På Tverrfaglig Verksted jobber studenter fra ulike disipliner sammen for å utforske dagsaktuelle og komplekse problemstillinger. Gjennom verkstedet lærer studentene både å sette ord på, forklare og bruke sin egen disiplin, og om andre disipliner. Målsetningen er å utvikle tverrfaglig kompetanse og få erfaring med å samarbeide på tvers av fagområder.
Over en hel helg i mars deltok studenter i vårens Tverrfaglig Verksted der temaet omhandlet en kritisk og til dels oversett utfordring i vårt lokale samfunn, nemlig miljøtilstanden i Oslofjorden. Livet i Oslofjorden har i lang tid vært truet av menneskelig inngrep, overforbruk og forurensing som rokker ved den økosystemiske balansen. For å belyse problemstillingen hadde vi to innlegg.
Det første innlegget ble holdt av Simon Hasselø Kline, biolog og doktorgradsstipendiat på seksjon for akvatisk biologi og toksikologi. Han ga en oversikt over situasjonen og viste hvordan man gjennom år og generasjoner har utviklet en form for blindhet til hvordan Oslofjorden har blitt mer og mer forurenset.
Deretter ønsket vi velkommen til Elin Helena Wyller Engkvist, doktorgradsstipendiat på senter for utvikling og miljø (SUM). Hun er involvert i RIPARAGRO: Restaurering av kantsoner på landbruksarealer - et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt som utforsker kantsonene mellom vann og land, og menneskenes interaksjoner med kantsonene.
Gjennom dagene fikk studentene lære mer om Oslofjorden og dens problemstillinger. Den siste dagen reiste vi ned til Sørenga. Her ble vi kjent med Fjord Cleanup, en frivillig organisasjon som rydder og henter avfall langs vannkanten og fra havbunnen i Oslofjorden.
Studentene fikk hansker og plukket søppel langs kaia. I dette fysiske og observante møtet med Oslofjorden fikk studentene erfare caset i praksis.
Tverrfaglig kompetanse
I to mindre grupper jobbet studentene ut fra en modell for tverrfaglige forskningsprosesser utviklet av Repko (2008). Modellen er et nyttig verktøy som stegvis hjelper gruppene fra å definere en problemstilling til å utvikle en tverrfaglig løsning.
Casen i seg selv var kompleks og utfordrende, men samtidig nær og konkret. Gjennom dagene ble det tydelig at kunnskapsgrunnlaget om de økologiske utfordringene ved forurensning er tilstrekkelig etablert. Det som trengs er sterke initiativ for å skape økt bevissthet, engasjement og handlekraft blant befolkningen. Det er et behov for informasjon om og belysning av hvordan de mange ulike forholdene henger sammen og hva vi som befolkning kan bidra aktivt med.
Som oppgave skulle studentene utvikle noe som kunne formidles med kriteriene om at det skulle være 1) realistisk, 2) forbedre miljø/tilstand/svare til casen, 3) aktiviserende og 4) tverrfaglig.
Den ene gruppen ønsket å utvikle et større interaktivt oversiktskart over utfordringer, (mulige) løsninger, ekspertkompetanse og kunnskapshull. Kartet skal være i stadig utvikling og vokse med ny tillagt kunnskap om problemer og løsninger. Gruppen ønsket å adressere at vi mangler å se sammenhengene og så for seg at kartet kunne lages til ulike nivåer for å møte forskjellige målgrupper – både forskere, politikere og sivilbefolkningen.
Den andre gruppen ville adressere den manglende bevisstheten på hvem som har påvirkning på og relasjon til Oslofjorden og foreslo å arrangere en desentralisert festival for å skape tilhørighet til fjorden. De fant ut at det er 118 kommuner som har innflytelse på fjorden og at det allerede foreligger politiske insentiver for at disse kommunene skal innføre tiltak for å forbedre Oslofjordens miljøtilstand. Ved å navngi festivalen “Festivalen Folke-fjorden” ville de gå vekk fra en forståelse av at dette kun er et ‘Oslo-problem’ og heller skape bredere tilhørighet og positive relasjoner til fjorden. Bildet nedenfor viser den grafiske invitasjonen som gruppen lagde til festivalen.
På slutten av hver dag svarte studentene på refleksjonsspørsmål og ga uttrykk for at det både var lærerikt og utfordrende å jobbe tverrfaglig. Spesielt likte de å lære om andres disipliner og syntes det var nyttig å beskrive sin egen, slik en av studentene beskriver i sine refleksjoner: “Jeg likte godt at vi definerte alles fagfelt og hva de gjorde, så man har en bedre forståelse for dem inn i videre arbeid”.
Repko's (2008) steg for å fasilitere det tverrfaglige gruppearbeidet tilførte både hensikt og retning i de ulike fasene av samarbeidet. Fasilitatorene og studentene fikk et felles språk på og i prosessen som bidro til å løse utfordringer underveis. I tillegg brukte studentene metoden 'brainwriting' som støtte når de skulle samarbeide og skape ideer sammen.
Studentene som har gjennomført tverrfaglig verksted blir videre invitert til å fortsette i den tverrfaglige stigen og delta på tverrfaglig fasilitator programmet.
Kilder:
Repko, A (2008). Interdisciplinary Research; Process and Theory. Los Angeles: Sage
Transition Makers Toolbox. (n.d.). Da Vinci Project. Transition Makers. Accessed from: https://transitionmakers.nl/in-practice/da-vinci-project/