7-trinnsmodellen ved PBL
I PBL er det primært studentene som skal drive læringen framover, både mhp innhold og framgangsmåter. Lærerrollen betegnes som veileder eller fascilitator i prosessen.
Problembasert læring beskrives ofte i 7 trinn (hentet fra MedFak, UiO):
-
danne seg en oppfatning av situasjonen/klargjøring av begreper
-
identifisere problemer
-
foreslå mulige årsaker ("hypoteser")
-
drøfte sammenhenger mellom problem(er) og årsak(er)
-
formulere behov for læring
-
innhente kunnskap
-
anvendelse av kunnskapene
Erfaringer med PBL i høyere utdanning
PBL gjennomføres ved en rekke studier innenfor Universitets-og høyskolesektoren. Erfaringene der dette har vært forsøkt som helhetlig læringsmodell for hele programmer, som bla. ved medisinstudiet i Oslo og ved NTNU, er at det er en krevende form rent organisatorisk for at det skal fungere.
PBL i undervisning i psykologi
Mindre omfattende varianter kan imidlertid være interessante for undervisning i oss på PSI. 'Problembasert undervisning' regnes som en mer lærerstyrt form, der det er lærer som definerer problemstillingen og er retningsgivende veileder på hvordan man kan gå fram for å søke svar på oppsummering av resultatene.
I reviewartikkelen 'Ask Not Only ‘What Can Problem-Based Learning Do For Psychology?’ But ‘What Can Psychology Do For Problem-Based Learning?’ A Review of The Relevance of Problem-Based Learning For Psychology Teaching and Research' finner forskerne at PBL i psykologiundervisning for det meste brukes på enkeltemner med bare en til to lærere som fascilitatorer, og gjerne intergrert i forelesninger og andre strukturerte aktiviterer. De viser imidlertid også til eksempel fra Sverige, der PBL er benyttet på et helt profesjonsprogram i psykologi.
Som fordeler ved PBL i disse mer moderate utgavene nevnes i artikkelen:
-
økt kritisk tenkning
-
økt studentengasjement
Av motforestillinger mot PBL i undervisning i psykologi nevner artikkelforfatterne:
-
ikke dokumentert forbedring i karakterer sammenlignet med ordinær undervisning (underveis var karakterene til og med lavere med PBL enn ordinære former)
-
vurderingsmetodene (eksamen) bør være i tråd med undervisningeformen
-
det er utfordrende for lærerne å slippe kontrollen på studentenes læring
Artikkelforfatternes konklusjon er at PBL er lovende for undervisning på både undergraduate og graduate nivå i psykologi, men at det er behov for mer erfaringsdeling og systematisert kunnskap.
