Formålet med tildelingen er å stimulere til utvikling av faggrupper ved UiO innen bærekraftig energiomstilling. Det må være minst to UiO-forskere i hver faggruppe, og tverrfaglighet er en styrke. Det oppfordres også til samarbeid med internasjonale forskergrupper og eksterne partnere både fra akademia, næringsliv, forvaltningen og samfunnet for øvrig.
– Vi fikk inn sju sterke søknader. Alle fikk Very Good-Excellent på akademisk kvalitet av samtlige refereer, mens halvparten av refereene ga søknadene karakteren Excellent. Fire av disse har nå fått tildelt midler, sier Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi.
UiO:Energi har fra før av finansiert tre tematiske faggrupper.
De fire nye faggruppene:
- Wind for Future - Envisioning swift and inclusive energy transitions with young people across Norway: Psykologisk institutt og Institutt for teknologisystemer. Ledet av professor Beate Seibt.
- Results - Research for Energy and SUstainabiLity Transformations: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Oslo School of Environmental Humanities/Institutt for kulturstudier og orientalske språk, samt Senter for utvikling og miljø. Ledet av professor Karen O´Brien.
- CCNS - CO2 storage research and cross-border synergies; southern Norwegian North Sea: Institutt for geofag og Nordisk institutt for sjørett, ledet av henholdsvis professor Alvar Braathen og forsker Rikke Bruhn (GEO) og førsteamanuensis Catherine Banet (JUS).
- DENT - Discovery and exploration of novel materials for tandem solar cells: Fysisk institutt, Kjemisk institutt og Senter for materialvitenskap og nanoteknologi. Ledet av forsker Kristin Bergum.
![Bildet kan inneholde: panne, smil, lykkelig, rynke, halsbånd.](/forskning/satsinger/uio-energi-og-miljo/aktuelt/aktuelle-saker/2022/alvarbrathen.jpg)
Karbonfangst og -lagring i sørlige Nordsjøen
Grunntanken for tildelinger av tematiske faggrupper fra UiO:Energi er at de skal bidra til å fremme utviklingen av kunnskap som kan bidra til å fremskynde overgangen til mer bærekraftige energisystemer.
Professor Alvar Braathen ved Institutt for geofag skal lede faggruppen CCNS sammen med instituttkollega og forsker Rikke Bruhn. Stikkord: Karbonfangst og -lagring (CCS).
– Målet er å styrke UiOs posisjon som et ledende CCS-universitet i forbindelse med fremtidige CCS-sentre i Norge. Vi ønsker å ta en ledende posisjon i et partnerskap mellom akademia og næringsliv rettet mot karbonfangst og -lagring i sørlige deler av Nordsjøen. Området utgjør et strategisk samlingspunkt for fremtidige europeiske CCS-aktiviteter, forklarer han.
Den tematiske faggruppen består også av jurister fra Nordisk institutt for sjørett.
– Dette samarbeidet er svært viktig for oss – og et fundament for mye av det vi driver med, sier Braathen.
![](/forskning/satsinger/uio-energi-og-miljo/aktuelt/aktuelle-saker/2022/beateseibt.jpg)
Ruste ungdom til arbeid for grønn omstilling
Det internasjonale klimapanelet IPCC har nettopp publisert sin sjette rapport. Budskapet er enda tydeligere enn i de foregående rapportene: Vi trenger en gjennomgående grønn omstilling de neste ti årene for å forhindre en global katastrofe. Men hvordan ser denne grønne omstillingen konkret ut, i hver region?
Wind for Future-faggruppen tar utgangspunkt i energisystemmodeller utviklet ved Institutt for teknologisystemer for å lage skoleworkshops om den grønne omstillingen, sammen med studenter fra flere andre fag. De ønsker å gi elever i videregående skole kunnskap og verktøy for å skjønne hvorfor en grønn omstilling må til, og hvordan den kan se ut i deres region.
– Psykologisk forskning viser hvor viktig det er å se for seg at våre handlinger faktisk kan gjøre en forskjell. Vi kan støtte ungdommen i å finne gode løsninger for deres region, slik at de kan kjempe for disse og utdanne seg til å gjennomføre dem, forklarer professor Beate Seibt ved Psykologisk institutt, som leder faggruppen.
– Velferden vår per i dag har enorme skjulte kostnader. Med workshopene vil vi vise fordelene og kostnadene med alle de kjente teknologiene for energiutvinning for å drøfte med ungdommen hva er fornuftige kompromisser, og hvordan å sammenligne vindenergi med de andre løsningene, sier hun.
I tillegg til Seibt er følgende med på prosjektet: Charles Samuelson, førsteamanuensis i sosialpsykologi og leder av klimautvalget ved Psykologisk institutt; Marianne Zeyringer, førsteamanuensis i fornybare energisystemer og leder av energisystemmodellgruppen ved Institutt for teknologisystemer; og hennes instituttkollega Matylda Guzik, førstelektor i materialer og teknologier.