Fagekspert på Bruno Latour:
Professor Kristin Asdal ved UiO
Mobil: 47276712
Kontor: 22 841614
kristin.asdal@tik.uio.no
Aftenposten 16.05.13: Det er i laboratoriet det skjer. Kronikk om Bruno Latour av Kristin Asdal.
Holbergprisens pressemelding:
Setter spørsmålstegn ved naturvitenskapens produksjon av kunnskap
Franskmannen Bruno Latour, antropolog og sosiolog er beskrevet av Holbergprisens fagkomite som en kreativ, humoristisk og uforutsigbar forsker. Fagkomiteen begrunner tildelingen av årets Holbergpris med at "Bruno Latour har foretatt en ambisiøs analyse og refortolkning av modernitet, og har utfordret fundamentale begreper som distinksjonen mellom moderne og førmoderne, natur og samfunn, menneske og ikke-menneske. (…) Innflytelsen til Latours arbeider gjør seg gjeldende internasjonalt og langt utover studier av vitenskapshistorie, kunsthistorie, historie, filosofi, antropologi, geografi, teologi, litteratur og jus." Latour er i dag professor ved Sciences Po i Paris.
Laboratory life (1979), forfattet sammen med Steven Woolgar, var den første av en rekke banebrytende bøker som har satt standarden for etnografiske analyser av hvordan vitenskapelige fakta blir til. I We have never been modern (1991) stiller Latour spørsmål ved det absolutte skillet mellom natur og samfunn, et skille som flere fenomener i vår tid som f.eks. bioteknologi, klimaendring og HIV/AIDS epidemien, gjør det vanskelig å opprettholde. Han hevder at dette er et skille som aldri har eksistert i en absolutt form og foreslår radikalt nye måter å forholde seg til denne realiteten på.
En sterk, offentlig stemme
På 1980-tallet utviklet Latour sammen med kollegene Michel Callon og John Law "Aktørnettverksteori" (ANT) som metode. Den grunnleggende tanken er at samfunnet består av et nettverk av aktører, der alle aktørene påvirker og blir påvirket av nettverket og hverandre. Hans engasjement innen museumsvitenskap, estetikk og bruk av digitale teknikker i humaniora førte til oppsiktsvekkende musemsutstillinger - Iconoclash (2002) og Making Things Public (2005) - som skapte debatt og engasjement rundt tema knyttet til kunnskap og offentlighet.
Siden slutten av 1990-tallet har Latour vært engasjert i diskusjonen om miljøutfordringer og klimaendringer som førte til boken Politics of Nature (1999). Her argumenterer han for at når moderniseringen av verden har kommet så langt at naturen gjør opprør er det på tide å "økologisere" istedenfor å "modernisere". I sin nyeste bok Inquiry into Modes of Existence – An Anthropology of the Modern (2012) fører han denne debatten videre og lanserer samtidig et digitalt motstykke på nettet, www.modesofexistence.org, hvor andre også kan bidra til forskningen.