Fra undervisningsfronten: Ylva Østby

- Jeg tror det er avgjørende at studentene føler at det de lærer kan komme til nytte senere, enten det er i jobben deres som ferdig utdannet psykolog eller samfunnsviter, eller som et skritt mot videre læring, sier Ylva Østby. Hun er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt.  

Bildet kan inneholde: person, panne, nese, kinn, leppe.

Forbilde: Ylva Østby ønsker å være et faglig forbilde for studentene. (Foto: UiO) 

- Hvilket av dine undervisningsopplegg har du lyst til å framheve for dine kolleger på fakultetet akkurat nå?
- Jeg har mange undervisningsjern i ilden som jeg brenner for, men akkurat nå vil jeg gjerne trekke frem introduksjonsemnet i kognitiv nevrovitenskap som går på høsten, og som jeg har jobbet med å videreutvikle helt siden omleggingen av programmene våre i 2018. Det er et vanskelig emne, hvor både profesjonsstudenter og BA-studenter skal lære om hvordan hjernen er bygget opp og fungerer,  hvordan fMRI og EEG brukes i hjerneforskning, og om den kunnskapen vi i dag har om hvordan hjernen bearbeider minner, styrer atferd og følelser, og så videre.

- Studentene får være med på hjernedisseksjon, og de lærer å sette seg inn i vitenskapelige artikler innen kognitiv nevrovitenskap.

- Det er ganske ambisiøst, og studentene jobber som helter med å identifisere hjerneområder som nucleus accumbens og prefrontal korteks - og å forstå hva det betyr i praksis. Sist høst gjorde vi flere forbedringer av emnet, som studentene nok satte pris på (de ga meg en pris for det, til og med!). Undervisningsassistenter ble ansatt for å hjelpe til med å gi tilbakemeldinger på skriftlige oppgaveutkast og å organisere grupper i Canvas, og vi lagde en podcast for å få studentenes stemmer med i undervisningen. Podcasten var veldig lavterskel og enkel, og kun for bruk i Canvas. Men jeg synes vi fikk noen veldig fine samtaler. Hver av episodene besto av en samtale mellom meg, en eller to studenter, og en av de andre foreleserne. Ideen fikk jeg under pandemien, og med savnet av samtaler med studentene. De har hele veien vært veldig aktive i chatten på zoom, men det er jo likevel noe litt annet å snakke sammen.

- Selv om én student i en podcast-episode ikke kan erstatte alle studentenes mulighet til å snakke fag med foreleserne, håper jeg at det å høre en av sine egne i en slik setting kan fungere som en inspirasjon. At de studentene som deltok i podcasten representerte resten, på en måte. Vi fikk også hjelp av masterstudentene mine i emnet Forskningsformidling i kognitiv nevrovitenskap, som også spilte inn to episoder. I tillegg til mer studentdeltakelse, bidro podcasten til å skape litt variasjon i undervisningen, i en periode med mye zoom-fatigue. Jeg kommer definitivt til å fortsette med dette, og bli enda flinkere til å planlegge temaer og i tillegg lage et opplegg som studentene kan bruke i sin egen kollokviegruppe - podcasten heter jo ikke Podlokvium for ingenting!

- Hvem samarbeider du med?
- I dette emnet har jeg samarbeidet med flere, men først med Christian Tamnes under utformingen av emnebeskrivelsen, og senere med alle foreleserne som har tatt seg av sine spesialiserte temaer. Jeg har også hatt et godt samarbeid med Medisinsk fakultet om demonstrasjon på disseksjonssalen og forelesere innen nevroanatomi og fysiologi. Men ikke minst har det vært et samarbeid med seminarlederne, som i tillegg til meg selv har vært stipendiater og postdoker. Nå sist høst var det Ragnhild Bø, Andreas Dahl og Madelen Holm, samt undervisningsassistentene Ingrid Holmen og Oda van Jole. Alle sammen var veldig ivrige på å samarbeide om å gjøre emnet så bra som mulig, og den faglige utvekslingen vi har hatt om dette emnet, samt innspill fra studenter underveis, er noe av det jeg lever og ånder for i jobben min som underviser.

- Vi trenger mer tid satt av til faglig samarbeid i timeregnskapet, når vi nå først teller undervisningstimene våre. Det er det som gir økt kvalitet i undervisningen.

 
- Hvilke mener du er de tre viktigste faktorene for å få til god undervisning innenfor ditt fag?

- Jeg tror det er avgjørende at studentene føler at det de lærer kan komme til nytte senere, enten det er i jobben deres som ferdig utdannet psykolog eller samfunnsviter, eller som et skritt mot videre læring. Så tror jeg det er viktig at vi behandler studentene som fremtidige kolleger, ikke bare som "kunder" som skal motta en tjeneste. Det stiller krav både til oss og studentene. Det tredje punktet må jeg rett og slett gjenta fra forrige spørsmål: kollegialt samarbeid om undervisningen. Det kan ikke sies for ofte. 


- Hvis du skulle gi ett råd til de som er nye undervisere hos oss, hva ville det være?

- Vær et faglig forbilde for studentene! 

Publisert 2. mars 2022 17:11 - Sist endret 11. mars 2022 11:01