English version below
.Fakultetet annonserer nesten uten unntak ledige stillinger internasjonalt, og de senere årene har fakultetet fått mange ansatte med bakgrunn fra land utenfor Skandinavia. Dette er et resultat av en ønsket og villet utvikling.
Våre internasjonalt ansatte er en stor ressurs for oss. De tar med seg nye problemstillinger, perspektiver, faglige nettverk og nye undervisnings- og evalueringsformer. Internasjonalt ansatte har styrket virksomheten vår på mange områder, og vi er glade for at vi har mange internasjonalt ansatte.
Samtidig er regjeringen og UiO tydelige: Norsk er UiOs primære undervisnings- og administrasjonsspråk. Det er viktig for fakultetet å bidra til at alle ansatte skal kunne delta fullt innlemmet i arbeidsplassen sin, være en integrert del av virksomheten og ta del i alle de oppgavene som ligger til ordinære førsteamanuensisstillinger og professorater. Regjeringen forventer også at universiteter sikrer norskkompetanse ved ansettelse av utenlandske ansatte. Det spesifiseres blant annet i tildelingsbrevene fra Kunnskapsdepartementet. UiO sentralt arbeider for tiden med en oppfølgingsprosess, og det er all grunn til å tro at også andre deler av UiO vil få tydeligere og mer operasjonaliserte språkkrav i tiden fremover.
Dette er bakgrunnen for at fakultetet ønsket å få formalisert en operasjonalisering av språkkravet gjennom et styrevedtak. Språkspørsmål har vært diskutert med institutt- og senterlederne i flere omganger. På fakultetsstyrets møte i juni innledet prodekan ved Det humanistiske fakultet Mathilde Skoie om arbeidet med integrering av utenlandske ansatte, og fakultetsstyret hadde en god diskusjon om språkkrav ved vårt fakultet på samme møte. Språkkravet har også vært tatt opp med de ansattes organisasjoner. I november 2022 arrangerte vi et orienteringsmøte for fakultetets ansatte om oppfølging av språkkravet ved ansettelse i faste vitenskapelige stillinger ved fakultetet. Møtet var konstruktivt, og mitt klare inntrykk er at de som var på møtet, ikke var skeptiske eller skremt av forslaget til retningslinjer. Innspill fra dette orienteringsmøtet ble lagt frem for fakultetsstyret da saken skulle vedtas i desember.
Vedtaket i fakultetsstyret i desember har allikevel ført til reaksjoner fra enkeltansatte. Jeg bidrar gjerne til klargjøring og utdyping av noen av punktene i styrevedtaket. Det er viktig å presisere at kravet gjelder faste vitenskapelig ansatte i førsteamanuensisstillinger og professorater.
Kravet om at ansatte som ikke behersker et skandinavisk språk ved tiltredelse må lære seg norsk på et visst nivå, har vært der lenge, og uttrykkes vanligvis både i kunngjøringsteksten for stillingen og i arbeidskontrakten. Kravet er at de som ansettes, lærer tilstrekkelig norsk til å kunne utføre alle de oppgavene som ligger til stillingen i løpet av en toårsperiode. Språkkravet har altså vært der lenge og kom ikke med fakultetsstyrets vedtak i desember. Det som imidlertid har manglet og vært uavklart, er hva som skal til for at kravet kan anses oppfylt. Hvilke frister som gjelder for når kravet bør være oppfylt, har heller ikke vært helt tydelig.
Vi har heller ikke vært tydelige nok på hvilke forpliktelser vi har som arbeidsgiver, blant annet ved å dekke kostnader knyttet til organisert språkopplæring og tilrettelegge for at de ansatte kravet vil gjelde skal kunne bruke arbeidstid på språkopplæring. Vedtaket i fakultetsstyret klargjør både innholdet i - og tidsrammen for språkkravet og hvilke forpliktelser vi har som arbeidsgivere for å tilrettelegge for at de ansatte kan nå målet om å lære norsk.
Fakultetsstyret har vedtatt at faste vitenskapelige ansatte ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet som ikke behersker et skandinavisk språk ved tiltredelse, skal bestå norskprøve tilsvarende nivå B2 i Det felles europeiske rammeverket for språk etter to års ansettelse. Vi ønsker også at den ansatte skal kunne gjennomføre undervisningsrelatert aktivitet på norsk etter om lag tre år. Der det av særskilte grunner er behov for mer tid, vil vi selvsagt gå i dialog med den enkelte.
Språkkravet informeres om allerede i stillingsutlysningen, slik vi har gjort det også tidligere. Det nye er at vi har presisert og operasjonalisert kravet. Fakultetet har hatt stor nytte av det arbeidet som har vært utført ved Det humanistiske fakultet om integrering av ansatte med utenlandsk bakgrunn. En arbeidsgruppe ved HF konkluderte med at det var lite realistisk å forvente at ansatte skulle kunne undervise på norsk etter to år. Vi har lagt oss på HFs linje og presisert et todelt krav der toårsrammen gjelder den første delen av kravet og den ansatte får mer tid til å oppfylle siste del.
Nytt er det også at vi som arbeidsgivere forplikter oss til å sette av ressurser i form av tid og penger til gjennomføringen av språkopplæringen. Fakultetet forplikter seg til å dekke kostander knyttet til organisert språkopplæring. Den ansatte får godskrevet tid brukt på organisert språkopplæring i sitt timeregnskap i inntil tre år etter tiltredelse. Nærmeste leder i samråd med den ansatte lager en oppfølgingsplan for språkopplæringen.
