Hvem skal flytte inn i livsvitenskapsbygget i 2024? Det er spørsmålet vi får oftest når vi er ute og snakker om det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo.
Kjemisk institutt og Farmasøytisk institutt skal inn
Helt fra starten av har det vært klart at Kjemisk institutt og Farmasøytisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet skal inn i bygget. Den dårlige forfatningen til byggene som huser disse instituttene i dag, er utgangspunktet for at universitetet i sin tid startet arbeidet med det som nå blir Livsvitenskapsbygget. Disse to instituttene vil disponere ca. 40 prosent av totalt 9000 m2 forskningsareal i bygget.
Hva så med resten av bygget?
Rektoratet ved UiO har nå satt i gang arbeidet som skal lede fram til at UiO skal komme fram til en omforent anbefaling for tematiske områder for livsvitenskap ved UiO både i og utenfor Livsvitenskapsbygget.
Oppdrag fra rektoratet til fakulteter og UiO:Livsvitenskap
Viserektor for forskning og innovasjon Per Morten Sandset har bedt Det medisinske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet og Det odontologiske fakultet om å utarbeide overordnede planer for utvikling og prioritering av egen virksomhet innen livsvitenskap og spesielt med henblikk på fremtidig aktivitet i Livsvitenskapsbygget.
Hele eller deler av aktiviteten ved disse fakultetene faller inn under livsvitenskap, mens bare deler av UiOs livsvitenskapsaktivitet skal foregå i det nye Livsvitenskapsbygget. De tre fakultetene har fått frist på seg til desember 2019 med å levere hver sin rapport til rektoratet.
Samtidig har Sandset gitt den tverrfaglige satsingen UiO:Livsvitenskap i oppdrag å utarbeide en rapport innen mars 2020 som inkluderer kartlegging og anbefaling av tematiske områder innen livsvitenskap.
Hvordan blir ansatte involvert?
Sandset og UiO:Livsvitenskap har nylig vært på en besøksrunde der alle enheter ved UiO har vært invitert. Et spørsmål som har gått igjen her er hvordan ansatte blir inkludert i fakultetenes og UiO:Livsvitenskap sitt arbeid med tematiske områder. Vi har sendt spørsmålet videre til forskningsdekanene som har ansvar for prosessene ved sine fakultet.
.png)
Prodekan for forskning Solveig Kristensen, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet:
Vi har kommunisert om dette i fakultetets nyhetsbrev. De ulike instituttene ved fakultetet kjører nå sine egne prosesser, før fakultetsnivået sammenfatter.
Prodekan for forskning, Jens Petter Berg, Det medisinske fakultet:
Oppdraget ble tatt opp til diskusjon i fakultetets lederforum 7. juni. Målet var blant annet å få innspill til hvordan vi på best mulig måte kan sikre en «bottom-up»-prosess med bred involvering av de ansatte.
Dekanatet vil i løpet av høsten invitere til en serie med møter innen tematiske områder hvor vi ønsker deltakelse fra ansatte ved alle fakultetets institutter og Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM). Målet er å identifisere hvilke forskningstema, -miljøer eller -grupper som vil ha størst utbytte av et samarbeid innen rammene av Livsvitenskapsbygget. Innspillene fra de ansatte vil gi grunnlaget for fakultetets prioriteringer av tematiske områder som kan få plass i bygget. UiO:Livsvitenskap vil være en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet.
Samtidig må vi ta hensyn til at det aller meste av fakultetets livsvitenskapsforskning kommer til å foregå andre steder enn i Livsvitenskapsbygget. Fakultetet ønsker derfor i temamøtene med våre ansatte å få innspill med hensyn til hvordan vi på en best mulig måte ivaretar forskningen og samspillet mellom gruppene i og utenfor Livsvitenskapsbygget.
Prodekan for forskning og forskerutdanning Linda Hildegard Bergersen, Det odontologiske fakultet:
I dekanatets faste tirsdagsmøte ble det bestemt at programstyret for forskning og formidling ledet av forskningsdekanen skulle få mandatet til å utarbeide hvordan oppdraget skal forankres ved Institutt for oral biologi (basalforskning) og Institutt for klinisk odontologi (klinisk forskning). Vi hadde vårt første møte 14. juni. Vi følger opp møtets forslag etter sommerferien.
I likhet med Det medisinske fakultet kommer også Det odontologiske fakultet til å utføre det meste av livsvitenskapsforskningen andre steder enn i Livsvitenskapsbygget.
