd til de som er nye undervisere hos oss, hva ville det være?
- Husk alltid å starte der studentene faktisk er, og ikke der du vil at de skal være. Jeg har vært på utallige forelesninger der foreleseren er opptatt av å stappe mest mulig av sin ekspertkunnskap inn i de 45 minuttene, men det viktigste argumentet som vil gjøre det mulig for studentene å forstå disse detaljene, ligger skjult blant alle de andre.
Hva er viktigst?
Det vil alltid være tusen ting du vil ta med, men det handler ofte om å tenke på hva som er den viktigste koblingen som vil gjøre dem i stand til å ta neste steg på egen hånd. Og når det er mulig bør du involvere dem – i planleggingen av et emne før du underviser, eller i diskusjoner mens du underviser.
Hvis poenget du vil få frem virkelig er så viktig, så er sjansen stor for at en diskusjon om temaet vil føre i riktig retning.
Det ville aldri ha falt meg inn å holde en hel forelesning om «kulturell appropriasjon» for eksempel, men alle i hver eneste fokusgruppe foreslo det. Det var tydeligvis viktig for dem– og det viste seg å være et perfekt utgangspunkt for en rekke virkelig store og sentrale diskusjoner om kultur, identitet og egenskaper.
Vi er kanskje eksperter på det vi tror studentene bør vite, men de er eksperter på hva de allerede vet, og hvis vi lytter til dem litt i begynnelsen for å forstå det, så blir det lettere, og ikke vanskeligere, å få dem dit vi vil at de skal være.
- Which of your teaching programmes would you like to call special attention to with your Faculty colleagues right now?
- I’m course convenor for Sosant 2000 - Central Themes in Contemporary Anthropology. The purpose of the course is to familiarise students with some of the major theoretical questions in contemporary anthropology. A problem that I found talking to students was that many of them as they were daunted by having to use theory creatively on their own topics in the Bachelor Essay. I ran a series of focus groups with students who had recently taken the course to find out what could have prepared them better. In the course of doing this, we also discovered that they were concerned that they left the degree programme with very little practice in presentation and short-report writing skills. Many of them felt that this would be a drawback when entering the labour market. We redesigned the course to address these concerns. We introduced short group presentations into the lectures that each student had to do at least once , we brought in short written reports to be submitted on canvas, and we give them feedback on those in the seminars. The key thing was that the students themselves set the topics – they have to pick a topic from ‘real life’ – news, film, personal experience, whatever and then write about it in a way that shows how we can apply the theories we’ve discussed to it. Those presentations are compulsory and we then made them the basis for what they submit for assessment at the end of the semester. There was a bit of scepticism from some colleagues – yes the active students who come to focus groups might say that they want more engagement, but the rest of the group might not be so keen. But the feedback has been very positive and it provides a manageable and less daunting introduction to begin to use theory creatively on your own topic. Some of what they have come up with as a result has been incredibly inspiring – one of my favourites was the student who conducted an interview with Siri about why ‘she’ was female to provide a really theoretically sophisticated reflection on how new technological infrastructures might reshape human perceptions of gender.
- What do you specifically want to achieve with this programme?
- Most students are going to go onto postgraduate studies at the MA but only a minority will go on to academic careers after that. Therefore it’s important that courses such as this prepare them developing their academic analytic skills and also skills that they can use in non-academic work contexts. We often think about these things as if they are separate or even opposed; as if focusing on one necessarily takes away from the other. But the ability to present complex ideas in a concise manner is important in many academic contexts. The most important theories concepts can often be seemingly simple insights that appear obvious once they are made explicit. And even in academic life we still have to present at committees and board meetings! Therefore, the aim was to construct a teaching and evaluation style that encouraged that kind of development.
- Why is it important/ exciting?
- We learn better when we see the point of what we’re being taught. It’s important that we design curricula with that in mind rather than assuming that we have some precious jewel or heirloom made up of obscure knowledge that students are supposed to be grateful that we pass on to them without us ever telling them what it’s for.
- Who are you working with?
- Most importantly with the students themselves. They suggested a number of topics for teaching that I wouldn’t have thought of but that turned out to be excellent ways of introducing wider and important conceptual issues in a way that made sense to them. I took advice from colleagues in other departments in the faculty (particularly Political Science) who have changed their course design and evaluation to include more student interaction. I didn’t copy exactly the way they did things as the nature of the disciplines differ significantly but the insights and experience that they had really helped to get a sense of what was possible and what was worth working with. I think this kind of cross-disciplinary conversation can be really fruitful in sparking new ideas even if an experience that worked in one context isn’t always directly translatable across disciplinary boundaries. I’ve spent quite a bit of time working with colleagues to expand this kind of way of working across the syllabus. I’ve presented on the challenges of making things like this work and have had a number of conversations with colleagues about the experience – it’s always good to share what works and what doesn’t so people don’t always need to reinvent the wheel.
- What do you experience as being the most inspiring about teaching in the Faculty of Social Sciences?
- Knocking ideas back and forth with students and seeing the excitement when they grasp a new way of seeing the world. That’s what anthropology and other social sciences do at their best. I remember the excitement of those moments when you start to see the world differently from my own studies and it’s a wonderful thing to be part of a process that recreates that for a new generation every year. And it’s why it’s so important to design our teaching in a way that encourages that as far possible through positive interaction rather than having someone like me simply read stuff at them!
- Which do you think are the three most important factors in achieving good teaching in your subject?
- Students need to understand why what they are studying is important. It’s not good enough to just say – I’m an expert in this and you need to learn what I know. Both teachers and students need to feel engaged in what they are doing. I think that knowing why it matters is the most important precondition for that engagement. And then you need to structure the learning in a manner that means that both parties remain engaged and active. I think if we just read at them for 10 weeks and set them an exam at the end then we won’t always get the best results.
- If you were to give one piece of advice to our new teachers, what would it be?
- Always remember to start from where your students are at rather than where you want them to be. I’ve seen so many lectures where the lecturer is keen to cram as much of their expert knowledge into the 45 minutes as possible but the key argument that will enable students to grasp those details is buried amongst them. There’s always 101 things you might want to get across but it’s often a question of thinking about what’s the key link in the chain of ideas that will enable them to take the next step for themselves. And when possible, involve them – in planning a course before you teach, or in discussion while you teach. If the point you want to get across really is that important then the odds are any god discussion on the topic will lead in that direction. It would never have occurred to me to teach a whole lecture on ‘cultural appropriation’ for example, but every member of every focus group suggested it. It clearly mattered to them as a demographic – and it turned out to be the ideal entry point to a number of really big and central discussions concerning culture, identity and property. We might be the experts in what we think students should know but they’re the experts in what they already know and if we listen to them a little bit at the start in order to understand that, then it’s easier, not harder, to get them to where we want them to be.