English version of this page

Transatlantisk og nordisk samarbeid for bærekraftig forvaltning av fiskebestander

Hva skjer med en fiskebestand dersom vi overfisker? Når må man slutte å fiske for at en bestand ikke skal kollapse? Ved CEES ved UiO samarbeider de med både nordiske, europeiske, russiske og amerikanske forskere for å finne svar på blant annet disse spørsmålene.

Nils Chr. Stenseth og Anne Maria Eikeset

Professor Nils Chr. Stenseth og forsker Anne Maria Eikeset ved CEES undersøker hvordan mennesker påvirker miljøet og naturressurser på ulike måter blant annet størrelsen på fisk, her med en laks i tank. Foto: Terje Heiestad, UiO.

Under Transatlantic Science Week i Boston nå i november presenterte professor Nils Chr. Stenseth ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) arbeidet ved sentrene CEES og NorMER som han leder.

Fisketrykk fører til evolusjon

Nils Chr. Stenseth
Stenseth var en av hovedforedragsholderne under Transatlantic Science Week i Boston. Foto: Norunn K. Torheim

Stenseth startet med å endre tittelen på foredraget sitt fra Sustainable Aquatic Food Production Under Climate Change til Sustainable Aquatic Food Production Under Antropogenic Change – menneskeskapte endringer – fordi et sentralt spørsmål for ham og hans kolleger er å undersøke hvordan mennesker påvirker miljøet og naturressurser på ulike måter.

Han viste blant annet til hvordan torsken blir mindre og mindre og modnes tidligere som følge av høyt fisketrykk – fisketrykket fører til evolusjon av fisken. Han påpekte at deres forskning bidrar til å redusere usikkerheten i forvaltning av fiskebestanden.

Unge forskere sentrale i arbeidet

Stenseth trakk fram bidragene fra unge forskere i sentrene han leder.

– Mange av de artiklene som kommer fra NorMER, er det unge forskere som har tatt initiativ til. Vi kan takke dem for vår suksess, sa han, og understreket at det nordiske senteret NorMER er et vindu mot resten av verden.

I prosjektet GreenMAR jobber de nordiske forskerne tverrfaglig sammen med forskere i Nederland, Russland og USA.

– Grønn vekst kan vi bare få til gjennom samarbeid på tvers av fag og kulturer, sa Stenseth.

– Vi må forstå hvordan mennesker og naturen, med dens ressurser, er koblet og gjensidig påvirker hverandre i en verden preget av mer usikkerhet og ytre påvirkning, som for eksempel klimaendringer.

En av de unge forskerne i Stenseths forskningsmiljø, er Anne Maria Eikeset. Hun kobler evolusjon, økonomi og økologi for å få kunnskap om hva som skal til for å forvalte fiskebestander på best mulig måte. Dette er kunnskap som kan brukes som beslutningsstøtte for myndighetene.

Evolusjon beskytter mot kollaps

Det var Eikeset som i sitt doktorgradsarbeid viste at evolusjon er med og bidrar til at atlantisk torsk i Barentshavet modnes tidligere når man fisker den største torsken.

– Den får en raskere livshistorie slik at den skal rekke å få avkom før den blir fanget og fiskebestanden ikke skal kollapse. Den lever raskere og dør yngre, påpeker Eikeset.

Hun viste at det kan lønne seg å fiske mindre for å få større, og også sunnere bestand, og derfor mer fisk.

– Til doktorgradsarbeidet fikk jeg store mengder data fra overvåkingen til Havforskningsinstituttet og offentlige tabeller over blant annet hvor mye som er fisket. Disse dataene brukte jeg til å lage en modell som viser hvor mye evolusjon som trengs for å forklare dataene.

Bruker modell på andre arter

Nå har Eikeset brukt modellen hun utviklet basert på data for torsk i Barentshavet, til å simulere hvordan såkalt fiskeri-indusert evolusjon påvirker andre fiskearter der det ikke finnes samme type data.

Sammen med en kanadisk forsker og Stenseth har hun sett på atlantisk torsk (Gadus morhua) som lever andre steder enn Barentshavet, hvitfisk (Coregonus clupeaformis) og gulabbor (Perca flavescens).

– Vi har sett at populasjonens vekstrate er en kritisk faktor som påvirker bærekraft og fangst, og den er påvirket av evolusjonære endringer. Når det fiskes lite, er det liten effekt av evolusjon på bestandens vekstrate. Når det er stort fisketrykk, derimot, øker de evolusjonære endringene og vekstraten for torsk og hvitfisk fordi det nå lønner seg å reprodusere seg tidligere. Slike endringer sikrer nye avkom og dermed reduseres risikoen for at bestandene skal kollapse, forteller hun.

– Det er viktig å huske at å fiske hardt likevel kan slå ut negativt på sikt, selv etter et moratorium, altså fiskeforbud. For selv om man ikke lenger fisker, er slike evolusjonære endringer treige, og man kan se en treigere gjenoppbygging av bestanden.

Viktig med føre-var-prinsipp

For gulabbor så de et annet mønster.

– Gulabbor hadde allerede høy vekstrate, det vil si en rask livshistorie med tidlig modning og kortere liv, så den reagerer ikke med samme evolusjonære respons på fiske. Den har allerede tilpasset seg høy dødelighet og har mindre rom for å tilpasse seg til ytterligere fiskedødelighet, derfor er den mer utsatt for kollaps ved høyt fisketrykk.

Hva er så den praktiske betydningen av disse forskningsresultatene?

– Vi kan få bedre kunnskap om hva det er som gjør at noen arter ser ut til å klare seg bedre enn andre, når man bør stoppe å fiske og hvorfor noen bestander ikke kommer seg så fort som man hadde trodd, selv etter forbud. Med denne og liknende modeller og studier kommer føre-var-prinsippet sterkere inn enn tidligere, understreker Eikeset.

Les mer i den vitenskapelige artikkelen From genes to populations: how fisheries-induced evolution alters stock productivity.

CEES, NorMER og GreenMAR

Av Norunn K. Torheim
Publisert 16. nov. 2015 10:40 - Sist endret 11. aug. 2016 11:28