UiO-forskarar angrip antibiotikaresistente bakteriar frå fleire vinklar

Bakteriar som blir motstandsdyktige – resistente – mot antibiotika som vi brukar for å behandle infeksjonar, er eit aukande problem som trugar folkehelsa.

– Antibiotika har kurert dødelege infeksjonar i 70 år. No ser vi at bakteriane slår tilbake og har utvikla resistens mot «mirakelmedisinen». Vi risikerer at antibiotikaresistens blir ein global trussel mot folkehelsa. Konsekvensane for menneske blir store dersom antibiotika ikkje lenger har effekt. Resistente bakteriar kan føre til auka dødelegheit, meir sjukdom, lenger liggetid på sjukehus og sjølvsagt auka helsekostnader, seier Hilde Nebb.

Tverrfagleg samarbeid må til

Nebb er nestleiar i styret for Universitetet i Oslo si største satsing nokon sinne – UiO:Livsvitenskap – der tverrfagleg samarbeid står sentralt. Så korleis kan tverrfagleg samarbeid innanfor ei slik satsing bidra til å løyse ei stor global samfunnsutfordring som antibiotikaresistens?

– Sjølv om problema med antibiotikaresistens er store, kan dei løysast med auka tverrfagleg samarbeid mellom grunnforskarar, klinikarar og næringsliv. Framsteg innan genetikk, genomikk og informatikk vil endre måten infeksjonar og sjukdomar blir diagnostiserte på og gjere det mogleg å slå sjukdomane raskare tilbake når bakteriar utviklar resistens mot antibiotika, meiner Nebb.

– Desse teknologiske framstega vil heilt klart òg gi raskare diagnostiske verktøy som vil betre måten vi brukar antibiotika på i framtida. Eg er sikker på at dei eksellente forskingsmiljøa våre innan livsvitskapsområdet ved UiO vil vere svært viktige bidragsytarar i dette arbeidet.

Mange forskargrupper på saka

UiO har ei rekke forskarar innan livsvitskap som arbeider med antibiotikaresistens. Nokre jobbar med å få til meir fornuftig bruk av antibiotika I sjukehus og meir fornuftig forskriving på legekontora. Dette for å redusere unødig bruk av antibiotika sidan auka bruk av antibiotika aukar risikoen for at bakteriar blir antibiotikaresistente.

• Les intervju med Dag Berild som har denne tilnærminga til antibiotikaresistens.

Sjå fleire eksempel på forskarar som har denne tilnærminga under.

Andre jobbar med å forstå grunnleggande mekanismar i bakteriane, både korleis dei utviklar seg generelt og korleis dei blir resistente mot antibiotika. Nokre undersøker bakteriar i såkalla biofilmar som eit slags slimlag der bakteriane er meir beskytta mot antibiotika og immunsystemet vårt. Andre igjen prøver å finne nye legemiddel.

• Les intervju med Pål Rongved som har denne tilnærminga til antibiotikaresistens.

Sjå fleire eksempel på forskarar som har denne tilnærminga under.

Her ser du et utval av forskarar innan livsvitskap ved UiO som arbeider med antibiotikaresistens:

Forsking som skal bidra til meir fornuftig bruk av antibiotika

• Ved Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet har dei ei forskargruppe for rasjonell antibiotikabehandling. Her forskar dei på korleis ein kan betre antibiotikabruken for å hindre eller utsetje utvikling av antibiotikaresistens og bevare antibiotika som er på marknaden i dag, som verksamt middel.
  Førsteamanuensis og lege Dag Berild leier gruppa. Han meiner ein treng digital styring for å få kontroll på antibiotikabruken.
  Les meir på forskingsgruppa si nettside.
• Institutt for helse og samfunn driv Antibiotikasenter for primærmedisin. Senteret skal fremme rasjonell og avgrensa bruk av antibiotika i primærhelsetenesta, og på den måten redusere utviklinga av antibiotikaresistens i Noreg. Senteret har fleire forskarar som jobbar med ulike delar av befolkninga slik som gravide, barn og eldre. Ei av senteret sine viktigaste oppgåver er å revidere og implementere Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten i samarbeid med Helsedirektoratet. Senteret har omsett undervisningsprogrammet det europeiske undervisningsverktøyet e-bug som rettar seg mot elevar i barne- og ungdomsskulen.
  Professor Morten Lindbæk er dagleg leiar for senteret.
  Les meir på senteret si nettside.
• Ved Institutt for klinisk medisin arbeider forskingsgruppa for infeksjon og immunologi med problemstillingar innan blant anna antibiotikabruk og resistensutvikling hos bakteriar. Gruppa har som mål å betre diagnostikk og behandling av alvorlege infeksjonar hos barn. Oppbygging av biobankar og kvalitetsregister er sentralt i arbeidet.
  Professor Tore G. Abrahamsen leier forskingsgruppa.
  Les meir på gruppa si nettside.
• Ved Avdeling for biostatistikk ved Institutt for medisinske basalfag brukar biostatistikarar statistiske modellar i forskinga. Dei har eit Senter for forskingsdriven innovasjon (SFI), BigInsight, som har fleire prosjekt om infeksjonssjukdomar. Dei ser blant anna på korleis smittsame sjukdomar spreier seg, korleis informasjon spreier seg og effekten av ulike vaksinasjonsstrategiar. Dei har òg undersøkt korleis pasientar sine bevegelsesmønster i sjukehus kan bidra til å forstå korleis resistente bakterierar spreier seg. Avdelingsleiar, professor Arnoldo Frigressi, har tidlegare òg sett på korleis smitte spreier seg i lakseanlegg. 
  Les meir på avdelinga si nettside.
• Førsteamanuensis Anne Kveim Lie ved Institutt for helse og samfunn har leia arbeidet med ein artikkel om historiske perspektiv på antibiotikaresistens som kom ut i eit tverrfagleg tidskrift tidlegare i år. Her har òg professor Christoph Gradmann delteke. Forskarane avslutta i 2012 eit prosjekt om historia for antibiotikaresistens i Noreg.

