Det finnes en rekke sentre ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Disse er organisert og finansiert på ulike måter. Noen har faglig tyngdepunkt innenfor én disiplin. Andre er flerfaglige. For eksempel driver Norsk senter for skatteforskning med samfunnsøkonomisk forskning på skatteøkonomi, og senteret ligger under Økonomisk Institutt. Senter for ekstremismeforskning, C-REX, er et flerfaglig senter som forsker på høyreekstremisme. Organisatorisk ligger dette senteret under Institutt for statsvitenskap. Psykologisk institutt har to sentre, Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) og Promenta, som er organisert som nivå 4-enheter ved PSI på lik linje med PSIs fire fagavdelinger. PSI er også partner i et Senter for fremragende forskning, RITMO, som er et flerfaglig samarbeid mellom musikkvitenskap, informatikk og psykologi. Senteret ligger organisatorisk til Institutt for musikkvitenskap, men er lokalisert til PSI. To av fakultetets sentre, TIK og ARENA, er organisert som grunnenheter ved fakultetet, på lik linje med instituttene. Mens TIK både har forskningsoppgaver og undervisningsoppgaver, er ARENA et rent forskningssenter.
Også ved andre fakulteter finnes det en rekke sentre. For eksempel nevner Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets hjemmesider ikke mindre enn 17 sentre. Både den interne virksomheten ved disse og organiseringen av dem varierer mye.
Løfter vi blikket fra fakultetsnivået til UiO, ser vi blant annet at tre av UiOs sentre, nemlig LINK, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og Senter for utvikling og miljø, ligger rett under universitetsstyret. På sitt møte 13.mai i år diskuterte Universitetsstyret etablering av en ny enhet som ifølge sakspapirene skal være «Universitetet i Oslos nav og omdreiningspunkt for forskning, utdanning og formidling om en global bærekraftig og rettferdig fremtid». Universitetsledelsen foreslår at enheten skal hete Senter for global bærekraft. Nøyaktig hva slags organisatorisk enhet det nye senteret skal være og hvor i UiOs organisasjon det skal ligge, er ikke avklart.
Selv om det finnes et stort antall sentre ved UiO, er det ingen omforent forståelse ved UiO om hva som kjennetegner et senter, når det er hensiktsmessig å opprette eller nedlegge et senter, hvilke oppgaver et senter skal løse, hva slags stillingsstruktur et senter bør ha, hvordan sentre skal finansieres og hvordan sentre skal forholde seg til den øvrige virksomheten ved UiO. UiO har en vedtatt politikk for Sentre for fremragende forskning, men ikke noen annen senterpolitikk, selv om deler av SFF-politikken kan ha implikasjoner for andre sentre enn SFFer.
Hva slags senterpolitikk skal vi ha her ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet? Dette spørsmålet ønsker fakultetsstyret å få utredet, og ettersom UiO ikke har en vedtatt senterpolitikk, ligger det få føringer fra UiO sentralt. Fakultetsstyret har bedt om å få utkast til mandat for utredningen på neste styremøte, og har bedt om at selve utredningen legges frem for styret på møtet i mars 2025. Bestillingen fra styret kom i forbindelse med styrets behandling av ARENAs anmodning om å lyse ut en fast basisfinansiert forskerstilling, men bestillingen er formulert i brede og generelle ordelag. Utkastet til mandat er lagt frem for instituttlederne og for de ansattes organisasjoner, men mandatet skal også diskuteres med fakultetets kontorsjefer og diskuteres på nytt både med instituttlederne og med de ansattes organisasjoner. Det vil med andre ord være gode muligheter for å komme med innspill til mandatet før det etter planen vedtas av fakultetsstyret 13.juni.
Fakultetet vil sette ned en arbeidsgruppe som har den kompetansen som skal til for å utrede spørsmålet om fakultetets senterpolitikk. Vi legger opp til innspillsmøter til høsten og håper å kunne diskutere et utkast med fakultetsstyret i desember. Også i forkant av dette møtet vil utkastet bli diskutert med instituttlederne, kontorsjefene og de ansattes organisasjoner.
Det å utrede fakultetets senterpolitikk er en viktig oppgave. Senterpolitikk har både fagstrategiske, personalmessige, økonomiske, juridiske og andre sider som det er nyttig å få beskrevet og vurdert. Forhåpentligvis vil utredningen både klargjøre viktige sider ved senterorganisering og gjøre oss enda mer bevisste på sammenhengen mellom hvordan vi organiserer oss internt og hvordan vi ivaretar kjerneoppgavene våre.