Dagsorden
0. Personalendringer i SIS, nye medlemmer i nettverket v/Guri
Trine Merete Kvernmo vikarierer ett år fra midten av oktober for Gøril som er i svangerskapspermisjon. Karl Norli vikarierer for Trine Merete som teamkoordinator for mottaksgruppa i SIS. Helene Johansen inngår som fast medlem av nettverket - hun har hovedansvaret for informasjonsarbeidet i SIS, i tillegg til at hun jober med opptaket av innreisende utvekslingsstudenter.
1. Erfaringer fra høstens ut-opptak v/ Kristine Utgår.
2. Kort oppsummering av internseminaret i Chinchón - men fastsettelse av de arbeidsgrupper man ble enige om skulle opprettes v/HG + alle
To arbeidsgrupper skal jobbe videre med
- Innreisende: Helene koordinerer og kaller inn til et første møte
- Helhetlig om informasjon til utreisende: Svein koordinerer innkalling
3. Samarbeid med fakultetene om opptak av innreisende utvekslingsstudenter v/ Helene Johansen UTGÅR PGA SYKDOM
4. Fusk blant internasjonale studenter. Hvordan forebygger man i fagmiljøene? v/Guri
Det har vært en nyhetssak i NRK at det er de "utenlandkse studentene som er fuskerne". Dette ble det reagert sterkt på fra både ISU og flere andre ved UiO. I samarbeid med leder for ISU, ble man enige om å skrive et innlegg i Universitas som uttrykker klart at UiO ikke anser de internasjonale studentene som fuskere, det er en forsvinnende liten del. Dette ble skrevet av viserektor Doris Jorde, Studiedirektør Monica Bakken og leder for SIS Guri Vestad og kom på trykk i Universitas 30.sept. 2009 med tittelen "International students are not cheaters".
Det er enighet om at det er fagmiljøene som må sørge for at alle studenter, også de internasjonale, får god nok opplæring i regelverk, kildebruk osv. Før vi gjør noe mer, vil vi finne ut om det er noen spesielle grupper som oftere blir dømt i klagenemda for fusk.
Noen fagmiljøer har jobbet en del med forebygging av fusk - bl.a. Internasjonal Helse på Medisinsk fakultet. Programkoordinator Vibeke Christie skriver: Vi begynte å undervise i sitering og refarensepraksis for 2-3 år siden
da vi så et økende problem med dette i eksamensbesvarelsene på masterkurset (pga økende bruk av, og tilgjengelighet av informasjon på nettet).
Vi opererer hovedsaklig med hjemme-eksamener i vårt masterprogram, og ca 3/4 av studentene våre kommer fra land i Asia og Afrika (eller har utdannelser derfra).
Som vi sa i Uniforum-artikkelen, mener vi at problemet ikke først og fremst er at studentene bevisst forsøker seg på fusk, men at veldig mange av disse studentene kommer fra andre akademiske tradisjoner, der
de aldri har hatt hjemmeoppgaver eller hjemmeeksamener (men skoleeksamener der det gjelder å gulpe opp ordrett fra lærerboka), og derfor heller ikke fått noen god opplæring i referansebruk, siteringer, eller bare det å formulere egne meninger, selv på Bachelor-nivå (eller fra en utenlandsk medisinerutdanning)
Vi begynte derfor å undervise i:
* hva vi forventet av eksamensbesvarelsene i en hjemmeeksamen, og
hvordan man jobber med slike (innhenting av informasjon fra ulike typer ressurser, hvordan man kristisk leser andres studier/teorier opp mot egne meninger/innspill, formulering av argumenter med egne ord osv,
* samtidig som vi kurser dem i sitering og referansepraksis.
* Og vi legger mye vekt på de etiske sidene ved dette.
* Vi får også studentene til å underskrive på at eksamen som er levert er deres eget arbeid (uten at vi vet hvor mye dette hjelper på problemet)
* Vi forsøker også å understreke overfor sensorer og veiledere viktigheten av å sjekke referansebruk osv fra første stund (og ikke kun ved masteroppgavene som leveres)
* Og vi kjører stikkprøver på oppgaver gjennom det elektroniske Ephorus-systemet, men hovedsaklig sjekker vi kun de oppgaver der sensor mistenker plagiat.
* Noen kursledere har også forsøkt å formulere eksamensoppgaver på en måte som gjør det vanskligere å plagiere.
Vi må ofte gjenta en del av dette gjennom det første semesteret, da noen studenter faktisk ikke forstår alvoret, eller ennå ikke har lært seg det tekniske ved sitering og referansebruk.
Jeg mener at slike kurs også bør vurderes å holdes på PhD-nivå. Særlig for utenlandske studenter som kommer direkte fra land der de ikke har har forskningsetikk på masternivå.
Dette var noen punkter om hva vi har gjort, og som vi mener har hjulpet på dette problemet.