Forsking på grunnleggande mekansimar hos bakteriar og jakt på ny antibiotika

• I det tverrfaglege endringsmiljøet CIME (Centre for Integrative Microbial Evolution) ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet er det fleire forskarar som arbeider med å forstå meir grunnleggande mekanismar i bakteriar. I september arrangerte CIME eit internasjonalt symposium om antibiotikaresistens
  • Leiar for CIME, professor Michael Koomey frå Institutt for biovitskap, jobbar med bakterieevolusjon. Ifølgje han må ein tenke ut av boksen for å kome opp med forslag til ny antibiotika. Han viser til eit eksempel på dette der ein forskar i Boston fann ut at ein må dyrke bakteriane i jord, som er deira naturlege miljø, i staden for i kontrollerte væsker i laboratoriet for å få bakteriane til å produsere heilt nye stoff som er potensielle antibiotika. Det er òg viktig å forstå betre kvifor bakteriane døyr av antibiotika. Sjølv forskar Koomey på Neisseria-bakteriar som er årsaka til blant anna gonoré og hjernehinnebetennelse for å forstå korleis dei gir sjukdom og for å finne nye behandlingsmåtar. Slik grunnleggande innsikt er nyttig når ein skal angripe bakteriane med antibiotika.
  • Professor Pål Rongved frå Farmasøytisk institutt har lovande resultat med å teste ut eit nytt stoff på antibiotikaresistente bakteriar.
  • Professor Ole Andreas Økstad ved Farmasøytisk institutt lagar modellar av korleis sporedannande bakteriar dannar biofilmar. I biofilmar ligg bakteriane beskytta mot antibiotika og immunsystemet vårt og kan kommunisere med kvarandre.
  • Professor Dirk Linke ved Institutt for biovitskap forskar på overflata av bakteriane som er viktige for at dei skal danne biofilm slik at dei blir meir resistente mot antibiotika.
  • Førsteamanuensis  Hanne C. Winther-Larsen ved Farmasøytisk institutt og hennar forskingsgruppa utviklar vaksinar for akvakultur der det i dag blir brukt mykje antibiotika i behandling. Dersom vaksinane verkar, vil det kunne redusere bruk av antibiotika som blir sloppe ut i miljøet betrakteleg. 
• Biofilm er òg sentralt i arbeidet til forskarar ved Institutt for oral biologi ved Det odontologiske fakultet.
  • Professorane Anne Aamdal Scheie og Fernanda Cristina Petersen driv prosjektet CrossTalk. Her undersøker dei korleis bakteriar i biofilmar på tenner og slimhinner kommuniserer med kvarandre og med vertscellene. Målet er å utvikle stoff som skal øydelegge kommunikasjonen og slik ta knekken på bakteriane. Dei testar blant anna stoff frå raudalge. Dei samarbeider med professor Tore Benneche ved Kjemisk institutt ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet.
    Les artikkel om nytt stoff som svekker E. coli.
    Les meir om CrossTalk-prosjektet.
• Professor Gareth Griffiths ved Institutt for biovitskap forskar på korleis ein kan gjere antibiotikabehandling av tuberkulose meir effektiv. Han prøver å utvikle behandlingsformer basert på nanoteknologi for tuberkulose og fiskepatogen. Han brukar sebrafisk som infeksjonsmodell.