Ved Psykologisk institutt sitter studenter i seks forskjellige kurs med mentometerknapper i hånden og klikker på spørsmål om alt fra hvor mange i salen som anser seg selv som en over gjennomsnittlig god sjåfør til hvordan du vurderer forholdet til din mor.
Rett etterpå dukker svarene opp anonymt i statistiske grafer, og deretter begynner diskusjonene.
Får kontakt med studentene
Francisco Pons kaller det små statistiske eksperimenter og merker at engasjementet til studentene har økt etter at han begynte å ta klikkere i bruk. Han bruker klikkere for å komme i kontakt med flere enn bare de mest pratsomme på kursene.
– For meg handler det om å nå de studentene som vanligvis er stille og ha tilgang til å stille spørsmål av mer privat karakter. Fordi svarene er anonymiserte fremmer klikkere en åpen tone. Flere tør delta og resultatene fører gjerne til ytterligere diskusjoner, sier han.
Hans kollega professor Bruno Laeng benytter også klikkere i undervisningen og deler Pons syn. Han viser til at tilbakemeldingene fra studentene er positive.
– Vi sjekker hvor fornøyde studentene er med forelesningene og bruken av klikkere. Rundt 90 % er fornøyde med begge deler, smiler Laeng, som sammen med Francisco Pons, var de første til å prøve ut klikkere på PSI.
Klikkersettet deles ut i begynnelsen av undervisningen. Studentene svarer på spørsmål ved å trykke på mentometerknappene. Svarene er anonyme og kommer opp i PP-grafer.
Men anvendelsen brer seg.
Gjensidig læringsverktøy
Studieleder Jørund Støre Bergrem arbeider for å fremme bruken av klikkere i undervisningen på Psykologisk institutt. Han er opptatt av læringseffekten begge veier.
– Klikkere kan brukes til å teste studentenes ferdigheter, om de har forstått temaet og holdninger til ulike temaer. De får umiddelbar tilbakemelding på hva de kan, hva de trenger å jobbe mer med og foreleser kan således justere undervisningen underveis.
– Med dette får undervisere et verktøy som bringer dem nærmere studentene og gjør dem bedre i stand til å følge deres utvikling, forklarer han og hevder at klikkere har en demokratisk kvalitet og inviterer til et tettere samspill mellom student og underviser.
Kursene kan avpasses, studentenes svar kan omarbeides til undervisningsmateriale, individuelle forskjeller illustreres anonymt og kan danne grunnlag for diskusjoner. I tillegg får foreleser muligheten til å evaluere kurs og får raskt tilbakemelding på enkeltforelesninger.
Øker motivasjonen
Psykologistudent og medlem av UiOs Studentparlament Emilie Wesche Guttormsen er også positiv til klikkingen under forelesningene.
–Jeg er overbevist om at dette øker læringen, til og med i forelesninger med flere hundre studenter, fordi de utsettes for små tester som øker konsentrasjonen og motivasjonen til å følge med og bearbeide stoffet på en grundigere måte.
Hun forteller at hun hører medstudenter si at de følger bedre med i undervisningen, motivasjonen for å lære øker og det var lettere å huske informasjonen før og etter klikkingen.
– Klikkere kan illustrere noe visuelt. Dette er også bra for læringen, fortsetter Guttormsen som håper at klikkere på sikt blir en integrert del av undervisningen.
Ved siden av Psykologisk institutt er klikkere i bruk hos Fysisk institutt, og dessuten har SV-administrasjonen kjøpt inn et par sett.
På PSI mener man at undervisningsverktøyets potensiale langt fra er realisert ennå og at muligheten for ekspansjon fremdeles er stor.
– Jeg spår en lysende fremtid for klikking i Norge. I USA har flere universiteter innført teknologien og mange forelesningssaler er utstyrt med klikkere, som en integrert del auditorienes tekniske materiell. Jeg ser attpåtil muligheter for at dette kan bli et verktøy for forskning også, varsler professor Bruno Laeng ved Psykologisk institutt.