I forbindelse med Transatlantic Science Week i Boston nå i november besøkte Universitetet i Oslo (UiO) noen av UiOs egne forskere innen livsvitenskap som samarbeider med forskere i Boston.
En av disse er førsteamanuensis Mette Kalager som leder forskningsgruppen for klinisk effektforskning ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet. Gruppen har tatt mål av seg til å drive fremragende kliniske studier.
Kreft i tykk- og endetarm – kolorektal kreft
- den nest vanligste kreftformen i Norge med over 3600 nye tilfeller per år
- rammer både menn og kvinner
- omtrent 40 prosent av personene dør av sykdommen utvikler seg fra forstadier (polypper) over lang tid
- ved hjelp av kikkertundersøkelse kan slike forstadier oppdages og fjernes, og det antas derfor at undersøkelsen kan forebygge kolorektal kreft
Forskningsgruppen for klinisk effektforskning
- jobber med ulike problemstillinger innen kreftforskning, fordøyelsessykdommer og andre kliniske områder for å vurdere effekt av ulike diagnostiske og terapeutiske tiltak
- driver flere store randomiserte studier innen forebygging av kolorektal kreft og gastrointestinal endoskopi, samt epidemiologiske studier innenfor mammografi og kvalitetsforbedring av klinisk praksis
- samarbeidet med Harvard School of Public Health (HSPH) har sitt utspring i professor Hans-Olov Adami som tidligere jobbet ved Karolinska Institutet og som nå er mentor forskningsgruppen for klinisk effektforskning. Han ledet også tidligere avdeling for epidemiologi ved HSPH
- jobber også sammen med forskere fra Polen, Spania, Sverige, Danmark, Island og flere andre europeiske land
- er en del av K.G. Jebsens Colorectal Cancer Research Centre ved Oslo universitetssykehus.
Ordforklaringer
Randomiserte kontrollerte studier (RCT)
Gullstandarden innen forskning der to grupper som skal sammenliknes, fordeles tilfeldig på grupper med og uten tiltak.
Les mer på kunnskapsbasertpraksis.no.
Koloskopi
Undersøkelse av hele tykktarmen ved hjelp av bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen.
Les mer på kreftregisteret.no.
Sigmoidoskopi
Undersøkelse av nederste del av tykktarmen ved hjelp av bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen.
Gjør studier andre ikke greier å gjøre
Ifølge Kalager handler klinisk effektforskning om å få kunnskap som gjør at man gjør riktig ting, på riktig måte, for riktig pasient til riktig tid – rett og slett: hva virker og hva virker ikke?
Hun jobber sammen med de beste i verden for å designe og sette opp så gode kliniske studier som mulig på tykk- og endetarmskreft. Og en av de aller beste på epidemiologisk metode er etter hennes mening professor i epidemiologi Miguel Hernan ved Harvard School of Public Health (HSPH) i Boston. Han utvikler nye metoder for å forbedre design og analyse av kliniske studier.
– Det er vanskelig å gjøre gode kliniske studier, for eksempel randomiserte kontrollerte studier. Vi vil gjøre de store, viktige studiene. De som de fleste ikke greier å gjøre. Gode registre og offentlig helsetjenester der vi har oversikt over pasientene og relativt lave kostnader for helsetjenester, gjør det gunstig å gjøre slike studier i Norge, forteller Kalager.
Screening reduserer risikoen for kreft i tykk- og endetarm
I fjor publiserte de resultatene fra studien Norwegian Colorectal Cancer Prevention trial (NORCCAP) der 100 000 personer ble fulgt i 11 år. 21 000 personer var invitert til screening med kikkertundersøkelse av den nederste delen av tykktarmen (sigmoidoskopi) mens resten ikke fikk noen undersøkelser. Forekomsten av tykktarmskreft ble redusert med 20 prosent og dødeligheten med 27 prosent i screeninggruppen sammenliknet med kontrollgruppen.
- Les mer om studien på gruppens nettsider.
- Les mer om studien på Kreftregisterets nettsider.
- Les artikkel om arbeidet publisert i JAMA.
Først i verden med å undersøke effekt av koloskopiscreening på tykk- og endetarmskreft
Et nytt prosjekt som gruppen jobber med nå, er Nordic-European Initiative on Colorectal Cancer (NordICC). Dette er den første randomiserte studien i verden for å undersøke effekten av koloskopiscreening på kolorektal kreft. Studien er et samarbeid mellom de nordiske landene, Nederland og Polen. I perioden 2009 til 2014 har de inkludert 95 000 personer.
– Personene er trukket ved loddtrekning til en koloskopigruppe og en kontrollgruppe som ikke får tilbud om koloskopiscreening. Personene skal følges i 15 år for å se om koloskopiscreening reduserer forekomst og død av tykktarmskreft, forklarer Kalager.
Hva er effekten av å fjerne polypper?
I studien European Polyp Surveillance (EPoS) skal de undersøke hva som er den optimale koloskopioppfølgingen av pasienter som har fjernet polypper i tarmen, for å redusere deres risiko for kreft i framtida.
– I dag vet vi vet ikke hva som er effekten av å fjerne polypper og hvor ofte pasienter med polypper skal følges opp. Vi skal derfor følge 30 000 personer fra Norge, Sverige, Spania, Polen, Italia og Nederland i 10 år for å få kunnskap om dette, sier Kalager.
