-Hvilket av dine undervisningsopplegg har du lyst til å framheve for dine kolleger på fakultetet akkurat nå?
- Først må jeg jo takke for at dere spør meg, når jeg tenker på de spenstige oppleggene flere av mine kollegaer har utviklet på sine områder. Men vi har gjort oss noen nyttige erfaringer knyttet til STV 1400 Offentlig politikk og administrasjon, som jeg gjerne deler. Dette emnet kjørte vi digitalt høsten 2020 og det skal igjen kjøres digitalt høsten 2021 på grunn av Korona-epidemien. Det er et introduksjonsemne, hvor over 400 studenter gikk opp til eksamen høsten 2020. Og her har jeg hatt emneansvar i flere år nå, og har dermed vært spesielt involvert i utviklingen av undervisningsopplegget.
- Hva konkret er du ute etter å få til med dette opplegget?
- Det viktigste er å få studentene interessert i den delen av statsvitenskapen som er vårt hjerte nærmest. Det er ikke bare de som vil bli statsvitere som tar dette emnet, studentene kommer fra flere andre studieretninger ved universitetet. Kanskje derfor blir det spesielt viktig å overbevise om hvor relevant og interessant offentlig politikk og administrasjon er som fagfelt: Hvorfor det er viktig å forstå hvordan politikk blir til.
- Jeg blir jo spesielt entusiastisk når jeg får snakke om kommunal politikk og forvaltning, som er mitt studiefelt. Jeg tenker at eksempler som studentene har mulighet til å kjenne seg igjen i er overmåte viktig – slik at det ikke bare blir snakk om teori og abstrakte begreper.
Så er jo håpet at noe av den entusiasmen vi som undervisere har for faget kan smitte over på studentene, slik at de tar til seg den kunnskapen vi ønsker å gi dem.
- Hvorfor er det viktig/spennende?
- Offentlig politikk er jo spennende per definisjon. Den forferdelige korona-krisen er jo et utrolig godt eksempel. Plutselig har vi alle et forhold til Helsedirektoratet og FHI – og vi anerkjenner at dyktige byråkrater bruker all sin fagkunnskap for best mulig å lose oss gjennom krisen. Og plutselig ser vi alle at måten de norske byråkratene samspiller med regjeringen på, er helt annerledes i Norge enn i Sverige, som vi ellers gjerne sammenlikner oss med. Dette handler om innretningen av styringssystemet i ulike land, og ligger midt i vårt fagfelt.
- Undervisning i offentlig politikk og administrasjon er jo viktig nettopp fordi det gir grunnleggende kunnskap om samfunnet som er nyttig for alle typer av utdannelser og yrkesutøvere. Enten du utdanner deg til psykolog eller lege, til ingeniør eller sosionom, så er det etter min oppfatning grunnleggende å forstå systemet du skal arbeide innenfor. Det gjelder dersom du skal gi gode råd til politisk ledelse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Og det gjelder ikke minst dersom du trakter etter en lederjobb, enten det er i offentlig eller privat virksomhet.
- Hvem samarbeider du med?
- På ISV er det vanlig med to (eller flere) undervisere knyttet til de emnene vi tilbyr, noe jeg liker veldig godt. Det gir variasjon for studentene og mulighet for oss som underviser til diskusjon og refleksjon rundt både innhold og pedagogikk.
På STV1400 har jeg delt undervisningsansvaret de siste årene med min gode kollega Kristoffer Kolltveit. Det er en sann lykke.
Han underviser om statsforvaltningen og det han er opptatt av, og jeg får lov til å kose meg med velferdsstaten og kommunesektoren. For undervisningen høsten 2020 vil jeg også trekke fram et meget godt samarbeid med Link, hvor vi med god hjelp fra Knut Qvale fikk laget en rekke profesjonelle videoopptak for bruk i undervisningen. Dette fikk jeg faktisk hjelp til også på privaten, av min kjære sønn John på 15 år, som rigget opp greenscreen og videokamera i stua her hjemme for opptak før studiestart høsten 2020. I alle fall, nå utvikler vi dette videre med nye pedagogisk grep høsten 2021, hvor vi knytter spørsmål til videoene som studentene kan besvare for å sjekke sin egen forståelse av de temaene som tas opp.
