Løsning for UiO og OUS i Livsvitenskapsbygget

Livsvitenskapsbygget blir Norges største forsknings- og undervisningsbygg. Illustrasjon: Ratio arkitekter AS/Mir.

Viserektor Per Morten Sandset leder livsvitenskapsprosjektet hos UiO. Han berømmer det gode samarbeidet mellom alle de involverte partene.

Prosjektteamet fra OUS og HSØ RHF har imponerende raskt satt seg inn i prosjektet. Sammen med Statsbygg og de prosjekterende har vi kartlagt behov og ønsker fra aktuelle avdelinger og brukere ved Klinikk for laboratoriemedisin (KLM). Parallelt har UiO og OUS sett på fellesfunksjoner, og UiO har vurdert arealer for forskning, undervisning og innovasjon i dialog med egne brukere. Statsbygg og entreprenørene har ferdigstilt tomten, som nå på det nærmeste er byggeklar, forteller han.

Endringer og nye løsninger

Livsvitenskapsbygget utvikles som et fellesanlegg for kjemi, farmasi og livsvitenskap, hvor KLM nå blir en sentral aktør. KLM har høy forskningsaktivitet, og samling av mesteparten av KLM i Livsvitenskapsbygget vil styrke prosjektets målsettinger og bidra sterkt til utvikling av et verdensledende universitetsmiljø innen livsvitenskap. I løsningen som er skissert, får KLM et tyngdepunkt med drifts- og forskningsarealer i vest, mens UiOs aktiviteter ligger sentralt og i øst.

- Klinikk for laboratoriemedisin har mye aktivitet knyttet til klinikk og pasientbehandling og er sentral i pågående Covid-19 testing. I fremtiden vil det samles en betydelig aktivitet for drift og analyse i Livsvitenskapsbygget. Prosjektet utreder nå hvordan vi kan legge til rette for god kommunikasjon og adkomst til bygget, sier Sandset.

Fagmiljøene er tett på

Til tross for at klinikken er inne i en spennende periode har klinikkleder Andreas Matussek full forståelse for at prosessen kan være krevende for ansatte og ledere. Han håper likevel at fagmiljøene kan enes om en god løsning.

Det må være rom for uenighet og diskusjon, men man må til slutt lande den beste helhetlige løsningen. Vi vil hele tiden etterstrebe og ha fokus på god involvering av våre ansatte slik at vi får med oss viktige innspill underveis i prosessen, sier han.

Leder for fag og kvalitet og klinikkens arealkontakt, Hanne Akselsen, sier at god samhandling med Rikshospitalet ved OUS på oversiden av ringveien, for både pasientprøver og ansatte, er helt nødvendig og at prosjektet nå utreder muligheter for dette.

En samlokalisering av KLMs fagmiljøer i Livsvitenskapsbygget, fra dagens spredte lokalisering, forventes å gi betydelige gevinster i form av tverrfaglig samarbeid innen diagnostikk og forskning. Samtidig innebærer dette en omstilling for ansatte, et endret arbeidssted og kanskje en annerledes, men ikke minst spennende arbeidshverdag.

Samhandling og samarbeid

Ved ferdigstillelse vil Livsvitenskapsbygget være Norges største og mest moderne forsknings- og undervisningsbygg. Livsvitenskapsbygget er designet ut i fra konseptet VEV, som legger til rette for samhandling og samarbeid, blant annet med en åpen allmenning sentralt, med fellesarealer og delte løsninger i plan 1, undervisning i plan 2, og forskningsarealer oppover i plan 3 og 4, samt tårn. Bygget skal tilfredsstille behovene til virksomheten og de daglige brukerne, men også være en ressurs og møteplass for besøkende og eksterne samarbeidspartnere. Det legges stor vekt på at bygget skal legge til rette overføring fra forskning til verdiskapning, både gjennom etablering av ny virksomhet og økt interaksjon med næringslivet.

Muligheter for fremtiden

- Dette bygget skaper unike muligheter. Gjennom utstrakt samarbeid med OUS, spesielt ved Det medisinske fakultet hvor den kliniske delen av utdanningen og forskningen er integrert med sykehusets klinikker, men også med UiOs øvrige fakulteter og sentre i mere dynamisk og forskningsdrevne samarbeid, legges det et solid grunnlag for grensesprengende forskning, nye løsninger og nye arbeidsplasser, avslutter Sandset.