Denne artikkelen ble skrevet da Svein Stølen var styreleder for UiO:Livsvitenskap og Ole Petter Ottersen rektor. Fra 1. august 2017 er Svein Stølen rektor ved UiO.
Livsvitenskap er Universitetet i Oslos (UiOs) største satsing noensinne. Innen livsvitenskapen studerer forskere oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer. Slik får vi ny innsikt som blant annet gir bedre metoder for å diagnostisere, forebygge og behandle sykdommer. I tillegg kan vi få kunnskap som kan brukes til bærekraftig forvaltning av naturressurser, for eksempel fiskebestanden.
– Livsvitenskap gir oss økt forståelse av hva liv er og hva aldring og sykdom er. Det er viktig i seg selv, men livsvitenskap har et enda større potensial. Det er en plattform for ny næring for Norge og omstilling til en grønnere økonomi med nye arbeidsplasser, produkter og tjenester som kommer samfunnet til gode, spesielt innen helsesektoren, sier rektor Ole Petter Ottersen.
– Ved UiO tar vi på oss et nasjonalt ansvar for å dyrke fram et ledende internasjonalt livsvitenskapsmiljø i Oslo. Vi skal bygge videre på de fremragende miljøene vi allerede har,
og utvikle nye, understreker han.
Tverrfaglighet gir UiO et fortrinn
Livsvitenskap er en tverrfaglig vitenskap der forskere fra ulike fagdisipliner bidrar med sin ekspertise.
– Innen livsvitenskapen utvikler vi ny kunnskap ved å kombinere det ypperste fra fag som medisin og biologi med nye avanserte analysemetoder fra fag som matematikk, kjemi, farmasi, fysikk og informatikk. Vi bruker også samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag for å forstå livsvitenskap i et helhetlig samfunnsperspektiv, sier professor Svein Stølen. Han ble i vår utnevnt til styreleder for UiOs livsvitenskapssatsing.
– Ved å jobbe tverrfaglig får vi nye og grensesprengende svar på spørsmål hvor én enkelt angrepsvinkel og fagdisiplin alene ikke bringer oss videre.
UiO skal drive forskning, utdanning og innovasjon som er globalt synlig og relevant og etablere Osloregionen som et nordisk kraftsenter for livsvitenskap. Stølen mener det nettopp er tverrfagligheten ved UiO som kan gjøre UiO og Osloregionen verdensledende innen livsvitenskap.
Bidrar til verdiskaping
Den økte kunnskapen fra livsvitenskapssatsingen vil bidra til verdiskaping slik at vi som nasjon får flere bein å stå på enn olje- og gassindustrien.
– Bioøkonomi er et begrep som beskriver denne nye verdiskapingen. Her skal kunnskap på tvers av disipliner og på tvers av de fire næringssektorene landbruk, hav, helse og grønn industri gjensidig styrke hverandre. Vi skal for eksempel utnytte medisinsk forskning på mennesker til å bedre fiskehelsen og kunnskap fra biologiske systemer til å styrke medisinsk forskning, forklarer Stølen.
Han mener Oslo, i tillegg til fagkompetanse, har det det befolkningsgrunnlaget og næringsgrunnlaget nasjonalt som trengs for å lykkes her.
UiO samarbeider bredt med blant annet Oslo universitetssykehus HF (OUS), Oslo kommune og næringsliv både i forskningsarbeidet og for å ta i bruk ny kunnskap. I dag kommer om lag 70 prosent av patentene som blir tatt ut gjennom vårt innovasjonsselskap Inven2, fra fagmiljøer knyttet til livsvitenskap innen medisin.
Firmaet Algeta som har utviklet et nytt legemiddel til behandling av prostatakreft, har utspring i mange års forskningssamarbeid mellom kjemikere og kreftforskere ved UiO og OUS. Firmaet ble solgt til tyske Bayer for 17,6 milliarder norske kroner i 2014 og har skapt arbeidsplasser både i Norge og utlandet. Nå nylig ble det kjent at forskere ved UiO og OUS, etter to tiår med arbeid, har funnet årsaken til den autoimmune sykdommen cøliaki. Forskningsgjennombruddet vil antakelig få stor betydning for behandling av sykdommen. Gjennom livsvitenskapssatsingen vil UiO satse målrettet for at vi framover skal få mange flere slike suksesshistorier som kommer både pasienter og samfunn til gode.
Nytt bygg og nytenkning innen forskning, innovasjon og utdanning
For å legge bedre til rette for økt grad av tverrfaglig forsknings- og undervisningssamarbeid og innovasjon vil UiO bygge et livsvitenskapsbygg i Gaustadbekkdalen. Statsbygg er byggherre på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og bygget er planlagt å stå ferdig ca. i 2022.
Livsvitenskapsbygget skal utformes slik at forskere ved UiO i større grad kan jobbe på tvers av etablerte fagdisipliner og samarbeide tettere med næringsliv, helseforetak og kommune. Slik skal UiOs forskere og studenter bli enda bedre på å utnytte kompetanse på tvers av fagdisipliner og til å se mulighetene for innovasjon og verdiskaping.
