Totalt 137 studenter fra hele landet har søkt på studieretningen som er ny til høsten.
– Det er gledelig å se at en ny studieretning med ca. 12 plasser har så stor søknad. Det betyr god inntakskvalitet, og vi får bekreftet at det er stor interesse for utviklingspsykologi på masternivå, sier studiekonsulent Trine Vennes Kongsvold.
– Hvordan vi på instituttet forvalter denne interessen er avgjørende nå. Det første kullet vil være med på å sette sitt preg på denne studieretningen og får en viktig rolle fremover, sier hun.
Kongsvold har gått gjennom tallene fra det lokale opptaket 15. april.
Arbeids- og organisasjonspsykologi øker mest
Studieretningen i Arbeids- og organisasjonspsykologi øker mest i forhold til 2011, med 176 søkere mot 136 i 2011, en økning på 30 %. 94 søkere har satt denne studieretningen som sin 1.prioritet. Det er det høyeste antallet 1.prioritetssøkere i masterprogrammets historie, ifølge studiekonsulenten.
Mest populær er studieretningen i Helse- og sosialpsykologi med 180 søkere mot 152 i fjor, en økning på 18,42 %. Denne studieretningen har økt år etter år og var ved fjorårets opptak den studieretningen som endte opp med høyeste karakterkrav for opptak.
Færre til Cognitive Neuroscience
Studiekonsulent Trine Kongsvold gleder seg over at den nye studieretningen i Utviklingspsykologi har mange søkere. Foto Svein Milde
Mest nedgang i antall søkere har PSIs internasjonale masterretning Cognitive Neuroscience med 34,65 % færre søkere i år; 66 mot 101 studenter i fjor.
Men Kongsvold mener at det ikke er noen grunn til å henge med hodet av den grunn.
– Det kan tyde på at våre innenlandssøkere har forstått kravet for opptak, en bachelorgrad med fordypning innen feltet. Tidligere har vi fått mange ukvalifiserte søkere, og vi har jobbet med å tydeliggjøre informasjonen om opptakskrav til denne studieretningen. Det blir spennende å se om dette har hatt en effekt, sier hun.
Kultur- og samfunnspsykologi har også en liten tilbakegang; 12 % fra 155 i fjor til 136 i år.
– Studieretningen i Kultur- og samfunn har en utfordring med hensyn til markedsføringen av studietilbudet. Det har vært noe uklart for studentene hva de faktisk lærer og hva slags jobbmuligheter denne studieretningen gir. I forbindelse med Kvalifikasjonsrammeverket har vi lagt ned en del arbeid i å tydeliggjøre dette, og vi håper det gir en effekt på sikt.
Få kvalifiserte fra utlandet
Kongsvold behandlet de internasjonale søknadene i februar, og det ser ikke ut til at studentene fra utlandet kjenner like godt til opptakskravene som innenlandssøkerne.
– Kun 1 av 15 av utenlandske søkere til Cognitive Neuroscience var kvalifisert og ble tilbudt plass. Dette er det laveste antall tilbud vi har gitt til internasjonale søkere, og det i internasjonaliseringsåret!
– De fleste er interesserte i Helse- og kulturpsykologi, men retningene er ikke åpne for internasjonale studenter, fordi de undervises på norsk, sier hun.
Kongsvold håper at nye internasjonale forskere innen Helse- og sosialpsykologi vil bidra til at studieretningen kan tilbys på engelsk i framtiden. Hun ser også for seg kombinasjonsmuligheter.
– I teorien er det mulig å bygge en internasjonal master som blander emner fra kultur og helse. I dag har vi enkeltemner som undervises på engelsk i begge disse retningene.
Profesjonsstudiet øker
Ferske tall fra Samordna opptak viser at søknadsmassen til Profesjonsstudiet bare øker.
Totalt sett har profesjonsstudiet (start vår og høst) en økning på hele 30 prosent i år og er nå det femte mest populære studiet i Norge med 1044 søkere.