- Hva er det mest inspirerende ved å være underviser ved SV-fakultetet, slik du opplever det?
- Det er ytterst meningsfullt. Jeg elsker å skrive og forskningen er en avgjørende del av professorstillingen for meg. Men det å kunne formidle perspektiver på samfunnet vi lever i til helt ferske studenter på bachelornivå oppleves som et privilegium.
- For meg er det viktig å formidle et balansert syn på offentlig politikk – å øve studentene i å se samfunnsspørsmål fra ulike ståsteder.
- Jeg husker ett semester jeg fikk tilbakemelding fra en av de eksterne sensorene om at studentene på STV 1400 hadde skrevet noen særdeles velbegrunnede og balanserte oppgaver om velferdsstat og innvandring – som åpenbart er et normativt og politisk vanskelig tema. Da ble jeg virkelig glad, både på studentenes og egne vegne. Og så synes jeg jo det er skikkelig gøy å møte igjen de som har fattet interesse for fagområdet som studenter på masternivå.
- Det er aldeles flott å oppleve at dyktige unge mennesker er med på å utvikle faget gjennom hvordan de velger å angripe problemstillinger de er opptatt av, i emneoppgaver og ikke minst i masteroppgaver. Vi er avhengig av de unge for å få til nytenking og bærekraftig utvikling.
- Hvilke mener du er de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning innenfor ditt fag?
- Jeg mener forskningsbasert undervisning er grunnleggende. Når den som underviser brenner for faget sitt, merker studentene det umiddelbart.
- Når vi virkelig er interessert, legger vi også mer prestisje i undervisningsopplegget. Så det at vi får undervise innenfor områder vi har interesse for, slik i alle fall jeg har fått gjøre ved ISV, mener jeg er helt avgjørende.Videre tror jeg, som har holdt på en stund, at en oppegående diskusjon om pedagogikk i kollegiet er viktig.
-Ved ISV har vi over tid hatt en rekke seminarer om undervisning, som jeg har dradd god nytte av i egen undervisning og utvikling av studieopplegg. Og i forbindelse med opplæring i undervisning på Zoom har jo representantene fra Link passet på å dytte på oss viktige pedagogiske poeng. Kanskje spesielt fordi jeg har en del erfaring etter hvert, synes jeg det er fint å bli utfordret på det vante. Det betyr ikke at mine opplegg er sprelske på noen måte – som en student sa til meg en gang: « …det er ikke fest, akkurat». Men det er i alle fall inspirerende å måtte fornye både måten forelesningene holdes på og undervisningsopplegget for øvrig.
- Og til slutt, så må jeg nevne ressurser som jo er avgjørende. Det er, for eksempel, universitetets midler til avlønning av studenter nå til høsten som gjør det mulig for instituttet å organisere kollokvier i alle de store bacheloremnene med oppfølging fra studenter som blir ansatt til dette. Vi vet jo hvor mye læring det ligger i å delta i diskusjoner av faglige spørsmål. Så dette er kjærkomment, og vi håper at det kan fortsette også etter denne pandemi-relaterte satsingen.
- Hvis du skulle gi ett råd til de som er nye undervisere hos oss, hva ville det være?
- Ikke forsøk å vise fram hvor dyktig du selv er (for det er du jo) og alt det superinteressante du har forsket på (for det har du jo). Ikke vær så nervøs (som jeg en gang var) for å ikke kunne svare på alle mulige spørsmål fra studentene (du kan alltid komme tilbake til dem).
- Fokuser på at du skal formidle faget på en måte som fanger interesse blant studentene, og som gir dem den kunnskapen du oppfatter som viktig.
- Og et godt råd til, om jeg får lov: Jeg tror det er viktig for studentene med forutsigbarhet, at de vet hva som forventes av dem og at planen for å imøtekomme det vi som undervisere forventer av dem er tydelig og klar. Så rådet er å være ryddig, gi god og nok informasjon, svare på spørsmål (med godt humør) og på alle måter legge til rette for at studentene skal oppleve rammene for undervisningen og hva de prøves i til eksamen som helt uproblematisk å forholde seg til.