– Jeg er i tvil om vi egentlig er i stand til å endre oss, om vi vil dette nok.
Det sier komiker Sofie Frøysaa i Sofies grønne skifte, den nye podkastserien til Universitetet i Oslo.
Siden 1990 har norske klimautslipp gått ned med bare 4,7 prosent. Nå skal vi kutte 55 prosent innen 2030. Og vi har kurs mot en oppvarming på 2,7 grader innen år 2100, selv med tiltakene som i dag er satt i verk.
Frøysaa er i ferd med å miste håpet. Hun frykter effektene av klimaendringene, og er usikker på om vi har vilje og evne til å gjennomføre en reell grønn omstilling. En omstilling som ikke bare gjør det den skal for klimaet, men som også er rettferdig og bærekraftig for mennesker og natur. Og som folk ønsker å være med på. For hver gang vi tilsynelatende har en løsning, skaper det nye konflikter.
Gjennom åtte episoder og 14 samtaler med forskere og eksperter, oppsøker Frøysaa både ubehaget ved klima- og naturkrisen, og ved selve omstillingen verden skal gjennom.
Positiv fremtidsvisjon og konstruktiv samtale
I serien får Frøysaa en tilstandsrapport fra professor Dag O. Hessen fra Universitetet i Oslo og Bjørn Samset, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Mennesker og natur verden over merker allerede at klimaendringene: vanntilgangen minker, ekstremvær skjer hyppigere og voldsommere, breer smelter og korallrev dør. Så er alt håp ute?
– Løpet er ikke kjørt på noen som helst måte. Men vi må ha større ambisjoner enn bare å overleve. Vi må ha ambisjoner på framtidens vegne. Vi kan jo si at det ikke går helt bra. Det ser vi allerede. Men det går heller ikke helt dårlig, sier Hessen.
Naturen forsvinner i et alarmerende tempo på grunn av måten vi bruker den på. Utbygging, oppdyrking, hogst og forurensning rammer både dyr, planter og insekter. Urørt natur forsvinner. Samset beskriver klima- og naturkrisen som det første virkelig gedigne problemet som trenger fullstendig internasjonalt samarbeid, og etterlyser en konstruktiv debatt om hvordan verden skal se ut etter omleggingen.
– Vi må begynne på de vonde, men konstruktive diskusjonene som vi er nødt til å ha framover. Som hva skal vi gjøre med energisektoren? Hva skal vi gjøre med arealbruken? Hvordan skal vi spise i fremtiden? Vi vet at vi kan komme forbi dem, og jo tidligere vi kommer i gang, jo bedre, sier Samset.
I Sofies grønne skifte forsøker Frøysaa å bli klokere på hva som jobber med oss og hva som jobber mot oss, og om det er helt bekmørkt, eller om det faktisk er noe håp å finne. Og hvordan balanserer man håp med kriseforståelse?
Bred samfunnsdebatt
Mette Halskov Hansen er viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av en bred offentlig debatt om hvordan vi håndterer konsekvensene av klimautfordringene, men også av selve omstillingen.
– Vi trenger en levende og god offentlig debatt om valgene vi tar, og om hvordan tiltakene vi innfører påvirker klima, natur og samfunnet vårt. Vi skal bidra til at den debatten også er basert i god forskning. Klima- og naturkrisen mobiliserer mye følelser og kommer med mange dilemmaer. Vi må snakke om dem for å finne en god vei videre, sier Halskov Hansen.
I podkasten peker flere på at samfunnet trenger positive fortellinger som kan vise at det nytter, at vi kan endre oss. Samtidig er det gode grunner til å være realistiske.
– Sofies grønne skifte kan forhåpentlig både gi mer kunnskap og inspirere til diskusjoner om løsningene. Vi handler ikke raskt nok i Norge til å nå klimamålene, og omstilling av denne dimensjonen koster mye. Det er viktig at vi forsker på løsninger og at vi snakker om muligheter og dilemmaer. Her har universitetets forskere mye å bidra med, sier Halskov Hansen.