Hvilke nordiske objekter finnes på museer? Hva forteller disse oss om forestillinger om det nordlige?
UiO:Norden-forskergruppen «Collecting Norden» inviterer til en reise inn i naturhistoriske og kulturhistoriske samlinger i og utenfor Norge.
Vi begynner reisen med Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo - og med Fridtjof Nansens snegler og rosenmåker!
Nansens snegler ved professor Hans Arne Nakrem
Da Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen overvintret på Franz Josef Land 1895–96 brukte de tiden på å kartlegge øygruppen og samlet bl.a. inn geologiske prøver.
Materialet ble publisert i 1900 av den tyske geologen og paleontologen Josef Felix Pompeckj, hvor 15 arter av fossile bløtdyr (blekkspruter, muslinger og snegler) ble beskrevet.
Tre av artene var nye for vitenskapen, bl.a. Cadoceras Nanseni, en ny ammonittart, og Pseudomonotis Jacksoni, en ny muslingart.
Nansens samlinger ble på 1980-tallet studert på nytt, med nye metoder, og daværende museumsaspirant ved Paleontologisk museum Morten Smelror publiserte mikrofossiler (mikroalger) fra Nansens skiferprøver.
Slike mikrofossiler har stor betydning for geologer som ønsker å kartlegge geologien i nordområdene, ved at de kan brukes til datering og sammenligning av lagrekkene i de forskjellige områdene.
Dette understreker de museale samlingers evige relevans for ny forskning.
Nansens rosenmåker ved samlingsforvalter Lars Erik Johannessen
I Fuglesamlingen finnes tre av totalt åtte rosenmåker innsamlet på ca. 81°N i begynnelsen av august 1894.
Synet av disse eksotiske fuglene langt oppi isødet må ha gjort inntrykk på Nansen, ettersom han beskriver hendelsen over flere sider i sin bok Fram over Polhavet.
Dokumentasjonen av denne og andre arter på så høye breddegrader representerte ny kunnskap i samtiden, og selv i dag er kunnskapen om denne artens utbredelse begrenset. Og, siden fuglene fortsatt er ivaretatt, kan de fortsatt bidra med ny kunnskap.
DNA kan for eksempel brukes til å belyse spørsmål som hvor disse fuglene kom fra, eller om rosenmåka var like fåtallig den gang som den er i dag.
Isotopanalyser kan kanskje si noe om dietten deres, som så kan sammenlignes med nålevende rosenmåker og kanskje belyse ev. endringer i utbredelse eller bestandsstørrelse.
Selv om vi ved Naturhistorisk museum er mest opptatt av selve objektene og hvilke naturvitenskapelige svar de kan gi oss, er det jo åpenbart at de kan danne grunnlag for forskning og analyse også innenfor andre fagfelt – slik for eksempel «Collecting Norden»-prosjektet belyser.