Stadig flere land blir mindre demokratiske, også i vesten. I Ungarn , men også i nære samarbeidspartnere som USA, peker demokratiseringspilene i feil retning. Særlig de siste 5-10 årene har det skjedd en endring. Om det er en såkalt autokratiseringstendens i vesten – hvordan har det stått seg i Norge?
Tilstandsanalysen
Forskningsprosjektet Tilstandsanalyse av det norske demokratiet (TiNDe) lanserte 17. august sin tilstandsrapport for det norske demokratiet, som dekker perioden 2015 til 2021. Prosjektet ledes av Sirianne Dahlum og Carl Henrik Knutsen ved Institutt for Statsvitenskap, og er skrevet på oppdrag fra regjeringen.
Selv om Norge regnes som et av verdens mest demokratiske land, hevder forskerne at vi bør sammenligne Norge opp mot en tenkt tilstand av «perfekt» demokrati. Dette er særlig viktig i en periode hvor vi ser at demokratiet ikke kan tas for gitt. Ikke minst kan dette ruste oss i møte med negativ utvikling.
Her kan du lese hele rapporten
Ulike sider ved demokratiet
TiNDe har laget en demokratiindeks som måler graden av demokrati i Norge på tvers av ulike faktorer: valgdemokrati, liberalt demokrati, deltakerdemokrati, deliberativt demokrati, og egalitært demokrati.
Selv om Norge ofte kommer på topp i slike tilstandsvurderinger sammenlignet med andre land, så kan en slik sammensatt indeks avdekke særegenheter og blindflekker ved det norske demokratiet og dets utvikling mellom 2015 og 2021.
Resultatene
Analysene trekker på de best tilgjengelige datakildene for de ulike aspektene ved demokrati, samt TiNDes egen ekspertundersøkelse hvor 100 eksperter på norsk politikk og demokrati har gitt sine tilstandsvurderinger.
Hovedfunnet er at det norske demokratiets tilstand har vært stabil over perioden 2015-2021. Det er ingen tegn til store og systematiske endringer, verken på nasjonalt eller lokalt nivå i denne perioden. Det er altså lite som tyder på noen autokratiseringsprosess i Norge i dag. Men dette betyr ikke at det norske demokratiet er perfekt.
Utfordringer
TiNDe peker på at Norge fortsatt har en vei å gå hva gjelder å få minoritetsgrupper til å delta i demokratiske prosesser. De peker også på fare for diskriminering på regionalt og lokalt nivå, altså at personer diskrimineres i møte med offentlige aktører. I Norge finnes det også en betydelig andel bosatte uten statsborgerskap, som er uten stemmerett i Norge. Bildet tyder på at etniske minoriteter er dårligere politisk representert enn majoritetsbefolkningen.
Videre peker prosjektgruppa på faren for problematisk lobbyvirksomhet og korrupsjon i Norge. Ifølge ekspertundersøkelsene mener en høy andel av ekspertene at lobbygrupper har stor innflytelse på norsk politikkutforming, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Innføringen av et såkjalt lobbyregister med oversikt over kontakt mellom interessegrupper og politikere har blitt trukket frem som et løsningsforslag på denne demokratiske utfordringen.
Ny arrangementsserie
Rapporten om demokratiets tilstand (TiNDe) er blant forskningen som presenteres når UiO:Demokrati inviterer til den nye arrangementsserien Demokratifrokost.
Første arrangement er 27. september. Her vil det bli gjort opp status for det norske demokratiet med ettervalgsdebatt, og presentasjon av TiNDe med professor Siranne Dahlum.
Du kan lese mer om arrangementet og melde deg på her: