Dette har i sannhet vært et uvanlig semester. Så nylig som den 3.mars hadde sentralbanksjefen sitt årlige møte med SV-studentene i auditorium 1 på Eilert Sundts hus. Fokus for diskusjonen var de globale miljøproblemene. Det kom bare EN enslig kommentar fra salen om at et virus kunne komme til å endre scenariet om klimakrisen som største trussel mot livet og økonomien slik vi kjenner den. Det ble sagt med humoristisk snert, og møtt med en kort humring. Så gikk diskusjonen tilbake til mulighetene for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i en framtidig miljøkrise gjennom pengepolitikk og klok anvendelse av oljefondet.
Mye uvisst om den nære framtid
Ni dager senere var auditorium 1 og resten av universitetets campus stengt. Ojefondets verdi var redusert med utallige milliarder og styringsrenten som sentralbanksjefen snakket om, var ved utgangen av mars var nede i 0.25 prosent. I skrivende stund er over 7000 personer i Norge koronasmittet, på verdensbasis er trolig mer enn 200 000 mennesker døde av viruset. Selv om flere land så smått kan lempe på de sterkeste lockdown-grepene er det langt igjen før pandemien er bekjempet. Det blir etter all sannsynlighet en lengre periode med smitteregulerende tiltak, kanskje flere år. UiO planlegger for en digital høst, men det er mye vi ikke vet akkurat nå, selv om den ganske nære framtid.
Noe av det mest utfordrende ved kriser, både personlige og samfunnsmessige, er nettopp konfrontasjonen med manglende kontroll og forutsigbarhet. Kriser og katastrofer er imidlertid ikke ukjent for menneskeheten.
Som samfunnsvitere vet vi at sosiale systemer har i seg sårbarhet, men også motstandskraft, til å takle belastninger. Som studiedekan har jeg vært opptatt av at vi, både ansatte og studenter sammen, bruker fagene våre til å forstå hva som skjer og til å bidra aktivt til mobilisering av mekanismene for resiliens- motstandskraft og robusthet - både på individuelt og samfunnsmessig nivå.
Viktig å ta styring
Fra mitt eget fag psykologi vet vi blant annet at mennesker har godt av å oppleve noen grad av aktiv mestring og kontroll midt i alt man kanskje ikke kan gjøre så mye med. Så selv om usikkerhet og belastninger kan oppleves ekstra store når man sitter uten medstudenter, venner og familie fysisk rundt seg, er det viktig at studenter er aktive og tar ansvar og styring over det i livet som man kan tross alt kan påvirke.
Derfor er tipsene på hjemmesidene på uio, utarbeidet etter råd fra fagfolk på PSI, viktige innspill for å komme gjennom kritiske situasjoner. Det handler blant annet om å legge en struktur på hverdagen på hjemmekontor eller studenthybel, opprettholde progresjon og sette seg mål, sørge for fysisk aktivitet og ta sosiale initiativ.
Et særlig beskyttende element i kriser er sosial støtte. En av de største utfordringene til i høstens digitale studiehverdag blir å få det sosiale ‘limet’ mellom studentene, og i forholdet til lærerne og til faget, til å feste seg og bli et sterkt nett som holder både i oppturer og nedturer som studentlivet bringer, og som koronasituasjonen med sosial distansering har satt ekstra på spissen. Særlig for unge mennesker er forholdet til jevnaldrende viktig.
Uansett hvor mye vi ansatte jobber og underviser og tilrettelegger kan vi ikke kompensere for studentenes betydning for hverandre.
Studentene utgjør hverandres læringsmiljø og buffere mot stress. Fadderordning, organisering av kollokvier, økt seminaraktivitet og studentaktive læringsformer er derfor sentrale stikkord for planleggingen av høstens studiestart.
Snakk om styrke!
Noe av det fine med at mennesker trenger mennesker er at det da også er utrolig hvor kreative og utholdende vi kan være for å finne veier til kontakt og relasjon selv i veldig annerledes situasjoner. Det har vært imponerende å erfare hvordan underviserne våre og administrasjon på alle nivå, fra hjemmekontor men likevel sammen, har klart å kommunisere om å digitalisere undervisningen vår i turbofart. Snakk om styrke som ligger i kompetanse, felleskap og dugnadsånd! I tillegg er det mange av våre kolleger som bidrar faglig både i samfunnsdebatt og i mer formelle roller med grunnlag for viktige samfunnsmessige beslutninger.
Dette faglige fellesskapet i akademia som har blitt demonstrert så tydelig blant de ansatte nå i vår, er en ressurs vi må sikre at studentene opplever seg som en del av, selv om de sitter hver for seg og kanskje i liten grad kan være på campus til høsten.
Det å bruke fag til å observere, analysere, skape mening og forsøke å predikere, er utmerkede mestringsstrategier mot opplevelse av hjelpeløshet og overveldelse i komplekse situasjoner som kriser er. I tillegg peker faglig aktivitet ut over her og nå. Dermed bidrar det også til å opprettholde framtidstro, håp, fellesskapsfølelse, motivasjon og å skape identitet. For det kommer selvsagt en tid etter dette. Det vi som samfunn gjør nå, valgene og løsningsmåtene, har betydning for hva som kommer senere. Kanskje betyr de høye søkertallene til samfunnsvitenskapene som kom i forrige uke at mange ungdommer har forstått nettopp det; de trenger samfunnsfaglig kompetanse til å forstå og kunne engasjere seg i beslutningene som fattes på samfunnsplan, fordi disse vil ha direkte innflytelse på det samfunnet de skal ta over og føre videre.
