English version below
Innovasjon er en viktig aktivitet i et samfunn som trenger å utvikle seg og forandre seg. Og med så mye kunnskap som genereres og forvaltes på et universitet, er det naturlig at universitetene bidrar til innovasjonen, og dermed til endringen i samfunnet. Men hvordan skal vi legge til rette for innovasjon her ved Universitetet i Oslo? Lenge før jeg tiltrådde som forskningsdekan ved fakultetet, hadde man ved UiO innsett at hvordan man jobber med innovasjon, henger sammen med hva man forstår med innovasjon. På et universitet som er så tungt innenfor humaniora og samfunnsfag, er det spesielt viktig å tenke over at innovasjon ikke bare handler om å utvikle nye dingser og nye kjemiske forbindelser.
Forskningsdekanen før meg, Tim Brennen, var sentral i det arbeidet som ble igangsatt, og som ledet til rapporten «Et inkluderende innovasjonsløft» i 2019. Med den rapporten ble det åpnet opp for at innovasjon også er samfunnsinnovasjon. For eksempel refererer den til definisjonen av innovasjon fra Universitetet i Oxford, som rett og slett er «new ideas that work». Innovasjon er forskningsresultater som blir satt ut i livet, men altså uten at det nødvendigvis dreier seg om konstruksjon av nye dingser.
I samfunnsfagene kan ideer som virker, være nye prosesser, tjenester og tilnærminger. I motsetning til i naturfagene er ideene våre normalt ikke patenterbare. Det gjør at det kommersielle potensialet er begrenset. De fleste universiteter har utstyrt seg med et teknologioverføringskontor (technology transfer office, eller TTO). De har som oppgave å bidra til at de ideene som har kommersielle muligheter, blir utviklet og når frem til interesserte investorer. UiOs TTO heter Inven2 AS og er eid sammen med OUS. Skal universitetet lykkes med å få frem prosjekter innenfor samfunnsinnovasjon, må vi bygge ut innovasjonsapparatet sånn at også disse prosjektene får hjelp.
Utfordringen er å finne andre broer mellom ideer og brukere enn de investorene som kommersialiserbare innovasjoner kan benytte seg av. Det er viktig å innse at samfunnsinnovasjon er mer enn formidling og impact – skal det være innovasjon, må ideen faktisk tas i bruk. Men formidling er likevel noen ganger et godt første skritt. Å være medlem i et offentlig utvalg, som mange av våre fremste forskere har vært en eller flere ganger, er i utgangspunktet god formidling, spesielt hvis politikerne leser NOUen. Men noen ganger blir de foreslåtte tiltakene faktisk gjennomført, og da har vi innovasjon. Et glitrende eksempel er det arbeidet Karen Helene Ulltveit-Moe ved Økonomisk institutt fikk UiOs Innovasjonspris for i 2021: Hun satt i et offentlig utvalg som diskuterte en ny teknologipolitikk for Norge, og som foreslo det som ble til SkatteFUNN-ordningen, som en enkel og effektiv måte for myndighetene å subsidiere FoU-investeringer i næringslivet på. Prisen til Karen Helene viser også at UiO-ledelsen ser våre forskere og den innovasjonsinnsatsen som gjøres på vårt fakultet.
Men vi kan gjøre mer enn å håpe på at våre forskere får utvalgs- eller konsulentoppdrag. Broen over til at en idé tas i bruk, kan noen ganger bygges ved at testing og utprøving av ideen gjøres. For kommersialiserbare ideer kommer her Inven2 og andre deler av innovasjonsapparatet ved UiO inn i bildet. Men jobben er tyngre når ideen ikke er kommersialiserbar, for da står ikke noen investorer klare til å ta over for Iven2s innsats. Det er derfor fint at både EU og UiO selv gir støtte til utvikling av samfunnsinnovasjon.
I EU kan alle som har fått tildelinger fra ERC de siste årene, søke støtte om såkalte verifiseringsmidler (på engelsk kalt Proof of Concept) for å utvikle innovasjonsprosjekter – og dette gjelder også samfunnsinnovasjon, er ERC Executive Agency påpasselig med å understreke. Faktisk fikk to humanistiske ERC-prosjekter ved UiO verifiseringsmidler gjennom denne ordningen tidligere i år, så her ser det ut som SV-fakultetet har et uforløst potensial vi må utforske nærmere.
På UiO fikk vi nylig en ordning med støtte til utviklingsprosjekter som heter SPARK Samfunnsinnovasjon. Denne ordningen er for tiden inne i en pilot-runde, og det er i skrivende stund godt håp om at en ny pilot-runde vil lyses ut i nær fremtid. I tillegg til SPARK Samfunnsinnovasjon er Veksthuset for Verdiskaping, et samarbeid mellom Matnat- og Med-fakultetene, interessert i å hjelpe til med å få frem alle slags innovasjonsprosjekter, også samfunnsinnovasjon.
