English version of this page

Democrisis: Demokrati og klimakrise

Klima- og naturkrisen avdekker en dyp krise i demokratiet. Politikken domineres av kortsiktighet og økonomisk gevinst. Hva er alternativene?

Rustne store tønner, siloformede bygg og et forfallent hvitt hus. I bakgrunnen sees et fjell med litt snø. Foto.

Forlatt norsk hvalfangststasjon i Deception Bay, Antarktis.

Foto: Colourbox

Antropocen, menneskets tidsalder, er foreslått som navn på den geologiske epoken vi nå går inn i. Mennesket anses som den viktigste faktoren i de radikale endringene vi ser i klima og atmosfære, naturtap, kryosfære, hav og innsjøer.

Demokratiet som vi kjenner det har vist seg å være ute av stand til å respondere effektivt på klima- og naturkrisen. Dette gjelder særlig vippepunkter for klima og biologisk mangfold.

Et vippepunkt er en rask endring fra en tilstand til en annen, som det er vanskelig å reversere. Vi vet ikke akkurat når vippepunktene i naturen inntrer og hvor den kritiske terskelen befinner seg, men vissheten om slike terskler bør trigge endring.

Om forskergruppen

Forskergruppen skal studere hvorfor og hvordan vippepunkter knyttet til klima og biologisk mangfold kan føre til styringskrise i demokratier og hvordan økonomi-, kunnskaps- og verdisystemer bidrar til kortsiktige prioriteringer.

Norge er et interessant case, fordi det ofte regnes som et eksemplarisk demokrati, men bygger sin velstand på oljeutvinning som fører til klimaødeleggelse for kommende generasjoner.

Forskergruppen er tverrfaglig og består av forskere fra teologi, psykologi, sosialantropologi, biologi, geografi og filosofi.

Vi vil organisere konferanser, fremtidslaboratorier og forelesninger for å utvide forståelsen om hva et demokrati kan være i antropocen.

Studieemner

Publisert 5. jan. 2024 13:04 - Sist endret 24. jan. 2024 14:46

Kontakt

Prosjektleder

Marius Timmann Mjaaland

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere