Øie søkte om og fikk 680.000,- til en oppfølgingsstudie av personer med schizofreni og ADHD, mens Brorson fikk innvilget 410.000,- til en programserie for videregående skoleelever.
Unge med ADHD eller schizofreni
Målsettingen til Øies prosjekt er å få mer kunnskap om hvilke faktorer i barne- og ungdomsalder som har betydning for hvordan det går med personer med schizofreni eller ADHD i voksen alder, slik at man kan behandle og forebygge vansker som kan komme senere i livet.
Merete Glenne Øie
– I denne langtidsstudien vil 34 kvinner og menn med schizofreni eller ADHD, samt 30 friske kontrollpersoner, i alderen 33-38 år bli undersøkt med anerkjente metoder i forhold til kognitive funksjoner, symptomer, psykologiske tilleggslidelser, rusmisbruk, tidlige traumer, kriminalitet, sosial funksjon, arbeidsfunksjon og behandlingshistorie, sier Øie.
Resultatene vil bli sammenlignet med resultater fra tidligere undersøkelser, da personene var i ungdomsårene (12-18 år; T1) og da de var unge voksne (25-32år; T2).
Schizofreni og ADHD hos barn og ungdom vedvarer ofte gjennom hele livet og karakteriseres som regel av vansker med kognisjon, utdanning og arbeid, samt rusmisbruk.
– Undersøkelser, der de samme pasientene følges over tid gjennom forskjellige faser i livet, med henblikk på kognisjon, symptomer og funksjonsnivå i hverdagslivet, er svært sjeldne, sier Øie.
Prosjekttittel: Clinical, Neurocognitive and Functional Outcome in Early-Onset Schizophrenia and Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A 20-Year Follow-up Study
Prosjektleder er Merete Glenne Øie og Sykehuset Innlandet er databehandleransvarlig.
– Prosjektet er derfor unikt og vil skaffe ny kunnskap om hvilke faktorer i barne- og ungdomsalder som har betydning for funksjon i voksenalder, slik at man best mulig kan forebygge og behandle tidlig.
– Prosjektet vil også gi viktig informasjon om hva som har vært nyttig eller ikke nyttig hjelp og behandling i løpet av en 20 års periode, legger hun til.
Mulige studentprosjekter
Fra januar 2015 begynner Merete Glenne Øie på Psykologisk institutt i en 100 % stilling og beholder 20% på Sykehuset Innlandet.
– PSI vil dermed være med på alle publikasjoner, og vi har tenkt at studenter på profesjonsstudiet i psykologi kan delta på deler av datainnsamlingen og skrive hovedoppgave på deler av materialet, fortsetter Øie.
Prosjektgruppen består for øvrig av professor Bjørn Rishovd Rund og Kjetil Sundet fra PSI, sammen med førsteamanuensis II Torill Ueland. Andre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere er også med i prosjektgruppen.
– Således er dette på mange måter forankret i PSI også, sier Øie.
En stipendiat i prosjektet vil være ansatt og ha kontor på Sykehuset Innlandet. Øie vil være aktiv i datainnsamlingen og som hovedveileder.
Hun var selv doktorgradsstipendiat på den første studien for 20 år siden og postdoktor på oppfølgingsstudien 13 år senere.
Tankevirus VGS
Stipendiat Hanne H. Brorson ga i begynnelsen av 2012 ut den mye omtalte boka «Tankevirus». Nå har hun fått Extra-pengestøtte for å lage en populærvitenskapelig programserie og nettsted, basert på boken, for elever i videregående skole.
– Forskning viser at hverdagsglede i stor grad påvirkes av hvordan vi opplever hverdagen, og i mindre grad av hva vi opplever. Og hvordan vi forholder oss til opplevelser er noe vi i stor grad kan lære oss, forteller Brorson.
– Gjennom kunnskap om hvordan ulike psykologiske prosesser påvirker opplevelsene våre i negativ retning, og om hvordan vi ved hjelp av enkle grep kan motvirke disse prosessene, skal Tankevirus VGS bidra til at elever i videregående skole får en finere hverdag, sier hun.
Prosjekttittel: Mindre tankevirus – mer hverdagsglede
Prosjektleder: Hanne H. Brorson
Prosjektgruppe: Sverre Urnes Johnson, Steinar S. Tande, Tove Edvardsen og Christine Bjerkedal
Hun åpner for at en evaluering av piloten kan bli et velegnet prosjekt for en masteroppgave ved PSI.
– Kanskje knytter vi oss til en student eller to etterhvert. Prosjektet starter opp i januar, så vi finner nok ut av andre mulige samarbeid etter det, avslutter hun.
