Krigen i Ukraina har av naturlige grunner preget nyhetsbildet den seneste tiden. Den preger også deler av UiOs virksomhet, selv om noen ansatte og studenter er mer direkte påvirket enn andre. Det kan virke malplassert å skrive en lederartikkel om våre lokale likestillingsutfordringer ved fakultetet i en situasjon der ett av våre naboland har angrepet et annet europeisk land. Jeg har likevel valgt å holde fast på det som var planen, i tillit til at leserne ikke ser dette som et uttrykk for at jeg betrakter disse utfordringene som mer alvorlige enn dem Ukraina står overfor.
SV har laveste andel kvinner som førsteamanuenser på UiO
Den internasjonale kvinnedagen 8.mars er en god anledning til å gjøre opp status på fakultetet med hensyn til kjønnslikestilling blant våre ansatte og studenter. Ett av målene i fakultetets strategi og årsplan er å rekruttere flere kvinner til faste vitenskapelige stillinger. Er vi på vei til å nå dette målet? Det korte svaret er at vi er et stykke unna. Da vi gikk gjennom tallene i forrige måned, var fasiten at i alt 60 personer var tilsatt som førsteamanuensis ved fakultetet. Av disse var 23 kvinner og 37 menn. Kvinneandelen var rundt 38%. Fakultetet hadde i alt 124 tilsatte professorer i fulltidsstillinger, 45 kvinner og 79 menn. Dette gir en kvinneandel på 36%. UiOs likestillingsrapport for 2021 viser at vårt fakultet har den laveste kvinneandelen blant førsteamanuensene av alle UiOs fakulteter. Det er ingen grunn til å være tilfreds med denne sisteplassen.
Blant studentene våre ser tallene annerledes ut. Når vi ser alle våre registrerte studenter under ett, er kvinneandelen hele 68%.
Kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger varierer mellom de ulike grunnenhetene, og kvinnedominansen er ikke like stor på alle studieprogrammer. Men dersom vi ser på de aggregerte tallene for fakultetet, ser det slik ut blant studentene og i de ulike stillingskategoriene:
Figuren viser at kvinneandelen er høy blant våre registrerte studenter og avtar for hvert trinn fra Ph.d.-stipendiat, postdoktor, førsteamanuensis til professor. Det er dette som kalles «kjønnssaksa»: Kvinnene er i solid flertall blant studentene og Ph.d.-stipendiatene, og menn er i like solid flertall blant de fast vitenskapelige ansatte. Nytt av året er at menn også er flertall blant våre postdoktorer.
Kvinneandelen blant de fast vitenskapelig ansatte har variert over tid. Da fakultetet i 2011 vedtok sin forrige likestillingsplan, var vi forsiktige optimister og mente at det var realistisk å kunne nå tilnærmet kjønnsbalanse i faste vitenskapelige stillinger i løpet av neste ti-årsperiode. Dette viste seg å være for optimistisk. Andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger steg i perioden 2011-16, men avtok deretter.
Lokale tilpassede tiltak essensielt
Fakultetet har fått finansiering fra NFRs Balanse-program for å jobbe spesielt med kjønnsperspektiver i rekrutteringsprosesser. Prosjektet heter Rekruttér. Det overordnede målet med prosjektet er å få større forståelse for ulike hindre for større grad av kjønnsbalanse i faste vitenskapelige stillinger og utvikle tiltak for å øke andelen kvinner i slike stillinger. Tiltakene må utvikles lokalt, for utfordringene er ikke nødvendigvis de samme ved alle enhetene. Likestilling er et lederansvar, og fakultetets likestillingsutvalg består av institutt- og senterlederne og dekanatet.
Håpet er at økt kunnskap og bevisstgjøring blant enhetsledere og i dekanatet over noe tid vil endre situasjonen til det bedre.
Kjønnsbalanse på studieprogrammene er også et klart mål for fakultetet. På studiesiden er kvinnedominansen spesielt stor på profesjonsstudiet i psykologi. Ettersom det er et stort behov for mannlige terapeuter i klinisk virksomhet, fikk fakultetet høsten 2019 lov til å innføre kjønnspoeng ved opptak til profesjonsstudiet. Mannlige søkere fikk ett ekstra poeng på førstegangsvitnemålet. Ordningen ble utvidet høsten 2021 til også å omfatte det ordinære opptaket. Ferske tall fra Psykologisk institutt viser at ordningen med kjønnspoeng har vært effektiv. Nesten én av fire menn som har blitt tatt opp på profesjonsstudiet i psykologi etter høsten 2019, har kommet inn på grunn av kjønnspoeng. Andelen menn på profesjonsstudiet er nå omtrent 27%. Uten kjønnspoeng hadde den vært under 20%.