Både hensynet til god integrering av utenlandske ansatte og hensynet til god balanse mellom de oppgavene grunnenhetene skal løse og de ansattes ferdigheter, herunder språkferdigheter, taler for at alle ansatte i faste vitenskapelige stillinger behersker norsk på et visst nivå. Vedtaket i fakultetsstyret vil etter mitt skjønn legge bedre til rette for at vi når disse målsettingene.
-
Les også dekanens debattinnlegg i Uniforum
-
Språdebatten tas også i Domus Bibliotheca til uken: "Språk på Universitetet i Oslo"
Editorial: Language requirements also entail obligations for the university
In December, the board of the Faculty of Social Sciences decided to clarify and operationalise the Norwegian language requirement for permanent academic staff who do not already speak a Scandinavian language. The purpose is to ensure good integration of our international employees and to make arrangements so that this group will eventually be able to take part in all the tasks associated with such positions.
The faculty almost always advertises vacancies internationally, and in recent years the faculty has recruited many employees with backgrounds from countries outside Scandinavia. This is the result of a desired and deliberate development.
Our international employees are an important resource for us. They bring with them new themes, perspectives, professional networks and new forms of teaching and evaluation. International employees have strengthened our activities in many areas, and we are pleased to have so many international employees.
At the same time, the government and the University of Oslo are clear: Norwegian is the primary teaching and administration language at the university. It is important for the faculty to ensure that every employee is able to participate fully in their workplace, be an integrated part of the activities and take part in all the tasks that are assigned to ordinary associate professors and professors. The government also expects universities to ensure competence in the Norwegian language when hiring staff from abroad. This is specified, for example, in the allocation letters from the Ministry of Education and Research. The University of Oslo is currently working centrally to develop a follow-up process, and there is every reason to believe that other parts of the university will also have clearer and more operational language requirements in the future.
This is why the faculty wanted to formalise an implementation of the language requirement through a board decision. Language issues have been discussed with the heads of the departments and centres on several occasions. At the faculty board's meeting in June, vice dean of the Faculty of Humanities, Mathilde Skoie, introduced the work on integrating foreign employees, and the faculty board had a good discussion about language requirements at our faculty at the same meeting. The language requirement has also been raised with the employees' organisations. In November 2022, we arranged an information meeting for the faculty's staff regarding follow-up of the language requirement for employment in permanent academic positions at the faculty. The meeting was constructive, and my clear impression is that those who attended the meeting were not sceptical about or intimidated by the proposed guidelines. Input from this information meeting was presented to the faculty board when the matter was to be adopted in December.
The decision by the faculty board in December has nevertheless led to reactions from individual employees. I am happy to contribute to the clarification and elaboration of some of the points in the board resolution. It is important to specify that the requirement applies to permanent academic staff in associate professorships and professorships.
The requirement that employees who do not speak a Scandinavian language upon joining must learn Norwegian to a certain level has applied for a long time, and it is usually stated in both the advertisement text for the position and in the employment contract. The requirement is that the employee learns sufficient Norwegian to be able to perform all the tasks associated with the position during a two-year period. The language requirement has therefore existed for a long time and was not introduced by the faculty board's decision in December. However, what has been missing and has been unclear is what is needed for the requirement to be considered fulfilled. The deadlines that apply for when the requirement should be met have also not been entirely clear.
We have also not been sufficiently clear about our obligations as an employer, including covering costs linked to organised language training and arranging for the employees covered by the requirement to spend working hours on language training. The decision by the faculty board clarifies both the content and the time-frame for the language requirement and specifies our obligations as the employer to facilitate the employees achieving the goal of learning Norwegian.
The faculty board has decided that permanent academic staff at the Faculty of Social Sciences, who do not speak a Scandinavian language upon joining, must pass a Norwegian test corresponding to level B2 in the Common European Framework of References for Languages after two years of employment. We also want the employee to be able to carry out teaching-related activities in Norwegian after about three years. Where additional time is required for special reasons, we will of course enter into a dialogue with the individual.
The language requirement will continue to be highlighted in the job advertisements, as we have also done in the past. The new thing is that we have specified and operationalised the requirement. The faculty has benefited greatly from the work that has been carried out at the Faculty of Humanities regarding the integration of employees with a foreign background. A working group at the faculty concluded that it was unrealistic to expect staff to be able to teach in Norwegian after two years. We have followed the Faculty of Humanities' line and specified a two-part requirement, where the two-year framework applies to the first part of the requirement and the employee gets more time to fulfil the second part.
It is also new that we, as employers, undertake to set aside resources in the form of time and money for the implementation of the language training. The faculty undertakes to cover the costs related to organised language training. The employee receives credit for time spent on organised language training in his or her timesheet for up to three years after taking up their position. The immediate manager, in consultation with the employee, will draw up a follow-up plan for the language training.
The need for both good integration of foreign employees and a good balance between the tasks to be performed by the basic units and the employees' competencies, including language skills, require that all employees in permanent academic positions must speak Norwegian at a certain level of proficiency. The decision by the faculty board will, in my opinion, better facilitate our achieving these objectives.
-
The language debate continues at Domus Bibliotheca next week: "Language Policy at UiO"