Leder: Viktig å ikke tape langsiktigheten av syne

La oss foreta følgende lille tankeeksperiment: La oss anta at vi ikke har noen etablerte programmer og nå står foran en større studiereform der vi skal skape fremtidens samfunnsvitenskapelige og flerfaglige studieprogrammer. Hadde vi endt opp med vår nåværende portefølje, dersom vi hadde startet med helt blanke ark i dag? spør SV-dekan Anne Julie Semb.  

Read English version of Dean Anne Julie Semb’s Editorial below.

portrett av Anne Julie Semb

Se framover: Hvor ønsker vi at fakultetet skal være i 2030, og hvordan kan vi nå dit vi ønsker?, spør Anne Julie Semb. (Foto:UiO) 

Fakultetets institutt- og senterledere, samt hele fakultetsstyret, har nylig hatt styreseminar der vi startet arbeidet med å utvikle en ny strategi for fakultetet. UiOs styre vedtok ny strategi for hele universitetet, Strategi 2030, i februar i år, og fakultetet starter nå sitt eget strategiarbeid.

Vi er inne i en tid der smittesituasjonen fortsatt skaper en rekke problemer som krever mye oppmerksomhet og raske løsninger. Vi skal også forberede en lenge etterlengtet oppussing av Eilert Sundts hus og innflytting i midlertidige lokaler. Samtidig er det viktig at vi ikke taper langsiktigheten av syne.

Debatt om hvordan vi organiserer oss

Hvor ønsker vi at fakultetet skal være i 2030, og hvordan kan vi nå dit vi ønsker? Hvordan utvikler disiplinene og fagområdene seg, og legger dagens organisering til rette for optimal fagutvikling? Diskusjonene på styreseminaret tydet ikke på noe ønske om å endre fakultetets interne organisering. Det er likevel viktig å ha en levende debatt om hvordan vi organiserer oss internt.

Kan vi utnytte vår interne (og UiOs) bredde enda bedre, og kan vi legge til rette for at fagområder som nærmer seg hverandre, kan ha enda mer glede av hverandre?

Hva slags rekrutteringspolitikk vil støtte opp under langsiktige målsettinger for forskningen og utdanningsvirksomheten vår? Og hvordan dimensjonerer og organiserer vi viktige støttefunksjoner?

Situasjonen på studiesiden krever også gjennomtenking. Kvalitetsreformen endret, som kjent, hele gradsstrukturen og førte til at det ble opprettet en rekke nye studieprogrammer. Disse programmene har gjennomgått til dels store interne endringer og er ikke identiske med de programmene som i sin tid ble utviklet på enhetene og på tvers av enheter og fakulteter. Men kvalitetsreformen ble implementert i studieåret 2003/04, og det har ikke vært særlig mange endringer i sammensetningen av programmene i studieprogramporteføljen til Det samfunnsvitenskapelige fakultet etter den tid.

Få endringer på 17 år

Masterprogrammene i sosialantropologi og samfunnsgeografi har blitt engelskspråklige. Masterprogrammet Environmental and Development Economics er nedlagt som eget program, men lever videre som én av tre studieretninger innenfor masterprogrammet Economics. Det flerfaglige bachelorprogrammet Europastudier er nedlagt, men vi tilbyr fremdeles en 40-gruppe i Europastudier. Ellers er vår nåværende programportefølje identisk med den vi hadde for 17 år siden, altså høsten 2003.

Det er derfor betimelig å stille spørsmålet om fakultetets nåværende portefølje er tilstrekkelig fremtidsrettet og om den er optimal med tanke på å gi fremragende forskningsbasert undervisning på alle nivåer i dag og i tiden fremover.

La oss foreta følgende lille tankeeksperiment: La oss anta at vi ikke har noen etablerte programmer og nå står foran en større studiereform der vi skal skape fremtidens samfunnsvitenskapelige og flerfaglige studieprogrammer.

Hadde vi endt opp med vår nåværende portefølje, dersom vi hadde startet med helt blanke ark i dag? Ville vi hatt bachelorprogrammer i alle disipliner, eller ville noen enheter valgt å konsentrere seg om undervisning på masternivå? Hvilke flerfaglige programmer ville vi ha utviklet nå, og hadde vi lagt de flerfaglige programmene på bachelornivå eller på masternivå? Hadde vi søkt nye samarbeidskonstellasjoner, f.eks. på Medisinsk fakultet eller på Det matematisk naturvitenskapelige fakultet, i utviklingen av nye studietilbud?

