Digitalisering, og særlig den ekspansive fremveksten av kunstig intelligens (KI) har potensial både til å transformere samfunnet og hvordan vi jobber med undervisning og forskning. Med sterke fagmiljøer som favner hele bredden av samfunnsvitenskapene er SV-fakultetet unikt posisjonert til å innta en ledende rolle i undervisning og forskning på samfunnsmessige konsekvenser av KI og bidra til en bærekraftig og positiv utvikling og implementering av KI i samfunnet.
Det er sannsynlig at KI blant annet vil revolusjonere deler av helsevesenet og effektivisere og automatisere byråkratiske prosesser med tilpasset informasjon og saksbehandling til den enkelte borger. Slike forbedringer kan bidra til å styrke grunnlaget for et fungerende demokrati. Men det enorme potensialet til KI, som vi bare så vidt begynner å ane konturene av, har en betydelig skyggeside. Selv med dagens ikke fullt ut utviklede teknologi brukes generative teknikker allerede til å produsere store mengder tekst, lyd og bilder som vanskelig lar seg skille fra menneskeskapt innhold og virkeligheten.
Denne utviskingen av grensene mellom sannhet og fiksjon utfordrer rådende standarder for kildekritikk og har uante implikasjoner for samfunnet. Hvordan påvirkes demokratiet og de politiske systemene? Hvordan forstås og brukes KI av ulike folkegrupper og kulturer? Hvordan kan KI brukes til å målrette og effektivisere forebygging og behandling av fysiske og psykiske lidelser? Hvilke samfunnsøkonomiske implikasjoner har fremveksten av KI? Hvordan skiller KI-genererte beslutninger seg fra menneskelige vurderinger og feil? Hva gjør fremveksten av KI med tilliten til informasjonssamfunnet? Hva kjennetegner et fungerende digitalisert samfunn? Forskningsbehovene knyttet til KI er enorme.
På undervisningssiden har KI hittil særlig handlet om hvor lett det er for studenter å jukse og hvor vanskelig det er for sensorer å avsløre. Stor usikkerhet både blant undervisere og studenter om hva som er «legitim» bruk av KI for studenter har ført til krav om regulering av studentenes bruk av KI. Men dette er nok ikke noe vi kan regulere oss ut av, og en effektiv og bærekraftig bruk av KI i undervisning vil kreve kompetanse, bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid, både blant studenter og undervisere. Videre er det viktig å understreke at løsningene på KI-relaterte samfunnsutfordringer og forskningsbehov er ikke primært tekniske eller teknologiske. De fordrer samspill mellom disipliner, perspektiver og metoder, både i forskning og i undervisning. Som forskere og undervisere må vi sette oss inn i og forstå KI og samarbeide om å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag, økt kompetanse og arenaer for erfaringsdeling.
Ved SV-fakultetet legger vi derfor opp til en helhetlig tilnærming til KI innen forskning og utdanning, hver for seg og sammen. På undervisningssiden etablerte tidligere studiedekan, Trine Waaktaar, AI Task Force i 2023. Dette er fulgt opp med et KI-nettverk i 2024; EILIN AI-Hub. Ambisjoner på utdanningssiden inkluderer mål om å utvikle kunnskapsgrunnlag og best practice-eksempler gjennom fagspesifikke prosjekter, etablere arenaer for erfaringsdeling og kompetanseheving, og dele erfaringer og bidra til miljøbygging innen utdanning.
På forskningssiden etablerte tidligere forskningsdekan, Tore Nilssen, en arbeidsgruppe for KI i forskning i 2024. I første omgang varmandatet å bidra til kompetanseheving og erfaringsdeling om KI-verktøy som arbeidsstøtte for våre ansatte samt utvikle arenaer for dialog og samarbeid mellom fakultetets forskere med interesse for KI. Arbeidsgruppen har etablert en seminarrekke, og har allerede gjennomført to frokostmøter for alle ansatte ved fakultetet. Det neste kommer rett over sommeren. Arrangementene har vært godt besøkt, og det er stor interesse blant våre ansatte.
For fakultetet er et viktig mål i det videre arbeidet å bistå og legge til rette for at vi både i vår forskning og undervisning ligger i front av den raske utviklingen på dette området. En viktig betingelse for å lykkes med det, er gode prosjekter, at vi samarbeider godt og deler erfaringer med hverandre. En viktig komponent i en helhetlig strategi er tett og godt samarbeid mellom forskning og undervisning, slik at faglig utvikling reflekteres i utdanningen vi tilbyr og at denne kompetansehevingen skjer på tvers av disipliner. Dagens studenter skal forvalte fremtidens KI-samfunn og vi må gi dem nødvendig kunnskap, gode holdninger og de ferdighetene de trenger for å gjøre det.