Viktig å være rause med hverandre

Vi skal stå i dette pandemi-løpet uten å bli utbrente. Så mens vi jobber på, må vi huske å klappe både oss selv og hverandre (digitalt!) på skulderen og å være rause om noe ikke fungerer, til tross for all innsats, skriver studiedekan Trine Waaktaar.

Read English version of Vice-Dean of studies Trien Waaktaar`s Editorial below

trine waaktar
Det er krevende tider for alle, og idet vi gjør enda en koronainnstramming dette semesteret kan det kan være grunn til å minne om et (lett omskrevet) opprop fra et England i 1939 som rustet seg til krig: Stay safe and carry on! Foto: Tron Trondal/UiO

Det er høst, det er mørkere og kaldere og våtere utendørs slik at vi søker innendørs, og som flere har ventet stiger koronasmitten igjen. Hittil i dette semesteret har vi på UiO vært både dyktige til å følge smitteregler og heldige med å unngå stor ukontrollert smittespredning. Dermed har vi kunnet glede oss over en trygt gjennomført studiestart. Denne innsatsen ble på SV-fakultetet forlenget gjennom den nyutviklede kollokviefadderordningen, som ga mulighet for at studentene kunne følge hverandre sosialt både fysisk og digitalt, samtidig som de tok fatt på det faglige.

At studentene kjente hverandre litt og hadde kontakt mellom forelesningene har også gjort dem tryggere i møtet med digital undervisning videre i semesteret.   En stor takk til alle dyktige faddere og ansvarlige studenter, og til gode organisatorer på enhetene og på SV-info for dette!

Satte pris på å møtes

Denne høsten har virkelig tydeliggjort hvor viktig fysiske møter er for både studenter og undervisere, og for sosial kontakt i det hele tatt. Så langt har vi fått til mer fysisk og hybrid undervisning enn vi først trodde vi skulle få til, og det har mange satt pris på både av ansatte og studenter. Da smittenivået i Oslo ble rødt igjen i begynnelsen av oktober, valgte SV-fakultetet å følge byrådets sterke anmodning om å flytte alle aktiviteter der det var mulig, til hjemmekontor. Dette har -  ikke minst – vært for å for å beskytte kjerneaktivitetene som fysisk undervisning og nødvendige forskningsaktiviteter. I skrivende stund gjelder et fornyet pålegg fra byrådet om hjemmekontor og forsterket anmodning om at vi må ta en ny vurdering av hva som kan overføres på rent digitale plattformer. Ikke lenge etter siste pressekonferanse med byrådsleder Raymond Johansen, så vi bilder fra NTNU Gjøvik, der vektere patruljerer korridorene for å kontrollere at ansatte og studenter holder smittevernreglene. Dit ønsker vi ikke komme hos oss! Nå gjelder det for oss alle at vi deltar i dugnaden og får ned smittenivået.

Har digitale systemer som fungerer

Samtidig som vi verdsetter å treffes fysisk, har alle enheter hele tiden hatt en beredskap for å flytte all virksomhet over på digitale plattformer om det skulle bli nødvendig. I denne situasjonen, selv om mange av oss er lei smitteregler og digitale møter, er det heldig at vi på universitetet har digitale alternativer som kan mobiliseres. Undervisere og forskere og administrasjon, IT-folk, renholdsarbeidere og kantinepersonell, studenter og ledere har sammen bidratt så vi har holdt virksomheten i gang, og det må vi fortsette med. Studentene får undervisning og avlegger eksamen i minst like stor grad som før koronaen.

Mellom hjemmekontorer og grisgrendt møblerte møterom foregår det planlegging, langsiktig strategiarbeid, kursing, nominering, evaluering, veiledning og viktig faglig utveksling. Studentdemokratiet fungerer også digitalt, SVSU engasjerer seg både med å ivareta medstudenter som sitter alene på hyblene sine, og i mer langsiktige prosjekter, som blant annet et nyopprettet næringslivsutvalg som skal jobbe for studentkontakt med arbeidslivet.

Kommer til å vare en stund

Vi skal ikke late som måten vi jobber på nå er optimal. Det er mye vi gjerne skulle sett annerledes, og det kan være frustrerende, slitsomt og demotiverende å ikke kunne levere på den måten man ønsker og er vant til. Pandemien krever en fleksibilitet og improvisasjon som på mange måter er nøyaktig det motsatte av det man vet gir kvalitet og effektivitet i storskala-undervisning. Nå vet vi også at denne pandemien nok kommer til å prege oss en god stund.

Vi satser iherdig med å forbedre tiltak der vi ser mangler og feil. Samtidig tror jeg det er veldig viktig å være bevisst på å ikke la det beste bli det godes fiende. Vi skal stå i dette løpet uten å bli utbrente. Så mens vi jobber på, må vi huske å klappe både oss selv og hverandre (digitalt!) på skulderen og å være rause om noe ikke fungerer, til tross for all innsats. Det er også viktig å ta pauser innimellom når det blir for trått. Med et virus som er av en slik art at det sprer seg på basis av våre medfødte behov for å omgås andre mennesker, har menneskeheten virkelig fått en vanskelig fiende å bekjempe. Det må vi gjøre med tiltak basert på kunnskap, og mens våre kolleger innenfor MedNat-feltet jobber med virusbekjempelse via vaksine og behandling, ser vi at de samfunnsmessige utfordringene bare flammer opp og krever svar fra alle våre SV-fag.

