Fra før av er boken oversatt til spansk, engelsk, finsk, tysk, polsk, portugisisk og kinesisk. I tillegg er utgavene oppdatert og tilpasset språk og kultur.
Forfatteren samarbeider tett med fagfolkene som har hatt ansvaret for oversettelsene i de respektive landene.
– Det er viktig for at de som bruker boken, skal føle seg hjemme i den og ta kunnskapen i bruk, sier von Tetzchner.
Alternativ kommunikasjon
– I alle land er det en del barn med cerebral parese, lærehemning, autisme og andre diagnoser som ikke lærer å snakke på vanlig måte. De trenger en annen kommunikasjonsform enn tale for å uttrykke seg, noen også for å forstå andre mennesker, fortsetter han.
De vanligste kommunikasjonsformene for disse gruppene er håndtegn og hjelpemidler med grafiske symboler.
Behov for kunnskapen
Boken handler om prinsipper og strategier for å utvikle kommunikasjon hos barn i disse gruppene.
–For noen vil en alternativ kommunikasjonsform være deres hovedkommunikasjonsform. Andre trenger en alternativ kommunikasjonsform mens de lærer å snakke eller for å gjøre sin utydelige tale lettere å forstå for samtalepartneren, sier von Tetzchner.
Alternativ og supplerende kommunikasjon utgjør altså et supplement til, eller en erstatning for, tale.
– Nord-Amerika og Vest-Europa har en ganske lang tradisjon på dette området, mens det i Asia og Russland er et relativt nytt kunnskapsfelt.
