Global Trout Prosjektet
Global Trout prosjektet er drevet av forskere fra både antropologi, biologi og engelsk litteratur. Sammen utforsket de den globale spredningen av regnbueørret fra Europa på 1800-tallet, og de påfølgende sosiale og økologiske konsekvensene dette har medbrakt. Det er behov for både samfunnsvitenskap og naturvitenskap for å forstå og belyse disse ulike kreftene og prosessene.
Hvordan begynne en samtale?
Da forskerne samlet seg rundt prosjektet var det tydelig at de snakket og forsto ulike vitenskapelige språk. Derfor brukte de mye tid på å snakke sammen. Det som viste seg som essensielt, var den gjensidige åpenheten og nysgjerrigheten som åpnet for mange gode uformelle samtaler i teamet. Det var her mye av magien skjedde. Nustad fortalte om hvordan store forskjeller i vitenskapstradisjonene manifesterte seg i disse samtalene. Antropologien har ofte en historiefortellende tilnærming, mens biologien kan ses som mer systematisk. Historiefortelling kan til tider mistolkes som partisk, da man kun forteller det man er interessert i. Likevel, som Nustad understreket, er ikke objektivitet å fjerne fortellerstemmen, men heller å tydeliggjøre den. For enhver vitenskaps reliabilitet, er det vesentlig å klargjøre hvem det er som observerer, tolker, prosesserer, analyserer og formidler data – og på hvilken måte. Slik kan også data brukes videre. Teorier utgår, sier Nustad, men data varer evig.
Hvordan bygge kunnskap sammen?
Nustad fortalte hvordan de benyttet ulike øvelser for å lære og forstå hvordan de ulik vitenskap kan se ut, produseres og formidles. De benyttet seg av verktøyet ‘Toolbox Dialogue Initiative’, utviklet av Michigan State University, der svarene la grunnlag for rike samtaler. Videre tok de med seg objekter fra feltet de utforsket og skrev historier om disse objektene slik deres fagfelt forstår dem. En slik oppgave kan være spesielt nyttig for å avdekke både forskjeller og overlapp mellom disipliner i et konkret og håndfast eksempel.
For å kunne bygge kunnskap sammen fant forskerne ut at de måtte finne ut hva de hadde til felles. Både biologer og antropologer er feltbaserte forskere, som betyr de reiser ut og besøker det de ønsker å studere. Dette ble utgangspunktet for deres felles utforskning. De bestemte de seg for å gå oppover en elv sammen og dele hva hver enkelt av dem observerte – og på hvilke måter. Slik ble ‘ideen om felt’ selve brobyggeren i forskningsteamet.
Nustad delte at prosjektet har gjort det enda tydeligere for ham at ingen fagdisiplin alene er tilstrekkelig for å forstå verden i sin fulle kompleksitet. Dialog med andre fagområder er helt nødvendig. Det er nyttig å ha en base i et fagfelt som gir et grunnlag for å stille spørsmål i møtet med det ukjente. I slike møter er nysgjerrighet og åpenhet for de mange måtene å generere kunnskap på helt avgjørende, understreket Nustad. Slike møter mellom fagområder kan åpne nye uante dører for tverrfaglig og samskapende forskning.