Et nytt bygg alene vil ikke gjøre UiO til et nordisk kraftsenter innen livsvitenskap. Stølen sier det er helt avgjørende at UiO utvikler et komplett økosystem for forskning, utdanning og innovasjon. I dette inngår det å samhandle med andre aktører som offentlig sektor, næringsliv og investorer der de har relevant kompetanse.
– Det er en stor og viktig oppgave å forberede nasjonen på en framtidig global kunnskapsbasert økonomi som i stor grad er basert på biologien. Det krever at vi satser på kompetanse. Utdanning og talentutvikling er derfor helt sentralt i livsvitenskapssatsingen.
– UiO skal bli en myldreplass for kreative forskere som evner å kople fagdisipliner på nye måter for å generere ny kunnskap, og utnytter dette til innovasjon og verdiskaping. Det er dagens studenter som skal revolusjonere dagens samfunn og skape de nye bærekraftige produktene, tjenestene og arbeidsplassene og bidra til verdiskapingen.
Nytt styre og ny direktør
Et nyetablert styre med representer fra UiO, Helse Sør-Øst RHF og næringslivet har begynt dette viktige arbeidet, som skal gi Oslo-regionen og Norge økt konkurransekraft i årene som kommer. Styret er blant annet i gang med å planlegge en åpningskonferanse for livsvitenskapssatsingen i februar 2016. Her håper vi å se både forskere, studenter, politikere og representanter fra næringslivet. Direktør for livsvitenskapssatsingen, Finn-Eirik Johansen, startet 15. februar 2016.
Livsvitenskapsbygget
- vil være på 66 700 m2 og vil bli Norges største enkeltstående universitetsbygg
- vil være arbeidsplass for om lag 1000 ansatte og 1600 studenter
- skal inneholde lokaler for forskning og undervisning innen livsvitenskap, kjemi og farmasi
- skal ha fleksible løsninger slik at det kan tilpasses utviklingen innen forskning, innovasjon og utdanning
- er tegnet av Ratio Arkitekter AS som vant plan- og designkonkurransen for bygget i 2014 med sitt prosjekt VEV, skisseprosjektet ble avsluttet i juni 2015 og forprosjektet starter i september 2015
- er planlagt å stå ferdig ca. i 2022
Les mer om bygget her på uio.no.
Les mer om bygget på nettsidene til Statsbygg som er byggherre.
Hva forsker vi på? – følg med i nyhetsbrev
Her ser dere en liten brøkdel av forskningsspørsmålene de 1000 livsvitenskapsforskerne ved UiO jobber med:
- Hvordan påvirkes levende organismer som planter og dyr av miljøforandringer, og hvordan tilpasser de seg endringene?
- Hvordan overføres nerveimpulser fra nervecellene til resten av kroppen?
- Hvordan påvirker gravides bruk av legemidler nervesystemet til barnet?
- Hva er det som gjør at noen utvikler sansebedrag, vrangforestillinger, dype depresjoner eller oppstemte, maniske faser?
- Hvordan påvirker tidlige faktorer hjernen vår gjennom hele livet? Og hvordan kan vi optimalisere hjernefunksjoner?
- Hvordan kan vi bruke avbildningsteknologi til å forstå molekylære mekanismer bak sykdom slik at vi kan få bedre og mer persontilpassede legemidler?
- Hvorfor angriper immunforsvaret kroppens egne celler og vev og forårsaker autoimmune sykdommer?
- Hvorfor overreagerer immunsystemet på ufarlige stoffer i omgivelsene, som pollen og mat, og forårsaker allergisk sykdom?
- Hvordan kan vi manipulere immunapparatet til å drepe kreftceller like effektivt som det dreper virusinfiserte celler?
- Hvordan kan vi bygge bro mellom grunnforskning på stamceller og bruk av forskningen?
- Kan nevrovitenskap bidra til å forstå utvikling og behandling av psykiske lidelser slik som depresjon?
- Hvordan behandler hjernen informasjon slik at den både kan lære nytt og ivareta gamle minner?
- Hvordan kan vi identifisere sykdom tidligere og finne ut når vi bør avslutte skadelig behandling?
Hovedtyngden av forskningen innen satsingsområdet livsvitenskap foregår ved Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, men også andre enheter, som Psykologisk institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, driver med livsvitenskap. Forskerne ved UiO jobber med mange flere forskningsspørsmål enn det listen over viser, blant annet innen aldringsmekanismer, global helse og samfunnsmedisin. Vi har også flere prisbelønte sentre for fremragende forskning som du kan bli kjent med om du abonnerer på vårt nyhetsbrev.
Hva er livsvitenskap?
Livsvitenskap gir nye og avanserte svar på det gamle spørsmålet om hva liv er. Vår nye forståelse av livets grunnleggende prosesser har betydning for en rekke områder i samfunnet, for eksempel aldringsprosesser som demens; håndtering av antibiotikaresistens; og forebygging og behandling av sykdom slik som ulike kreftformer. Det har også betydning for marine næringer, matsikkerhet, jordbruk og husdyr og grønn industri.
Professor Odd Stokke Gabrielsen som ledet arbeidet med
UiOs strategi for livsvitenskap som var ferdigstilt i 2014