Ikke på pensum
Hvis dette er en del av motivasjonen for å søke seg til vårt fakultetet vil de komme på rett sted, på et tidspunkt som allerede er blitt historisk. En del av det vi opplever nå fins ikke på pensum - men at det havner der om en stund, det er helt sikkert. Det er tøffe tider for alle, og globalt mange steder mye verre enn i Norge. Men å være samfunnsvitere nå er i hvert fall ikke kjedelig.
Leader: Incredible energy and creativity in times of crisis
"One of the great things about people needing people is how amazingly creative and persevering we can be in finding ways of maintaining contact and relationships in very different situations," writes Vice Dean of Studies Trine Waaktaar, impressed with what all of us have achieved at such a high tempo.
This has indeed been an unusual semester. As recently as the 3rd of March, the Governor of the Central Bank of Norway held his annual meeting with students at the Faculty of Social Sciences in Auditorium 1, in Eilert Sundt's house. The focus of the discussion was global environmental problems. Only ONE single comment from the audience suggested that a virus could change a scenario in which the climate crisis is the greatest threat to life and the economy as we know it. The idea was put forward humorously, and met with undertones of laughter. The discussion returned to the possibilities of ensuring stability and predictability in a future environmental crisis through monetary policy and the wise use of Norway’s oil fund.
Considerable uncertainty over the near future
Nine days later, Auditorium 1 and the rest of the university's campus were closed. The value of the Oil Fund was reduced by countless billions and the Base Interest Rate discussed by the Governor was down to 0.25 per cent. At the time of writing, more than 7,000 people in Norway have been infected with the coronavirus and probably more than 200,000 people have died of the virus worldwide. Although several countries have begun to ease the strictest lockdown measures, the pandemic is far from being vanquished. It is likely that there will be an extension of measures to control the spread of infection, lasting perhaps several years. UiO is planning for a digital autumn semester, but there is a lot we do not know right now about even the immediate future.
One of the most challenging aspects of crises, both personal and societal, is being confronted with something we can neither predict nor control. However, crises and disasters are not unknown to humankind.
As social scientists, we know that social systems are vulnerable to stress, but also resilient. As Vice-Dean of studies, I have been concerned that we, both staff and students, use our fields of expertise to understand what is happening and to contribute actively to the mobilization of resilience at both an individual and societal level.
Important to take control
From my own subject psychology we know that people benefit from experiencing some degree of active mastery and control in the midst of uncontrollable events. So while uncertainty and stress can seem substantially greater when not among fellow students, friends and family, it is important for students to be active and take responsibility and control over those aspects of life that they can still influence. The tips to be found on the UiO web pages were developed in conjunction with psychologists at PSI and provide important input as to how to get through critical situations. These include, among other things, creating structure in your daily life in the home office and at your student housing, maintaining progress and setting goals for yourself, being physically activity and taking action to initiate social contact.
A particularly protective element in crises is social support. One of the biggest challenges for students participating in digital studies this coming autumn semester will be to establish social 'glue' among students, to build relationships with their teachers and their disciplines, to create a strong net that holds throughout both the ups and the downs that student life brings, and which has been acutely challenged by social distancing requirements. A relationship with peers is especially important for young people.
No matter how much we staff work, teach and organize, we cannot compensate for how important students are for each other.
Students constitute one another's learning environment and are buffers against stress. The buddy system, the organizing of colloquia, increased seminar activity and learning forms that activate students must therefore be key in planning for the autumn.
Talk about strength!
One of the great things about people needing people is how amazingly creative and persevering we can be in finding channels for contact and relationships even in very unusual situations. It has been awe-inspiring to experience how our teachers and administrative staff, isolated in their home offices but still together, have managed to communicate and plan for digitizing our teaching at breakneck speed. Talk about the strength that lies in competence, community and the spirit of cooperation! In addition, many of our colleagues are contributing with their expertise, both in public debate and in more formal roles, providing the foundation for important community decisions.
This expert fellowship in academia, which has been demonstrated so clearly among the staff this spring, is a resource that we must ensure students feel they are a part of, even as they are physically isolated from us and though they may only attend campus in very limited ways in the autumn.
Applying an academic discipline to observe, analyze, create meaning and to try to predict are excellent coping strategies that counteract the experience of helplessness and being overwhelmed in complex situations such as crises. In addition, academic activity casts beyond the here and now. It also helps to maintain faith in the future, hope, a sense of community, motivation and shapes identity. For there will come another time after this. What we do now as a society, our choices and solutions, have an impact on what comes after. Perhaps the high application rates to the social sciences that were announced last week mean that many young people have understood just that; they need expertise in the social sciences in order to understand and to be able to participate in decisions that are made at the societal level, because these decisions will have a direct impact on the community they will take over and guide into the future.
Not on the syllabus
If this is part of their motivation for applying to our faculty they will have come to the right place, at a time that has already become historic. Much of what we are experiencing now is not on the syllabus - but it will end up there before long, that is for sure. These are tough times for everyone, and, globally, many places are much worse off than Norway. Being a social scientist these days is definitely not boring.