- Hvilket av deres undervisningsopplegg har dere lyst til å framheve for dine kolleger på fakultetet akkurat nå?
- I 2017 startet arbeidet med de nye Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS). Her var det flere endringer Psykologisk institutt måtte gjøre for å oppfylle retningslinjene. En av disse omhandler undervisning om samiske rettigheter og samiske helseperspektiver. For eksempel spesifiserer RETHOS for psykologutdannelsen at kandidaten skal ha «kunnskap om, og forståelse for, samers rettigheter og samenes status som urfolk.»
- Undervisning om samiske rettigheter og helseperspektiver lå ikke inne i profesjonsløpet vårt fra før av, og det var på høy tid vi fikk dette inn på programmet. Vi to fikk oppgaven med å få dette på plass.
- Ingen av oss har selv samisk bakgrunn, så det var vesentlig for oss å innhente ekspertkunnskap. Underveis i prosessen har vi hatt møter med Sametinget, Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester for den samiske befolkningen i Finnmark (USHT samisk), Den samiske høyskolen og Universitetet i Tromsø. Vi har også vært i Karasjok og Kautokeino for å ha møter for å få bedre forståelse for og kunnskap om disse perspektivene.
- Det har vært flere viktige aspekter å ta hensyn til i denne prosessen. For det første måtte undervisningen om samiske helseperspektiver inkluderes i kjernefag «på langs» gjennom profesjonsprogrammet. Vi ønsket å unngå at undervisningen ble organisert som et tillegg til den eksisterende undervisningen, en «samisk dag» eller lignende, men snarere bli innlemmet i sentrale ferdighets- og kompetansemål i ulike emner underveis i studiet. Studentene må få sosialiseres inn i tematikken, og gjøres relevant på ulike steder i deres undervisningsløp.
- Videre var det viktig å balansere ut spesifikke samiske perspektiver og kulturelle elementer, samtidig som dette ikke må eksotifiseres eller essensialiseres. Mange i den samiske befolkningen som går til psykolog eller søker psykisk helsehjelp opplever å måtte gi et «innføringskurs» i hva det er å være same, noe som er lite hjelpsomt for begge parter. Det er viktig at psykologer har kompetanse om samiske perspektiver, kultur og bakgrunn, om fornorskningspolitikken og sentrale dilemmaer i dagens samfunn, slik at det vil være mulig for pasientene å velge seg ut eller inn i hvordan de eventuelt relaterer seg til disse perspektivene.
- Studentene må lære seg om det samiske, da vi er et land tuftet på to folk.
- Samtidig har det vært nyttig at det å lære spesifikt om det samiske også kan gi et grunnlag for å forstå andre minoriteter i neste omgang. Lærer du om de ulike foreldreskapspraksisene i samisk kultur, og om slektskap som arter seg noe ulikt «majoritetskulturen», så kan dette også åpne døren for forståelse for andre gruppers praksiser, og ikke minst bidra til en bevisstgjøring om hvordan majoritetskulturens praksiser i mange sammenhenger blir tatt for gitt.
- Vi har lagt opp et løp som nå består av 5 forelesninger om samiske helseperspektiver, spredd ut i løpet til studentene. Tematikken omhandler samiske rettigheter, minoritets og majoritetsdynamikk knyttet til samiske helseperspektiver, samiske perspektiver på helse og sykdom, samiske slektskaps og familiebånd, og etikk og arbeid som psykolog knyttet til samiske helseperspektiver.
- I tillegg har vi, gjennom et fint samarbeid med Universitetet i Tromsø, produsert en rekke undervisningsvideoer som vi kan bruke som støttemateriale i undervisningen, for å få studentene enda dypere inn i tematikken. Samiske fagfolk og forskere har stilt opp i disse videoene. Dette er blant annet videoer om fornorskningsprosessen, om samiske rettigheter, og om diskriminering av samer i dag.
- Hvem samarbeider dere med?
- Vi er veldig takknemlige for de rause og fine møtene vi har hatt med et bredt spekter av samiske eksperter og fagfolk som har jobbet lenge med samiske helseperspektiver. De har forklart og diskutert og vist oss bredden, kompleksiteten, det tause og det uttalte i et vidt spekter av ulike samiske perspektiver på mental helse. Vi har vært veldig heldige og har svært gode samarbeidspartnere som nå bidrar på undervisningen av samiske helseperspektiver på Psykologisk institutt. Både NIM og SANKS står for undervisningen hos oss.
- Hvilke mener dere er de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning innenfor faget?
- Undervisningen om samiske rettigheter og helseperspektiver er viktig for studentene. I formidlingen av dette er det vesentlig at studentene får en nærhet til tematikken og en forståelse for betydningen av denne gjennom å høre fra engasjerte, dyktige forelesere som har inngående kjennskap til samisk kultur, rettigheter og helseperspektiver.
- Det er sentralt at undervisningen bygger ferdigheter og trygger studentene på hvordan de senere som psykologer kan gå frem for å møte samiske pasienter på en god måte.
- Det fordrer en aktiv håndtering fra foreleserne, der mulige fremgangsmåter konkretiseres og diskuteres. Sist er det også viktig å skape en forståelse for klinikerens egen rolle som f.eks. norsk psykolog i møte med samiske pasienter. I en situasjon hvor mange i den samiske befolkningen ifølge våre mange samarbeidspartnere, beskriver forhold som fortsatt usynliggjøring av det samiske i storsamfunnet, vansker med å vinne frem i interessekonflikter, diskriminering og manglende kunnskap om historiske overgrep og ringvirkningene av disse, er det viktig at studentene våre evner å bevisstgjøre seg sin egen posisjon for å kunne bygge tillitsfulle relasjoner til samiske pasienter.
- Hvis dere skulle gi ett råd til de som er nye undervisere hos oss, hva ville det være?
- Faglige fellesskap med andre forelesere er veldig viktig. Det er fine forum for å diskutere planer, få innspill og råd, og lufte frustrasjoner eller vansker.
- Lager du et nytt fagopplegg, slik som dette, er det også veldig nyttig og vesentlig å få innspill fra studentene etter hvert i prosessen, for så å eventuelt justere opplegget fortløpende.
- Til slutt, det har vært helt avgjørende for oss at vi har samarbeidet med eksterne fagfolk fra dag en, slik at vi har fått diskutert ulike undervisningsideer, overordnede planer, undervisningsformat osv. med dem, og ikke bare invitert inn eksperter som gjesteforelesere innenfor et oppgitt tema.