Idéen kan være noe som ikke andre har tenkt på før. Eller det kan være en idé som løser ett problem i samfunnet. I EU’s nye forskningsprogram ”Horizon 2020” omtales begge som henholdsvis ”science for science” og ”science for society”.
Frie programmer
Nå er det snart frist for å sende inn søknad om frie forskningsmidler til Norges Forskningsråd. Det er antagelig for kort frist til å utforme en søknad dit nå. Husk det kommer en utlysning av ordinære midler i forskningsprogram i Psykisk Helse 2011-2015 våren 2013. Derfor kan du like gjerne begynne å tenke ut en god idé nå.
Søknader krever mye arbeid. Man må ikke gi opp om man ikke lykkes. De må ofte skrives flere ganger for å bli gode nok, akkurat som vi gjør med artikler. Det gjelder bare å søke om igjen og om igjen, og bli bedre for hver gang.
I de frie programmene, FRIMEDBIO, FRISAM, FRIFORSK er det nettopp lagt til rette for at søkerne skal ha friheten til å utforske unike idéer. Det loves mer penger til frie prosjekter. Det vil åpne opp for flere kreative idéer og planer.
En dristig idé
I forrige leder skrev Kjetil Sundet: ”Utfordringen til ledelsen ved PSI er å legge forholdene til rette på best mulig måte. Ambisjonene er høye og mulighetene mange. Men uten nysgjerrighet, engasjement og vilje til å gå nye veier hos dere som utgjør forskergruppen, når vi ikke målet om å gjøre PSI til et ledende forskningsinstitutt”…
En dristig idé kan, for eksempel, ligge i forskningsfronten og dermed foran nåværende status i internasjonal forskning. Det er mye bra ved å tenke dristig, være kreativ og ambisiøs, men noe mange må øve seg på. Derfor er det viktig når man skal søke forskningsmidler, å stille seg selv noen spørsmål: Hva er jeg best på? Hva er Norge bedre på enn andre land? Hvilke internasjonale nettverk er jeg en del av som kan styrke min idé? God forskning bygger på ditt engasjement og din unike kompetanse. Det er dette som skal inspirere til en søknad og som kan utløse midler.
Men det er mange hindringer på veien, fra den gode idé til innvilget søknad. En idé må være forskbar. Den må ikke være så dristig at den bryter med helseforskningsloven. I psykologisk forskning kan det være områder som er vanskelige å forske på. Det er allikevel i disse vanskelige områdene man kan finne de dristige og gode idéene. Forskningen må gå foran i arbeidet med å bidra med kunnskap om ”Bedre helse og velferd”, som Forskningsrådet lanserer som ett av nye tematiske hovedinnsatsområder. Men det er ikke mulig å utføre dristige idéer uten å følge reglene forskningsetikken har i Helseforskningsloven. Loven hjelper forskeren til å utforske sine idéer på en slik måte at det ikke skader de som deltar eller berøres av forskningen.
Programforskning
I programforskning er det lagt en form for bånd på idéene, i motsetning til de frie programmene. Disse bindingene er ikke nødvendigvis uheldig for å utforske en god idé. I selve søknaden må man begrunne at idéen har relevans og nytte for programmet man søker på, samt at den hører hjemme i ett av områdene pengene har til hensikt å gå til. Den gode idéen er derfor alltid svært anvendelig til ulike typer søknader.
Når man skal skrive en forskningssøknad er det en klar fordel at idéen er begrunnet i teori. I tillegg må man ”fokusere, fokusere, fokusere”, utdype idéen og teoriomtalen. Det må man gjøre for å skrive en god søknad og man må begrense seg fordi teksten skal inn i et pdf-format som kun godtar 10 sider, inkludert referanseliste, i alle fall til NFR. Søknadslengden vil variere med hvor man søker. Søker man for eksempel prestisjefylte NIH (National Institute for Health) er det mange vedlegg. I disse tilfellene utgjør søknaden en bunke med dokumenter, noe som også er tilfelle for søknader til EU-program og ESF (European Science Foundation). I internasjonale søknader skal det være plass til søknader fra en rekke medarbeidere. I norske søknader kreves det kun korte vedlegg til de 10 sidene.
I tillegg til presentasjon av den gode idé, idéens teori og empiri som leder fram til hypoteser, utforming av forskningsspørsmål og artikkelforslag, må man omtale metoder, instrumenter, analyser, idéens relevans, nytte, forskningsmiljøets kvalitet, idéens gjennomførbarhet og forskningsetikk for å nevne det viktigste. Men det er lov å bruke linjeavstand 1, smale marger og krympe referanselisten med font 10. De gode søknadene er tettskrevne, men det kan være en fordel å enten ha et sammendrag eller en innholdsoversikt som straks setter leseren på sporet.
Selge idéen inn
Mange har tenkt gode idéer før. Derfor må du som søker overbevise forskningsrådets lesere, som er medlemmer i programråd og internasjonalt oppnevnte eksterne reviewere, at din idé er bedre enn tilsvarende i Norge og på linje med forskningsfronten internasjonalt.
Det tror jeg mange ved PSI kan. I forskergruppen ved Psykologisk institutt har alle sin unike kompetanse og er blant eliten i Norge. De er blant de beste i Norge i sitt fag og har et overraskende stort og aktivt samarbeid med internasjonale kolleger. Denne kompetansen kan skyte knopper i form av nye idéer.
Det er penger i Norges Forskningsråd, Rådet for Psykisk Helse, Helsedirektoratet, Helse sør-øst, for å nevne noen. De vil gjerne ha gode søknader. Det er engasjerende og utfordrende å skrive søknader, og hensikten med denne lederen har vært å gi noen råd og oppmuntre alle til å tenke ut gode idéer og skrive søknader.
