Nuria har akkurat gjennomført første året av det femårige tannlegestudiet ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun skal tilbringe totalt seks uker av sommeren i EpiGen-laboratoriet ved Akershus universitetssykehus (Ahus) hvor hun skal forske på behandling av Alzheimers sykdom. Nuria valgte dette forskningsprosjektet fordi hun alltid har vært interessert i hjernen og neurologiske sykdommer.
- Vi blir mer og mer påvirket av slike sykdommer siden vi lever lengre. Da blir neurologiske sykdommer som Alzheimer mer relevante, uttaler Nuria Pereira Banzon.
Jakter på kur for Alzheimers sykdom
Evandro Fei Fang, førsteamanuensis ved Ahus og UiO, har allerede mottatt flere priser for sin banebrytende forskning innen demens og aldring og leder en internasjonal lab med studenter fra åtte land som jobber med molekulære mekanismer for aldring og aldersrelaterte sykdommer. - Det er estimert til å være mer enn 50 millioner mennesker med demens i verden, mens det estimerte tallet er mellom 70 000 og 120 000 i Norge. Alzheimers utgjør rundt 60-70 prosent av tilfellene av demens, og skaper et stort press på familien, helsevesenet og samfunnet.
Fang har i sin jakt på en kur for Alzheimers tatt utgangspunkt i mitokondriene - kroppens egne energifabrikker - som er viktige for at både hjernen og musklene skal fungere. Hos et menneske med demens samler skadede mitokondrier seg opp. Hos friske resirkuleres de gjennom en prosess som kalles mitofagi, hvor mitokondriene brytes ned og nedbrytningsproduktene kan gjenbrukes. Fang vil tilføre NAD+, et slags vitamin - som finnes naturlig i kroppen for å reparere mitokondriene og gjenoppta resirkuleringsprosessen for å bremse aldringsprosessen og i beste fall kan dette føre til en kur mot Alzheimer. - I dag finnes det ingen medisin som kan stoppe og kurere Alzheimers sykdom (AD). Grundige studier av hjernevevet etter AD-pasienter gjør det mulig for oss å foreslå en ny mekanisme som svekkelse i reparasjon og gjenvinning av de 'cellulære energifabrikkene', de skadede mitokondriene, kan være den manglende delen i puslespillet til AD-etiologien, sier Fang.
Skal gjøre forsøk i laben
I laboratoriet skal Nuria eksperimentere med mikroskopiske rundorm. Hensikten med forsøkene er å sjekke om de kan behandle Alzheimers ved å tilføre mitofagiindusere, som for eksempel NAD+. På laboratoriet bruker hun et lysstoffrør for å kvantifisere mitofagi, deretter tar hun bilder som hun analyserer. I løpet av sommerprosjektet vil hun i tillegg til praktisk laboratoriearbeid, få erfaring med eksperimentell design, datainnsamling, analyse og presentasjon av funn. Datainnsamlingen hun gjør vil bli en del av et større prosjekt som skal publiseres i et vitenskapelig tidsskrift. - Vi er veldig glade for å ha Nuria, en ung og energisk student, til å samarbeide med postdok-studentene i gruppen min for å utvikle nye tilnærminger for å øke mitofagi, en strategi vi tror kan brukes for å beholde hukommelsen hos Alheimers pasienter i fremtiden, kommenterer Fang.
Glad for muligheten å prøve seg som forsker
En venninne tipset Nuria om muligheten for å jobbe på et forskningsprosjekt, hun søkte dermed på sommerprosjekt hos UiO:Livsvitenskap i januar og ble tildelt prosjektet etter matchmaking seminar i mars. Hun er glad for muligheten å prøve seg som forsker og ønsker å gjøre mer av det i fremtiden, ved siden av å jobbe som tannlege.
Les om søknadsprosessen (på engelsk)
Om sommerstipend fra UiO:Livsvitenskap
Dette er tredje året UiO:Livsvitenskap tilbyr sommerprosjekter for studenter. En av oppgavene til UiO:Livsvitenskap er å rekruttere, utdanne og utvikle talenter. Tiltaket med sommerprosjekter for studenter er en del av dette arbeidet.
Sommerprosjektene skal gi studentene praktisk erfaring med reell forskning som tar for seg en samfunnsutfordring innen helse eller miljø. Det er dessuten ønskelig at prosjektene gir studentene innsikt i tverrfaglig forskning.
I livsvitenskapsbygget som bygges ved UiO og er planlagt ferdig i 2024 er tverrfaglighet –konvergens – i forskning og undervisning byggets bærende idé. Bygget skal bringe ulike fagdisipliner sammen og åpne for nye former for samarbeid.