Kan også motivere

Jeg tror at studentene på SV-fakultetet, som forskerne, også vil la seg motivere av den åpenbare samfunnsrelevansen av faget de studerer. Erfaringene fra vårens lockdown tilsier at studentene som nå sitter i økt isolasjon og tiltakende eksamenspress vil klare å holde konsentrasjonen denne siste økta fram til eksamen.  Det må til, for det kommer tider etter denne der de selv skal forvalte verdien av det å vite og forstå, og beherske metoder til å utforske det vi enda ikke begriper. 

Det er krevende tider for alle, og idet vi gjør enda en koronainnstramming dette semesteret kan det kan være grunn til å minne om et (lett omskrevet) opprop fra et England i 1939 som rustet seg til krig: Stay safe and carry on!


Editorial: Important to be generous with each other

We're going to survive this pandemic without getting burnt out. So while we're working away, we must remember to pat both ourselves and each other (digitally!) on the back and to be generous if something doesn't work, despite all our efforts, writes Dean of Studies, Trine Waaktaar

It's autumn, it's darker and colder and wetter outdoors, so we are spending more time indoors, and as many people have been expecting, the coronavirus is surging again. So far this semester, we have been good at complying with the infection control rules at the UiO and we have also been lucky to avoid a widespread, uncontrolled spread of the disease. Consequently we have been able to enjoy safe completion of the start of studies. These efforts were extended at the Faculty of Social Sciences with our newly-developed colloquium buddy scheme which provided students with the opportunity to keep in physical and digital touch with each other socially, while also getting to grips with their academic studies.

The fact that the students knew each other a bit and had contact between lectures has also made them feel safer when receiving digital tuition later on during the semester.   A big thank you to all our competent buddies and responsible students, and to all the excellent organisers in our units and at SV-info!

Appreciated meeting

This autumn has really shown us how important physical meetings are for both students and teachers, and for social contact in general. So far we have managed to offer more physical and hybrid tuition than we previously thought we would manage, and this has been appreciated by many of our employees and students. When the level of infection in Oslo turned red again at the beginning of October, the Faculty of Social Sciences decided to comply with the Oslo City Council’s strong recommendations about transferring all activities to a home environment. This has been designed - not least - to protect our core activities, e.g. physical tuition and essential research activities. At the time of writing, further instructions issued by the Oslo City Council about working from home are in force, along with a reinforced request that we reconsider what we could transfer to purely digital platforms. Not long after City Council Chairman Raymond Johansen held his most recent press conference, we saw images from the NTNU in Gjøvik, where security guards were patrolling the corridors to make sure that employees and students were complying with the infection control rules. We don't want that to happen here! Now we all need to pull together in order to reduce the infection levels.

Digital systems that work

While we value being able to meet physically, all our units have always had contingency measures in place to enable the transfer of all our activities onto digital platforms if this becomes necessary. In this situation, although many of us are fed up with infection control rules and digital meetings, we are lucky at the university to have digital alternatives that could be mobilised. Teachers, researchers, administrators, IT workers, cleaners, canteen staff, students and managers have all contributed towards keeping our activities up and running, and we need to continue with this. Students are receiving tuition and taking exams just as much now as they did before the coronavirus outbreak.

Planning, long-term strategy work, training, nominations, evaluations, supervision and important academic exchanges are taking place in home offices and sparsely furnished meeting rooms. Student democracy is also being pursued digitally, with the SVSU involved in both looking after fellow students who are living alone in their bedsits, and in longer-term projects, including a newly created business committee that will work to promote contact between students and the labour market.

Going to last a while

We're not going to pretend that the way we are working now is the optimal solution. There is a lot that we would like to see done differently, and not being able to deliver in the way we want to and are used to can be frustrating, tiring and demotivating. The pandemic demands flexibility and improvisation that in many ways is exactly the opposite of what we know produces quality and efficiency when providing tuition on a large scale. We now also know that this pandemic is probably going to affect us for quite some time.

We are committed to improving measures when we see deficiencies and errors. At the same time, I think it's very important to be aware that we should never look a gift horse in the mouth. We’re going to survive this pandemic without getting burned out. So while we're working away, we must remember to pat both ourselves and each other (digitally!) on the back and to be generous if something doesn't work, despite all our efforts. It's also important to take breaks sometimes when things get too tough. Humanity really does have a difficult enemy to combat in the form of a virus that spreads as a result of our innate need to socialise with other people. We must fight it with measures based on knowledge, and while our colleagues in the MedNat field are working on fighting the virus with vaccines and treatment, we are aware that the social challenges are simply flaring up and requiring answers from all our social science subjects.

Can also motivate

I believe that, like the researchers, students at the Faculty of Social Sciences will also allow themselves to be motivated by the obvious social relevance of the subject they are studying. The experiences we have acquired from the lockdown this spring suggest that those students who are now isolated and under increasing pressure from exams will be able to maintain their concentration now during the final run-up to their exams.  This needs to work, because there will be times later on when they themselves will have to manage the value of knowing and understanding, and mastering methods for exploring things which we do not yet understand. 

These are challenging times for everyone, and as we once again implement coronavirus austerity measures this semester, we could benefit from recalling a (slightly reworded) poster published in England in 1939 as the country prepared to go to war: Stay safe and carry on!

Av Gro L. Garbo
Publisert 30. okt. 2020 08:08 - Sist endret 30. okt. 2020 08:08