- Hvilket undervisningsopplegg har du lyst til å framheve for dine kolleger på fakultetet akkurat nå?
Jeg er nettopp ferdig med et nytt semester av Monetary Policy (ECON4325). Faget et todelt. I første del presenterer jeg teorien rundt pengepolitikk og pengepolitiske modeller. I andre del har Birger Vikøren, som tidligere var stabsdirektør og direktør for pengepolitiske avdeling i Norges Bank, om pengepolitikk i praksis. Her er jeg ikke akkurat upartisk, men jeg tror faget er det beste du kan ta hvis du er interessert i å forstå hvordan pengepolitikken utformes i Norge.
Det jeg liker aller best er at jeg kan bruke teorien til å forstå mye av det som har skjedd de siste par årene. I forelesning 7 tar jeg for eksempel utgangspunkt i et ganske enkelt rammeverk som jeg deretter endrer på for å ta hensyn til diverse diskusjoner og synspunkter som har vært sentrale i debatten de siste par årene, og så ser vi hvordan dette påvirker utformingen av pengepolitikken.
Jeg syntes det er en veldig fin måte å illustrere hva som egentlig er viktig for utformingen av pengepolitikken, og hva som ikke er det.
- Hvem samarbeider du med?
Jeg samarbeider med andre forelesere i fagene, Birger Vikøren og Karl Harmenberg, og seminarlærerne i fagene.
- Hvilke, mener du, er de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning innenfor faget?
-
Faget må motiveres. Faget samfunnsøkonomi har i lengre tid blitt kritisert for overdreven bruk av matematiske modeller. Dette har til en viss grad vært berettiget fordi faget kan fremstå for studentene som en samling usammenhengende modeller. Som en som mener disse modellene ikke bare er nyttige, men helt nødvendige, har det vært viktig for meg å adressere denne kritikken direkte ved å bruke lengre tid på å diskutere modellers rolle i faget – før vi i det hele tatt introduserer modellene. Det betyr at det er viktig å bruke modellen aktivt ved å tilpasse dem for å diskutere aktuelle problemstillinger. Og det betyr også at man kan bruke tid på noen aktuelle diskusjoner der fraværet av modeller, og derfor tydeliggjøring av argumentene, er helt fraværende, for eksempel diskusjonen om grådighetsinflasjon.
-
Gjør det aktuelt. Samfunnsøkonomi er en samfunnsvitenskap og det finnes alltid eksempler som kan gjøre den aktuelle teorien eller framstillingen aktuell. Et eksempel er når vi diskuterer et sentralt men abstrakt konsept som substitusjonselastisiteter i produksjon. I Tyskland var det gjennom 2022 mye diskusjon om hva konsekvensene av å stoppe gassimport fra Russland ville innebære for Tysklands produksjon. Det er et perfekt eksempel på å tydeliggjøre hvordan en konklusjon hviler på en implisitt antakelse om substitusjonselastisiteter. For eksempel ble det argumentert for at det å kutte gassimporten ville sende Tyskland inn i en dyp resesjon. Men dette argumentet beror seg på at det ikke fantes noen substitusjonsmuligheter. Hvis det derimot finnes noen substitusjonsmuligheter, om enn veldig små, blir effekten mye mindre – noe den viste seg å bli.
-
Bry seg om studentene. Du må bry deg om studentene. Undervisning er kommunikasjon og avhenger av et tillitsforhold mellom foreleser og studenter. Hvis du ikke bryr deg synes det.
- Hvis du skulle gi ett råd til nye undervisere ved SV-fakultetet, hva ville det være?
Du må ta din plass og gjøre det på din måte. For meg er det helt umulig å overta et opplegg fra en tidligere foreleser uten å endre dette markant, rett og slett fordi jeg må fortelle det på min måte. Men dette har jeg lært etter hvert. I starten er det lov å tilpasse gradvis.