Ordningen med kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning er kontroversiell. Vi har ingen tilsvarende virkemidler i rekrutteringsprosesser til faste vitenskapelige stillinger. Det er desto viktigere å ha en bred tilnærming til spørsmålet om hva som skal til for å bedre kjønnsbalansen i faste vitenskapelige stillinger over tid. Og å holde dette gnagsåret åpent.
Editorial: Working systematically to recruit women
One of the goals of the Faculty of Social Sciences’ strategy and annual plan is to recruit more women to permanent academic positions. Are we on our way to achieving this goal? The short answer is that we still have a lot of work to do, Dean Anne Julie Semb writes in this editorial.
The war in Ukraine has quite naturally dominated the news recently. It also affects some aspects of UiO’s activities, although some employees and students are affected more directly than others. It may seem out of place to write an editorial about our local gender equality challenges at the faculty in a situation where one of our neighbouring countries has invaded another European country. I have nonetheless chosen to stay with the plan, in the hope that readers do not take this to mean that I consider these challenges to be more serious than those facing Ukraine.
Faculty of Social Sciences has the lowest proportion of female associate professors at UiO
International Women’s Day on 8 March is a good opportunity to review the faculty’s status in terms of gender equality among our staff and students. One of the goals of the Faculty of Social Sciences’ strategy and annual plan is to recruit more women to permanent academic positions. Are we on our way to achieving this goal? The short answer is that we still have a lot of work to do. When we reviewed the figures last month, the status was that a total of 60 people had been appointed associate professor at the faculty. Of these, 23 were women and 37 were men. The proportion of women was around 38%. The faculty had a total of 124 professors appointed to full-time positions: 45 women and 79 men. This gives a female ratio of 36%. UiO’s gender equality report for 2021 shows that our faculty has the lowest proportion of women among associate professors of all the UiO faculties. We can in no way be satisfied with this bottom ranking.
For our students, the numbers look different. Considering all of our registered students as a whole, the proportion of women is as high as 68%.
The proportion of women in permanent academic positions varies between the different units, and the female dominance is not as high for all study programmes. But when we consider the aggregated figures for the faculty, this is how it looks for the students and in the various different job categories:
The chart shows that the proportion of women is high among our registered students and decreases with each stage from PhD fellow to postdoctoral fellow, associate professor and professor. This diagram is an example of a “gender scissors” effect: Women make up a solid majority among students and PhD fellows, and men constitute an equally solid majority among the permanent academic staff. A new aspect this year is that men are also in the majority among our postdoctoral fellows.
The proportion of women among the permanent academic staff has varied over time. When the faculty adopted its previous equal opportunities plan in 2011, we were cautiously optimistic and believed that it was realistic to achieve an approximate gender balance for permanent academic positions during the next ten-year period. This turned out to be too optimistic. The proportion of women in permanent academic positions increased during the 2011-16 period, but then declined.
Locally adjusted measures essential
The faculty has received funding from the Research Council of Norway’s Balance Programme to work specifically with gender perspectives in recruitment processes. The project is called “Rekruttér” (Recruit). The project’s overall objective is to gain a wider understanding of various obstacles to a greater degree of gender balance in permanent academic positions and to develop measures to increase the proportion of women in such positions. The measures must be developed locally, because the challenges are not necessarily the same for all units. Gender equality is a management responsibility, and the faculty’s gender equality committee consists of the heads of departments and centres and the Deanery.
It is hoped that increased knowledge and awareness among unit managers and the Deanery over time will change the situation for the better.
Gender balance in the study programmes is also a clear goal for the faculty. On the study programme side, the dominance of women is particularly strong for the professional degree programme in psychology. Since there is a great need for male therapists in clinical activities, in the autumn of 2019 the faculty was allowed to introduce gender points for admission to the professional degree programme. Male applicants received one extra point at the level of their first diploma. The scheme was extended in the autumn of 2021 to include the ordinary admission procedure. Recent figures from the Department of Psychology show that the gender point scheme has been effective. Almost one in four men admitted to the professional degree programme in psychology since autumn 2019 gained a place based on gender points. The proportion of men in the professional degree programme in psychology is now around 27%. Without gender points, this would have been below 20%.
The gender point scheme for admission to higher education is controversial. We have no similar instruments in recruitment processes for permanent academic positions. This makes it all the more important to take a broad approach to the question of what it will take to improve the gender balance in permanent academic positions over time. And to make sure that this issue stays relevant.