UiO:Livsvitenskap involverer både interne og eksterne
UiO:Livsvitenskap vil, i henhold til bestillingen fra rektoratet, innledningsvis rette blikket utover og se hvordan andre relevante skandinaviske institusjoner har organisert sine tematiske områder.
– UiO:Livsvitenskap vil følge de tre fakultetenes arbeid tett, slik rektoratet ber oss om. Vi vil også sørge for å inkludere miljøer fra humaniora og samfunnsvitenskap og se til at det blir god koordinering på tvers av hele UiO. Dessuten vil vi involvere eksterne aktører som næringsliv og klynger, andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner og be dem komme med sine innspill, sier direktør for UiO:Livsvitenskap, Carl Henrik Gørbitz.
UiO:Livsvitenskap vil arrangere et oppsummeringsmøte under Oslo Life Science-konferansen i februar før rapporten overleveres rektoratet i mars 2020.
Kjernefasiliteter og infrastruktur med teknologitunge spissmiljøer også på agendaen
I tillegg til tematiske områder jobber UiO med å kartlegge kjernefasiliteter ved UiO og å utvikle et veikart for forskningsinfrastruktur. Noen såkalte teknologitunge spissmiljøer vil flytte inn i bygget for å betjene kjernefasilitetene. Rektoratet har bedt de tre nevnte fakultetene gi sin prioritering av drift og lokalisering av fasiliteter i Livsvitenskapsbygget og å foreslå teknologitunge spissmiljøer fra egen virksomhet som kan flyttes til bygget for å sikre god kobling mellom forskningsaktivitet og kjernefasiliteter.
Beregningsorienterte metoder på frammarsj
Datavitenskap og beregningsorienterte metoder er i sterk vekst, og UiO ønsker å legge til rette for forventet vekst innenfor livsvitenskap. Det er allerede vedtatt at såkalt computational life science skal inn i Livsvitenskapsbygget. Rektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Det medisinske fakultet (MED) og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) som skal komme med innspill til hvilke forskningsmiljøer som skal inn der og fylle de anslagsvis 100–150 plassene som er satt av til denne aktiviteten. Det nyopprettede Senter for bioinformatikk ved MN og Oslo Senter for biostatistikk og epidemiologi (OCBE) drevet i samarbeid mellom MED og Oslo universitetssykehus, er sterke kandidatmiljøer. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport i slutten av august.
Organisering i bygget
Et annet arbeid som så vidt har startet, er arbeidet med å se på organisering i bygget. Dette arbeidet ledes av universitetsdirektør Arne Benjaminsen. Også her vil både interne og eksterne bli involvert utover høsten, mer om det i egen nyhetssak i august.
Tidsplan for arbeidet med tematiske områder i regi av fakultetene og UiO:Livsvitenskap
- 2019 juni–desember: Enhetenes og satsingens arbeid
- 2019 desember: Rapporter fra fakultetene overleveres universitetsledelsen
- 2019 desember: Samling 1 i regi av UiO:Livsvitenskap
- 2020 januar: Samling 2 i regi av UiO:Livsvitenskap
- 2020 februar: Oppsummeringsmøte/rundbordskonferanse under Oslo Life Science-konferansen 2020
- 2020 mars: Rapport med anbefalinger for tematiske områder overleveres universitetsledelsen
Om Livsvitenskapsbygget og UiO:Livsvitenskap
Livsvitenskapsbygget
- står ferdig i slutten av 2024
- 67 000 kvadratmeter
- blir Norges største forskning- og undervisningsbygg
- konvergens er det overordnede prinsipp for bygget:
«Konvergens i forskning og utdanning innebærer grensesprengende integrasjon gjennom utstrakt samarbeid mellom forskere fra ulike disipliner, med det formål å skape nye kunnskapsområder, anvendelser og muligheter.»
UiO:Livsvitenskap
- tverrfaglig satsing som skal styrke kvalitet og samhandling i forskning; rekruttere, utdanne og utvikle talenter; og fremme innovasjon innen livsvitenskap for miljø og helse
- UiOs største satsing noensinne
- Les mer om satsingen
Enheter som skal inn i Livsvitenskapsbygget
- Farmasøytisk institutt ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet
- Kjemisk institutt ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet
- Generell livsvitenskap inkludert Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) ved Det medisinske fakultet
- Konvergensmiljøer – tverrfaglige forskningsgrupper
- Tematiske områder
- Teknologitunge spissmiljøer tilknyttet kjernefasiliteter
- Computational life science
- Enhet for innovasjon, næringslivs- og samfunnskontakt
- UiO:Livsvitenskap jobber også med et såkalt biomakerspace der studenter kan teste ut sine ideer i laboratoriet