– Det er veldig stort for meg og veldig hyggelig å motta denne prisen! Jeg ble kjempeglad da jeg fikk vite at jeg skulle få den.
– Jeg håper at arbeidet jeg har gjort, kan være et bidrag til å hjelpe ungdom som strever med selvskading, sa Fikke rett etter å ha mottatt prisen.
30. august 2012, på datoen ett år etter at hun disputerte ved Psykologisk institutt, mottok hun prisen for beste doktorgrad under den 9. Psykologikongressen i år.
Videre følger en kommentar fra hennes hovedveileder Nils Inge Landrø:
Følelseskontroll
Tema for avhandlingen er eksekutive funksjoner og betydningen av nevrotransmittoren serotonin for impulsivitet hos ungdom som utfører ikke-suicidal selvskading, dvs. at de ødelegger kroppsvev med vilje uten å ha til hensikt å begå selvmord. Et sentralt utgangspunkt er at selvskading er relatert til regulering av følelser. Videre er kognitive- og spesielt eksekutive funksjoner viktige i regulering av følelser.
Eksekutive funksjoner
Eksekutive funksjoner er et knippe mentale prosesser knyttet til den overordnete styring og modulering av atferd og tanker. Den første artikkelen som inngår i avhandlingen (Fikke, Melinder & Landrø, 2011) er publisert i Psychological Medicine og er basert på en empirisk modell som definerer delvis uavhengige aspekter ved eksekutive funksjoner; evne til å hemme prepotente responser (impulskontroll), evne til å skifte mentale spor (mental fleksibilitet) og evne til effektiv og kontinuerlig oppdatering av innholdet i bevisstheten (arbeidshukommelse). Disse tre aspektene ved eksekutive funksjoner ble videre operasjonalisert i form av eksperimentelle paradigmer fra Cambridge Neuropsychological Test Automated Battery (CANTAB).
Dårlig på impulskontroll og arbeidshukommelse
Et hovedfunn var at ungdommer som skader seg selv fungerte signifikant dårligere på indikatorer på impulskontroll og arbeidshukommelse sammenlignet med ungdommer som ikke selvskader. Det var ingen forskjell mellom gruppene m.h.t. generelle kognitive funksjoner (IQ). Noe som tyder på at avvikene i eksekutive funksjoner dreier seg om spesifikke funksjonsforstyrrelser. Videre er det vel kjent at selvskading er relatert til depressive symptomer, men de som fylte diagnosekriteriene på en depressiv lidelse fungerte ikke dårligere enn de som ikke hadde depresjonsproblematikk. Dette viser at forstyrrelser i sentrale eksekutive funksjoner i denne gruppen ikke kun reflekterer underliggende psykopatologi. Det ble videre vist at funksjonsvansker relatert til arbeidshukommelse også påvirker innlæringsevnen hos ungdommer som selvskader (dette presenteres i den andre artikkelen i avhandlingen).
Eksperimentell studie
Den andre hoved delen av phd. prosjektet er en eksperimentell studie hvor serotonin transmisjonen i hjernen manipuleres systematisk med såkalt tryptofan uttømming og med et randomisert, dobbelt-blindt, parallelgruppe-design. Den tredje artikkelen i avhandlingen omhandler denne studien og er under trykking i Human Psychopharmacology: Experimental and Clinical. Tryptofan er en av de essensielle aminosyrene, dvs. at de ikke produseres i kroppen men må tilføres gjennom kosten, og er den sentrale byggesteinen for serotonin. I den eksperimentelle betingelsen inntas en drink med alle aminosyrene bortsett fra tryptofan. I kontrollbetingelsen inntas alle aminosyrene inkludert tryptofan. Etter 4-5 timer kan så effektene av manipulasjonen undersøkes. Bare jenter ble inkludert i denne delen av phd. prosjektet.
Endringer i serotonintransmisjon i hjernen er relatert både til affektive symptomer og impulsivitet og er generelt en markør for eksekutive funksjonsforstyrrelser. Et hovedfunn var øket impulsivitet, operasjonalisert ved responser på en Continuous Performance Test, som respons til midlertidig senkning av serotonin nivået hos jenter som har utført selvskading.
Eksperimentell, mekanismeorientert forskning
Denne type eksperimentell forskning gir ny kunnskap om grunnleggende mekanismer for utvikling av dysfunksjonell atferd og som kan utvikle seg til alvorlig psykopatologi. Bedre forståelse av slike årsaksmekanismer er også en forutsetning for å utvikle rasjonelle intervensjon- og behandlingsprinsipper (translasjonsperspektivet).
Etter mitt syn ligger det på Psykologisk Institutt særlig godt til rette for denne type eksperimentell, mekanismeorientert forskning i skjæringspunktet mellom nevropsykologi og klinisk- og utviklingspsykologi, og som det bør satses på fremover.
Prisvinneren har gjennom arbeidet med dette prosjektet imponert med kunnskaper over et bredt område og stor arbeidskapasitet. Hun har også vist meget god evne til å arbeide selvstendig; fra ide, rekruttering, gjennomføring av undersøkelser, bearbeidning/analyse av data og skriving. Samtidig har hun evne til «å ta til seg veiledning».
Det har også vært spesielt interessant for meg at prosjektet har vært forankret i et annet forskningsmiljø (Enhet for Kognitiv Utviklingspsykologi, EKUP) enn der jeg arbeider til daglig som er Gruppe for Kognitiv- og Nevropsykologi/Center for the Study of Human Cognition.
Uten tilrettelegging i EKUP og innsats fra Annika Melinder, som også har vært biveileder, ville ikke prosjektet kunne gjennomføres.