Andre ting vi kan gjøre for å fremme innovasjon ved SV-fakultetet er å fremsnakke våre forskeres muligheter og evner til samfunnsinnovasjon. Det gjør dekanatet allerede ved å finne muligheter til å nå ut med verdien av å satse på samfunnsinnovasjon i samarbeid med bl a Oslo Science City og UHR og internt i samarbeid med ledelsen ved UiO. Samtidig må vi se på potensialet i å jobbe med innovasjon i nye retninger. For det første er det gode ideer ved vårt fakultet som faktisk har muligheter for kommersialisering, og sånne ideer må vi hjelpe frem til det apparatet som finnes ved UiO for sånne innovasjoner. For det andre bør vi undersøke hvilke muligheter vi har til å fremme samfunnsinnovasjon blant studentene våre. Her noterer vi med glede engasjementet og invitasjonen fra Bjørn Stensaker, viserektor for studier ved UiO.
Editorial: Social Innovation
Innovation is a vital activity in a society that needs to constantly evolve and change – and with the amount of knowledge that is generated at a university, it is only natural that universities will contribute to driving innovation and transforming society. But how can we facilitate innovation here at the University of Oslo?
Long before I took office as Research Dean at the faculty, UiO had realized that the way we work with innovation has to do with our understanding of what innovation is. At a university which is so heavily invested in humanities and social sciences, it is particularly important to keep in mind that innovation is not only a matter of developing new gadgets and new chemical compounds.
The previous Research Dean, Tim Brennen, played a key part in the work that resulted in the report “Et inkluderende innovasjonsløft” (An inclusive innovation boost) in 2019, which pointed out that innovation also includes social innovation. For example, it refers to the University of Oxford’s definition of innovation, which is simply “new ideas that work”. Innovation is research outcomes that are put into practice, but not necessarily in the construction of new gadgets.
In the social sciences, “ideas that work” may be new processes, services and approaches. Unlike in the natural sciences, the ideas we generate are not typically patentable, which means the commercial potential is limited. Most universities have established a technology transfer office (TTO) with a task to help ensure that ideas with a commercial potential are developed and reach interested investors. UiO’s TTO is called Inven2, and is jointly owned with Oslo University Hospital. If the university is to succeed in developing projects for social innovation, we need to expand the innovation system to include these projects as well.
The challenge is to find new ways to link ideas and users which investors for innovations with a commercial potential can tap into. It is important to realise that social innovation is more than dissemination and impact creation – for something to be considered an innovation, the idea must actually be put into use. However, dissemination can often be a first step in the right direction. Being a member of a public committee, which several of our leading researchers have been on one or more occasions, is in principle a good means for dissemination of new innovations – especially if the politicians read the NOU reports. However, sometimes the proposed measures are actually implemented, and that’s when the idea becomes an innovation.
A stellar example is the work which Karen Helene Ulltveit-Moe at the Department of Economics received UiO's Innovation Award for in 2021: She was a member of a public committee that discussed a new technology policy for Norway, and proposed what would later become the SkatteFUNN R&D tax incentive scheme as a simple and effective way for the authorities to subsidise R&D investments in the trade and industry sector. The award to Karen Helene also shows that UiO management acknowledges our researchers and the innovative work that is being made at our faculty.
However, we can do more than just sit around and hope that our researchers will gain committee positions or consultancy assignments. Sometimes it is possible to create a pathway for an idea to be put into practice by testing the idea. For commercially viable ideas, this is where Inven2 and other sections of the innovation system at UiO come into play. When the idea is not immediately commercialisable, however, putting it into practice can be more difficult, as no investors are standing by to take over from Inven2. That’s why it is a good thing that both the EU and UiO provide support and funding for the development of social innovations.
In the EU, anyone who has received grants from ERC in recent years can apply for “Proof of Concept” funding in order to develop innovation projects – and, as the ERC Executive Agency is careful to emphasise, this includes social innovation. In fact, two ERC projects in the humanities field at UiO received funding through this scheme earlier this year, which means that the Faculty of Social Sciences might have an untapped potential which we need to explore further.
UiO recently established a scheme for funding of development projects, which has been dubbed SPARK Social Innovation. The scheme is currently in a pilot phase, and at the time of writing this it seems quite likely that another pilot phase will be announced in the near future. In addition to SPARK Social Innovation, the Growth House for Value Creation – a collaboration between the Matnat and Med faculties – focuses on helping to develop all kinds of innovation projects, including those that focus on social innovation.
Other possible initiatives for promoting innovation at the Faculty of Social Sciences include highlighting the opportunities and capabilities our researchers have to achieve social innovations. The Office of the Dean is already busy with finding pathways for disseminating the value of investing in social innovation in collaboration with Oslo Science City and UHR among others, as well as internally in collaboration with the management at UiO.
At the same time, we must look at the potential for taking our innovation work in new directions. Firstly, our faculty has a number of great ideas with real opportunities for commercialisation, which we need to channel into the University’s existing systems for such innovations. Secondly, we should look into possible opportunities for fostering social innovation among our students. Here we are pleased to observe the commitment from Bjørn Stensaker, Vice-Rector for studies at UiO.