The Francis Crick Institute

– styretur for UiO:Livsvitenskap til London august 2016

Bilder fra the Francis Crick Institute

Oppe til venstre: The Francis Crick Institute stod ferdig like før sommeren. De første flyttet inn i begynnelsen av august. Innflyttingen vil pågå helt til november. Delegasjonen fra Oslo var således en av de første som har fått full omvisning i bygget.

Oppe til høyre: Forskningsdirektør Richard Treisman fortalte hvordan de har bygget et nytt institutt basert på noen nye og noen gamle instittuter på en måte som gjør at det ikke skal være spor etter de gamle instituttene. Han omtalte bygget og det de skal få til der som det største som har skjedd i Storbritannia innen biomedisinsk forskning i hans levetid. Bygget skal huse 1300 forskere fordelt på 120 grupper og er på 80 000 kvadratmeter. Treisman påpekte at det er viktigere hvordan man bruker området enn hvor mange kvadratmeter man har.
Instituttet har valgt fem områder de skal jobbe spesielt med: Pursue discovery without bounderies; create future science leaders; collaborate creatively to advance UK science and innovation; accelerate translation for health and wealth; and engage and inspire the public. De ønsker som uavhengig partner å bidra til høyere kvalitet hos universitet og medisinske partnere. De vil jobbe med tre overordna spørsmål: how does living organisms aquire form and function?; how do organisms maintain health and balance throughout life and as they age?; og how can we use biological knowledge to better understand, diagnose and treat human disease?. De har fire mer spesifikke områder cancer; immune system; microbes/patogenes; og nervous system, ut fra interessene til å bidragsyterne. De vil bygge opp en kritisk masse av fremragende forskere og skape et dynamisk miljø. De vil utvikle unge forskere, de må drive forskning av outstanding – fremragende – kvalitet, og må passe inn med resten av instituttet. Forskningsgruppene skal bestå av 10–12 personer for å unngå at det bygger seg opp «imperier». De har ingen seksjoner eller avdelinger, men interessegrupper for dag-til-dag vitenskapelige diskusjoner, felles seminarer, labmøter etc. Gruppene får være der i maksimalt 12 år (evalueres etter 6 år og kan få forlengelse med 6 år dersom evalueringen er god nok). De har rullerende kontrakter og skal ha internasjonal evaluering hvert 5. år for å se på progresjonen, men første evaluering kommer allerede i 2018 for å sjekke at de er på riktig spor. De skal ikke telle forskningsartikler, men vil se på ambisjonene og kvaliteten på forskningen.
De har også plass til satellittgrupper fra universitetene som kan få være der opptil tre år dersom de har spesiell nytte av å jobbe med en Crick-gruppe. Forskningsgruppene ved instituttene som slo seg sammen til the Crick, ble evaluert før sammenslåing, og grupper som ikke møtte kvalitetskravene har måttet finne andre steder. De har ambisjoner om å jobbe mer tverrfaglig og å gå utenfor medisin og inkludere humaniora. På bildet ser vi en plantegning av bygget oppet til høyre. Det er 200 meter fra den ene enden av bygget til den andre. Det er utformet slik at folk ikke skal kunne gjemme seg. Og når man ser plantegningen, ser man at det likner et kromosom før celledeling.

Nede til venstre: Kontorplassene ligger ut mot et atrium uten vegger, mens tilhørende laboratorier ligger et hakk innenfor. De har laboratorier, kontorer og noe kjernefasiliteter i hver etasje.

Nede til høyre: En del tungt vitenskapelig utstyr er samlet i kjelleren slik det også er tenkt i det planlagte bygget for livsvitenskap, kjemi og farmasi ved UiO, så interessen for å en omvisning her var stor.

Dronning Elizabeth åpnet bygget i november.

Les også: 

Av Norunn K. Torheim
Publisert 11. sep. 2016 20:47 - Sist endret 25. juli 2019 10:08