– Aldri før har Lektorprogrammet utdannet flere lektorer enn i år

Kjære kolleger!

(English greeting below)

Først vil jeg gjerne si at det var med dyp sorg vi mottok beskjeden i går om at forsker Mohammed Hassouna er drept i et israelsk bombeangrep i Gaza sammen med sin kone og eldste sønn. Hassouna var ansatt ved University College of Applied Sciences i Gaza og var aktivt med i et NORHED-prosjekt ledet av Hege Hermansen ved LINK, og for to år siden besøkte han vårt fakultet. Krigen i Gaza rammer en ubeskyttet sivilbefolkning brutalt og meningsløst. På vegne av fakultetet har jeg overfor Hege uttrykt vår dypeste medfølelse med Hassounas familie og hans kolleger i Gaza og Norge.

Så går jeg over til et tilbakeblikk på vårt fakultet i året som har gått. Det har i hovedsak vært et godt år med høy aktivitet. Vi er et studieintensivt fakultet med store studieprogrammer som drives godt, og med mange fornøyde studenter.

Aldri før har Lektorprogrammet utdannet flere lektorer enn i år, og de ferske resultatene fra PISA 2022 forteller oss at det er god bruk for dem i skolen. Ved årets nasjonale lektorkonferanse arrangert ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning understreket statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel også hvor viktig god lektorutdanning er.

De ferske resultatene fra PISA 2022 forteller oss at det er god bruk for dem i skolen.

Også studentene i pedagogikk og spesialpedagogikk gjennomfører studieprogrammene i betydelig større grad enn gjennomsnittsstudenten ved UiO. NOKUT har evaluert masterprogrammet i spesialpedagogikk med svært gode resultater, og i høst åpnet Oslo SPeLL studentklinikk, den første universitetsklinikken for barn, unge og voksne med særskilte behov. I klinikken utfører masterstudentene kartlegging og utredning under kyndig veiledning av ansatte ved Institutt for spesialpedagogikk. Klinikken har fått en meget god start.

Et skår i gleden er en markert nedgang i antall internasjonale studenter som følge av innføringen av en usolidarisk studieavgift. Vi håper at det blir opprettet en god stipendordning slik at de internasjonale studentene vender tilbake, for uten dem mister vi viktige perspektiver på utdanningene våre.

Vi håper at det blir opprettet en god stipendordning slik at de internasjonale studentene vender tilbake.

Ved fakultetet gjøres det et kontinuerlig arbeid med studiekvalitet. I år fikk fakultetet tre nye meritterte utdannere, og vi gratulerer Greta Gudmundsdottir, Nora Hesby Mathé og Elin Sæther, alle ved ILS. Til sammen har fakultetet nå hele åtte medlemmer i UiOs pedagogiske akademi. Dette har blitt lagt merke til. I tillegg til sterk innsats fra de enkelte kan det sees som et resultat av at det har utviklet seg et miljø for innovativt kvalitetsarbeid i løpet av ti år med Norges første senter for fremragende utdanning, en nasjonal ordning som nå dessverre avskaffes.

I høst feiret vi at masterprogrammet i utdanningsledelse ved ILS er 20 år. I løpet av disse årene har programmet utdannet nesten 500 profesjonelle skoleledere, noe kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun berømmet i sin åpningstale.

Til sammen har fakultetet nå hele åtte medlemmer i UiOs pedagogiske akademi. Dette har blitt lagt merke til.

Også ved IDEA, vårt ressurssenter for innovasjon og digitalisering i utdanning, har aktiviteten vært høy. Senteret har etablert et nytt mediestudio som skal støtte og lære opp ansatte i hvordan de selv kan lage videoer og podkaster. Jeg vil også berømme IDEA studentteam for arbeidet med ressurssider, innovasjonsprosjekter og partnerskap mellom studenter og undervisere, aktiviteter som er utført av studenter og for studenter.

For å møte noen av de utfordringene som generativ kunstig intelligens stiller oss overfor, har vi nedsatt en ekspertgruppe ledet av Sten Ludvigsen ved IPED. Gruppen arbeider med en strategisk plan for bruk av kunstig intelligens i utdanning, undervisning og læring og har kommet med viktige anbefalinger som vi vil ta videre i det kommende året.   

Internasjonale rangeringer skal vi ta med en klype salt, for det kan stilles spørsmål ved metodebruken. Men vi må ha lov til å glede oss litt over dem. På årets Shanghai-rangering er fakultetet kåret til det fremste i Norden i utdanningsvitenskap og til det fjerde beste i Europa.  Det må sees som et resultat av et langvarig strategisk arbeid.

Til tross for et trangere nåløye har forskningsmiljøene våre i år utmerket seg nasjonalt ved flere tildelinger fra Forskningsrådet og internasjonalt ved europeiske tildelinger og partnerskap. Det drives et omfattende og målrettet søknadsarbeid ved alle enhetene, og flere gode søknader er på vei til både Forskningsrådet og ERC. Våre yngre forskere gjør seg sterkt gjeldende. I år har Nicolai Topstad Borgen ved ISP fått ERC Starting Grant, og Natalia Latini ved IPED har mottatt kongens gullmedalje for sin doktoravhandling om leseforståelse.

Våre yngre forskere gjør seg sterkt gjeldende.

Et år kan også bringe sorg. Den 29. juli gikk Sigrid Blömeke bort, 57 år gammel, etter kortere tids sykdom. Sigrid ledet CEMO i ni år fra 2014 og skapte et vitalt miljø for fremragende forskning. Under hennes ledelse oppnådde senteret internasjonal anerkjennelse, blant annet for sitt internasjonale masterprogram. Sigrid mottok UiOs forskningspris i 2019. For en uke siden ble hun minnet ved Humboldt universitet, og den 14. mars vil hun bli minnet ved et åpent møte i Det norske vitenskapsakademi. Nåværende leder ved CEMO, Rolf Vegar Olsen, vil holde minnetalen.

Sigrids kanskje største bragd var ledelsen av søknadsarbeidet om et senter for fremragende forskning på likhet i utdanning, CREATE, som ble innvilget i fjor. Norges første fremragende senter for utdanningsforskning startet 1. juli med Arne Ola Lervåg ved IPED som leder. Senteret er godt i gang med å tilsette forskere, og det er mange sterke søkere. I løpet av neste år vil CREATE flytte inn i nyrenoverte lokaler i Kristine Bonnevies hus sammen med CEMO. Neste år ser vi også fram til at IPED samlokaliseres i Helga Engs hus.

Hvordan håndterer vi at barn og unge er i ferd med å miste troen på at verden klarer å løse klima- og miljøproblemene?

Dette var tema for lanseringen av fakultetets bærekraftstrategi ved begynnelsen av året. I høst snakket årets Helga Eng-foreleser, professor Arjen Wals ved Groningen universitet, om den sentrale rollen utdanning har i å opprettholde håp når klimaet og miljøet er i krise. IPED har utviklet Teknologi og design for bærekraftige læringspraksiser som et av de valgfrie emnene i UiOs bærekraftsertifikat, og vi håper at mange studenter vil søke seg til emnet. Forskergruppenes bærekraftstafett i september viste også et bredt engasjement i denne tematikken.

For et par uker siden hadde jeg gleden av å presentere fakultetet for universitetsstyret. Da fikk jeg dette spørsmålet: Dere har så uendelig stor kunnskap om utdanning. Bruker politikerne dere? Det var et spørsmål det var lett å svare et utvetydig JA på. Det er mange eksempler i året som har gått, på at samfunnet bruker vår kunnskap, ikke minst gjelder dette deltakelse i offentlige råd og utvalg. Jeg nevner i fleng: Marte Blikstad-Balas, ILS, har ledet ekspertgruppen for digital læringsanalyse; Henrik Zachrisson, ISP, har deltatt i ekspertgruppen om barn i fattige familier og er valgt inn i porteføljestyret for velferd og utdanning i Forskningsrådet; Rolf Vegar Olsen, CEMO, har deltatt i utvalget for kvalitetsutvikling i skolen; Astrid Marie Jorde Sandsør, ISP, er med i ekspertgruppen som vil få ned sosiale forskjeller mellom barn;  og Berit Karseth, IPED, er en av ekspertene som skal undersøke styringen av lærerutdanningene.

Dere har så uendelig stor kunnskap om utdanning. Bruker politikerne dere? Det var et spørsmål det var lett å svare et utvetydig JA på.

Det er ingen tvil om at fakultetet bidrar til politikkutviklingen på utdannings- og oppvekstfeltet nasjonalt. Internasjonalt har Peter Maassen ved IPED ledet arbeidet med en rapport om akademisk frihet for Europaparlamentet, der han fastslår at det i hele 26 av 27 EU-land finnes enkelttilfeller som bryter med friheten til å undervise og lære, forske og uttrykke seg.

Innsatsen for formidling og kommunikasjon er stor. I år har fakultetet stått for hele 10-12 arrangementer i Domus Bibliotheca om alt fra spørsmål om hvorvidt demokrati kan læres, til om alle barn kan få en rettferdig sjanse, og i forrige uke var møtet om PISA 2022 meget godt besøkt. Ved fakultetet drives det et kommunikasjonsarbeid av høy kvalitet. Et eksempel på det er en artikkel av SpedAims’ kommunikasjonsrådgiver Fredrik Solli Wandem, som ble kåret til årets beste på forskning.no.

Vi har grunn til å gå inn i det nye året med stolthet over alt vi lykkes med. En stor takk til dere alle, vitenskapelig som teknisk-administrativt ansatte, for et sterkt engasjement for utdanning og utdanningsvitenskap og en enestående innsats i året som har gått! Resultatene kommer ikke av seg selv. I år har instituttene og CEMO fulgt opp fjorårets arbeidsmiljøundersøkelse som viste at mange opplever stort arbeidspress. Neste år kommer en ny undersøkelse som skal gjennomføres ved hele UiO og gjentas hvert tredje år. Da får vi mulighet til å sammenlikne de nye resultatene med fjorårets.  

Til slutt vil jeg takke Melanie Kirmess, prodekan for studier og min høyre hånd; Erik Knain, prodekan for forskning; og Crina Damsa, visedekan for innovasjon og digitalisering for det gode samarbeidet, og for den store innsatsen dere gjør på hvert deres område. Og helt til slutt en takk til fakultetsdirektør Bård Kjos for hans utrettelige arbeid for UV-fakultetet!

Dear colleagues,

I cannot thank you enough for your work this year. I hope the end of the year holidays bring each one of you some time to relax and reenergize for the coming year. I am looking forward to what 2024 brings! I wish you all a Merry Christmas and a Happy New Year!

Forhåpentligvis vil julehelgen og utgangen på året bringe noen rolige og fredfylte dager. Litt om litt vender lyset tilbake. I en mørk tid gir det håp. God jul og godt nytt år ønsker jeg dere alle sammen.