Da Samfunnshuset åpnet dørene på Universitetsplassen en kald høstmorgen i slutten av september stod en hutrende skoleklasse i psykologi, anført av lærerinnen, klar til å innta opplevelsesrommet til EKUP. De hadde bestemt seg for å ta hukommelsestesten som prosjektleder og EKUP-stipendiat Miriam Sinkerud hadde fått laget for anledningen.
Sinkerud og teamet hennes geleidet elevene gjennom rommet i grupper på tre. Med stoppeklokke i hånden passet én av assistentene på at ingen oppholdt seg i rommet lenger enn andre barn.
Deretter gikk det slag i slag, så å si uten opphold. Til sammen gjennomførte rundt 800 barn og voksne hukommelsestesten.
– Det gikk over all forventning! Responsen var overveldende og det er i seg selv en god tilbakemelding på at vi har tenkt riktig i forhold til målgruppen, som i dette tilfellet var barn, sier en fornøyd prosjektleder.
Verdien av forskningsformidling
Miriam Sinkerud, Per Ole Bjørnstad og hele EKUP-gjengen stod virkelig på for å gjøre opplevelsesrommet fargerikt og spektakulært. Det ble bygget, malt, shoppet, flyttet og montert på spreng for å få det hele til.
Oppsummert ble opplevelsesrommet den best besøkte standen av alle på Forskningstorget. I perioder stod køen av barn med voksne noen titalls meter ut av inngangen.
Sinkerud tar med seg gode erfaringer fra arrangementet som varte i to dager.
– Den viktigste erfaringen jeg fikk var å se verdien av å formidle forskningen jeg jobber med, samt å formidle overføringsverdien av forskningen, altså hvorfor forskningen er nyttig i et mer overordnet samfunnsperspektiv.
– Forskningstorget er en god anledning til å formidle forskning på en måte som appellerer og treffer målgruppen, og som folk husker noe av etterpå, sier hun.
– Jeg tenker også at det er viktig å være kreativ når man skal formidle forskning på denne måten, legger hun til.
Eksperimentelle metoder
– Standen vi laget til forskningstorget er inspirert av eksperimentelle metoder. Noe vi jobber med i mange av EKUPs studier, fortsetter hun.
Den bestod av en sekvens i et opplevelsesrom, der barna skulle gjennomføre noen aktiviteter. Deretter testet de ut hva de gjorde og hva de så med en PC-basert hukommelsestest.
I EKUPs Eksploratorium i Harald Schjelderups hus gjøres noe lignende, bare i større skala. Der gjør barna ulike aktiviteter i et opplevelsesrom. To uker etterpå gjennomfører de et intervju som undersøker hvor mye barna husker fra aktivitetene og om det eventuelt er en forskjell på hva de husker når barna intervjues med ulike intervjustrategier.
– Hensikten med denne studien er å si noe om hvilke intervjustrategier som gir mest mulig pålitelig informasjon i samtale med barn. Noe som har samfunnsmessig betydning for hvordan samtaler med barn i for eksempel barnevernet eller politiet gjennomføres, forklarer Sinkerud.
