Diskusjonssaker
1. Dimensjonering av studieprogrammene
Studiedekanen innledet til diskusjon om dimensjonering av studieprogrammene. Målsetningen med denne prosessen om dimensjonering av studieprogrammene var et ønske og behov for anskueliggjøring av status for fakultetets studieprogrammer.
Innspill før og under møtet:
Et fint notat som på en ok måte skisserer retningslinjer for når man kan (og bør) vurdere å nedskalere eller legge ned studieprogrammer. Notatet legger hovedvekt på faktorer som indikerer at programmet ikke går så bra (sviktende søkertall, stort frafall, liten faglig aktivitet (som flere imidlertid er litt usikre på hva man mener med), osv). Hvis programmer går dårlig må man nedskalere og legge ned (i hvert fall hvis man ikke klarer å snu trenden etter systematiske forsøk på å legge om programmene). Men kan man ikke tenke seg at programnedleggelse også kan (og av og til kanskje til og med bør) skje selv om et studieprogram skårer høyt på disse dimensjonene? Det kan være som ledd i en større omlegging av undervisning, en annen strukturering av undervisningen, en helhetlig forvaltning av ressurser og oppgaver ol. Vi ønsker en levende og aktuell portefølje av studieprogram. Hvis det er slik at når et studieprogram først er opprettet får man ikke lov å legge det ned før det er blitt stemoderlig behandlet i mange år, vil vi også kunne få en lite dynamisk undervisningsportefølje (selv om studentene strømmer til). Noen ganger er det en god ting å legge ned et studieprogram (selv om det er populært) fordi det muliggjør en erstatning som kan være bedre. «Betydelige endringer studieprogrammets rammebetingelser» kunne kanskje vært et slags tilleggskriterium som kan komme til anvendelse i noen tilfeller?
Opplevelse av å være i en sårbar prosess med tanke på at fakultetet samtidig jobber med en ny finansieringsmodell. Hva skal vi diskutere? Kriterier for at studieprogrammer skal tilbys, opprettes/nedlegges?
Trafikklys som metode vekker mye følelser. Lite gjennomsiktig å se hvorfor de ulike studieprogrammene får rødt, gult og grønt lys ved faglig aktivitet. Hva ligger i faglig aktivitet på programmet og hvordan bruke dette som kriterium når studieprogrammene stadig endres, eller ikke endres fordi studieprogrammet fungerer bra? Hva med forholdet mellom tiltak av mindre omfang versus større tiltak og sammenhengen mellom endringene som foregår på program- og emnenivå?
Kanskje er 2 søkere pr studieplass bra nok og burde gi grønt lys?
Vanskelig å bruke relevant jobb som kriterium. Kandidatundersøkelsen er fra 2014 og har en lav svarprosent. Resultatene kan slå uheldig ut for små studieprogrammer. Hvordan er grensene for grønt, gult og rødt lys satt? 60% uteksaminerte kandidater for bachelorprogrammene er altfor ambisiøst.
Når det gjelder bruk av trafikklys som viser trender: Hvordan brukes trafikklysene av fakultetet med tanke på å øke f eks studenttallet på TIK? Hvordan ser fakultetet på forholdet mellom ny finansieringsmodell versus eventuell reduksjon av studieplasser på enkelte enheter?
Skal vi se annerledes på disiplinprogrammene enn de tverrfaglige studieprogrammene? Ulik bredde i søkergruppene til de disiplinære og tverrfaglige masterprogrammene.
Ved å flytte studieplasser flytter vi også midler fra forskningen. Vi har et ansvar for forskningsvirksomheten i disiplinene.
Vi sammenligner gullepler - fakultetets studieprogrammer er blant landets beste samfunnsvitenskapelige programmer.
UiO opererer med et frafall på ca 50% på bachelornivå.
Skepsis til kriteriene for opprettelse og nedleggelse av studieprogrammer. Hvordan vi løser samfunnsoppdraget bør være gjeldende. Viktig å være oppmerksom på operasjonalisering. En nytte-/kostnadsanalyse bør gjelde ved vurdering av programporteføljen samt overlapp med andre studietilbud. Frafall og antall uteksaminerte pr studieplass er viktige kriterier, men ved lave søkertall og poenggrense må det være viktig å jobbe med dette internt på programmet.
Viktig med en generell og forutsigbar tiltaksplan for fakultetets programportefølje og hva vi vil med denne prosessen om dimensjonering.
Viktig å definere hva som er fakultetets samfunnsoppdrag når det gjelder studieprogramtilbud.
Når det gjelder overlapp med andre studietilbud vil et nytt bachelorprogram i samfunnsvitenskap muligens tappe andre bachelorprogram for søkere, f eks KULKOM.
Oppsummering om prosessen videre: Diskusjon i dekanatet 15. mai. Sak i Forum for studiespørsmål 31. mai og styremøtet 7.juni. Fakultetet ber om at feil i notatet og begrunnelser for eventuelle endringer i tallene sendes skriftlig til studiedekanen innen mandag 14. mai.
Når det gjelder opprettelse/nedleggelse av studieprogrammer er følgende spørsmål viktige å besvare:
- Hvilke evalueringer som ligger til grunn for ønske om nedlegging/opprettelse
- Vurdering av hvordan nedleggelsen/opprettelsen påvirker fakultetets og eventuelt UiOs overordnende mål og prioriteringer
- Forslag til overgangsordninger og tidsplan for nedlegging
- På hvilken måte nedleggelsen/opprettelsen påvirker fakultetets økonomiske, administrative og vitenskapelige ressurser.
- Vurdering av konsekvenser for samfunnets behov
- Vurdering av hvordan nedleggelsen/opprettelsen vil påvirke lignende eller beslektede studier ved egen og andre institusjoner i regionen.
Når det gjelder programmenes ønske om å få flere studieplasser er fakultetet opptatt av inntakskvaliteten på det aktuelle studieprogrammet og at denne har ligget stabilt høyt de senere år. Eventuelt nye studieplasser må også være fullfinansierte, dvs at både basisinntekter og studiepoenginntekter inngår i finansieringen.
2. Eventuelt
Tidsbruk på eksamen.
Studiedekanen innledet om saken fra Utdanningskomiteen og presenterte statistikk over skoleeksamen ved fakultetet.
Oppsummering: Enhetene bes vurdere spesielt de skoleeksamenene på mer enn 4 timer med tanke på om disse kan reduseres i timetall. Faglige argumenter skal ligge til grunn for endring av timetallet.
Orienteringssaker
A. Utdanningslederkonferansen 20. november 2018
Rektoratet inviterer til Utdanningslederkonferansen 20. november. Målgruppen er utdanningsledere på alle nivåer ved UiO. Påmeldingsfristen er 1. juni.
Møteplan for 2018
31. mai, 20.-21. september (lunsj-til-lunsjseminar, Lysebu), 11. oktober og 29. november