Stille litt ubehagelige spørsmål

Det er arbeidskrevende å utvikle nye studieprogrammer, det tar tid å følge opp kvalitetssvikt og drive et kontinuerlig forbedringsarbeid, og det er ikke unaturlig at det ikke skjer store endringer i en etablert studieprogramportefølje fra ett år til et annet. Men et strategiarbeid er en fin anledning til å løfte blikket og stille seg selv noen litt ubehagelige spørsmål. Målet er at fakultetet skal styrke sin rolle som forsknings- og undervisningsarena. Som dekan ser jeg frem til gode diskusjoner om veien videre. Den nye strategien blir vedtatt av fakultetsstyret i juni 2021. 


Editorial: Important not to lose the long-range dimension

Join me in conducting the following thought experiment: Let's assume that we don't have any established programmes and are now facing a major structural reform whereby we will create future social science and multidisciplinary study programmes. Would we end up with our current portfolio of studies if we started from scratch today?, Anne Julie Semb, Dean of the Faculty of Social Sciences, writes. 

The faculty's department and centre leaders, along with the entire faculty board, have recently attended a board seminar in which we started work on developing a new strategy for the faculty. UiO's board adopted a new strategy for the entire university, Strategy 2030 , in February this year, and the faculty is now starting its own strategy work.

We are in a period when the contagion situation is still causing a number of problems that require close attention and rapid solutions. We are also preparing the long-awaited renovation of Eilert Sundt's house and our move into temporary premises. At the same time, it is important for us not to lose the long-range dimension in our planning.

Discussion on how we organize ourselves

Where do we want the faculty to be in 2030, and how can we get where we want to go? How should the disciplines and subject areas be developed, and how can we facilitate optimal professional development? The discussions during the board seminar indicated no desire to alter the faculty's internal organization. Nevertheless, it is important to have an ongoing discussion about how we will organize ourselves internally.

Can we make even better use of our internal breadth (and UiO's), and can we make provisions so that fields that are closely affiliated can benefit even more from one another?

How are the disciplines and subject areas developing, and does the current organization make optimal provisions for academic development? And how should we dimension and organize important support functions?

The situation in terms of studies also needs to be considered thoroughly. As we know, the quality reform changed the entire degree structure and resulted in the creation of a number of new study programmes. These programmes have undergone some major internal changes and are no longer identical to the programmes that were originally developed in the academic units and across units and faculties. But the quality reform was implemented in the academic year 2003-04, and there have not been very many changes in the composition of the programme portfolio of the Faculty of Social Sciences since that time.

Few changes over a period of 17 years

The master's programmes in social anthropology and human geography have now become English-language. The Environmental and Development Economics master's programme has been discontinued as a separate programme, but lives on as one of three programme options in the master's programme in Economics. The multidisciplinary bachelor's programme in European Studies has been discontinued, but we still offer a 40-credit group in European studies. Otherwise, our current programme portfolio is identical with the one we had 17 years ago, i.e. in autumn 2003.

It is therefore an opportune moment to question whether the faculty's current portfolio is sufficiently future-oriented and whether it is optimal for providing outstanding research-based teaching at all levels both now and in the future.

Join me in conducting the following thought experiment: Let's assume that we don't have any established programmes and are now facing a major structural reform whereby we will create future social science and multidisciplinary study programmes. Would we end up with our current portfolio of studies if we started from scratch today? Would we have bachelor's programmes in all disciplines, or would some entities choose to concentrate on master's level teaching? What multidisciplinary programmes would we develop now, and would we place the multidisciplinary programmes at the bachelor's level or at the master's level? Would we look for new cooperative constellations, for example in the Faculty of Medicine or in the Faculty of Mathematics and Natural Sciences, as we develop new study programmes?

Asking ourselves difficult questions

The development of new study programmes is demanding; it takes time to follow up quality deficiencies and to conduct continuous efforts to improve, and it is not uncommon that no major changes are made in an established study programme portfolio from one year to the next. But strategy work is an excellent opportunity to raise our sights and ask ourselves some slightly uncomfortable questions. The aim is for the faculty to bolster its role as a research and teaching arena. As dean, I look forward to fruitful discussions concerning the road ahead of us. The new strategy will be adopted by the faculty board in June 2021. 

Av Anne Julie Semb
Publisert 24. sep. 2020 11:19 - Sist endret 24. des. 2020 03:51