- Hva opptar deg akkurat nå?
Akkurat nå er det en del ting som skal landes i forbindelse med SAIs sekstiårsjubileum i Domus Bibliotheca 5. september. Der er mange bevegelige deler, og da er det mye som skal på plass av både smått og stort – med deltagelse av alumni fra de fleste tiår vi har vært i bransjen, i tillegg til spennende bidrag fra våre aller ferskeste ansatte og et par hedersgjester.
Og så blir det fest, da. Ryktene vil ha det til at Antroband gjenoppstår, ti år etter forrige opptreden.
- Hvis du skal forklare en person på åtte år hva du driver med på jobb i tre korte setninger, hva vil du si?
Jeg prøver å forstå hvorfor vi mennesker synes det er best å leve sammen og ikke bare være hver for oss; så er jeg lærer for mange som også ønsker å forstå det samme; og så er jeg sjef for en del folk som er enda flinkere enn meg til å forstå det jeg prøver å forstå.
- Hva motiverer deg i jobben?
Den aller største gleden i mitt liv er en vellykket forelesning. Men som instituttleder blir det færre anledninger til å holde dem, og da er det de små tingene som gjelder – som f.eks. at en av mine ansatte får øye på en mulighet de ikke visste fantes, for summen av mange slike utgjør magien i et samvirkende jobbfellesskap.
- Om du skulle bli noe helt annet, hva kunne det vært?
Jeg har jobbet som mye rart, og har egentlig likt alt jeg har gjort – men de par-tre årene jeg jobbet mye med musikk, var kanskje de som gav aller mest mersmak. Men talentet og standhaftigheten lar nok for mye tilbake å ønske, og jeg har jo lærerlappen også, gjennom PPU, så det er det jeg nok ville gjort, og kanskje vil gjøre når min tid som instituttleder er over.
- Hva gjør du når du kobler helt av?
Jeg spiller fotball, er med i lesesirkel og synger i Vålerenga Mannskor. De gir alle fullstendig avkobling fra jobb, og de er alle vidunderlige på sin måte. At de også innebærer omgang kun med menn (med unntak av kordirigenten), skal få passere uten ytterligere kommentar.