UiOs bærekraftpris deles årlig ut til de tre beste masteroppgavene med tematikk knyttet til bærekraft. Prisen går til masteroppgaver som viser originalitet og kvalitet, og som kan bidra til økt innsikt i bærekraftig utvikling.
Årets vinnere av UiOs bærekraftpris er Christine Riis-Pedersen (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet), Andreas Lekkos (Det samfunnsvitenskapelige fakultet) og Frida Kvål Salberg (Det juridiske fakultet).
Les mer om UiOs bærekraftpris for beste masteroppgave her
Klimagasser i meromiktiske innsjøer
Christine Riis-Pedersen tildeles UiOs Bærekraftpris for masteroppgaven «A scientific dive into meromictic lakes; Microbes and stratification as determinants of greenhouse gases.»
I oppgaven har hun studert fire innsjøer i Asker som ikke har full sirkulasjon, såkalte meromiktiske innsjøer, gjennom en årssyklus, og sett på klimagasskonsentrasjoner og miljø-DNA, som er mikroskopiske DNA-spor i vannet.
— Jeg oppdaget at innsjøene hadde et slags biologisk metanfilter, med en høyere andel metanoksiderende bakterier i overgangen til anoksisk vann. Disse innsjøene har svært høye metankonsentrasjoner i dypet, og hadde det ikke vært for disse bakteriene, er det sannsynlig at mer metan ville nådd atmosfæren, forklarer Riis-Pedersen.
Ønsket til Riis-Pedersen var å skrive en oppgave med miljø-DNA som metode med en biogeokjemisk tilnærming og med tematikk som var relevant for enten klima- eller naturkrisen.
— Det som gjorde størst inntrykk var å hente opp dypvannsprøver fra den ene jernmeromiktiske innsjøen. Vannet oppfører seg som brus i en nyåpnet flaske, der man kan se gass forlater vannet i små bobler med det blotte øyet, sier Riis-Pedersen.
For tiden jobber Riis-Pedersen som forskningsassistent ved UiO og som konsulent i Naturviterne. Drømmen er å fortsette å grave seg ned i lignende problemstillinger som den i masteren.
— Jeg er langt ifra utlært, og har ingen planer om å bli det på en god stund! Jeg er klar for å ro ut gummibåten og samle mer prøver i morgen dersom muligheten byr seg, avslutter Riis-Pedersen.
Les mer: — Det blir omtrent som kolsyra i ei brusflaske.
Energiomstilling i Hellas
Andreas Lekkos har skrevet oppgaven «Greening the future: Energy transition, land and the state in island Greece». Oppgaven baserer seg på en etnografisk studie fra den greske øya Astypálea, hvor han befant seg i syv måneder.
— I 2021 inngikk den greske staten og Volkswagen et samarbeid for å gjøre Astypálea til et «laboratorium» for fremtidige grønne energiløsninger. Oppgaven beskriver den sosioøkonomiske effekten investeringen utgjør for befolkningen, og hvordan effektene ofte oppleves som motstridende til hvordan de lokale selv forstår bærekraft. Overgang til rene energiformer og e-mobilitet er fremtiden, men beslutningstakere og bedriftsinteresser vurderer sjelden hva denne fremtiden bringer for lokalsamfunnet, forklarer Lekkos.
Feltarbeidet på den greske øya og det å kunne dele livet med mennesker utenfor hans normale omgangskrets har vært en inspirasjon for Lekkos.
— Det har vært givende å skrive en oppgave som er forankret i en lokal tilværelse og gir en respektfull fremstilling av menneskene, som både resonerer med deres forventninger og bekymringer, samtidig som oppgaven gir bredere analytiske konklusjoner, forteller han.
Lekkos forteller at arbeidet har gjort sterkt inntrykk på han, og at selve arbeidsprosessen har vært fascinerende. Videre kunne han gjerne tenkt seg å jobbe med lignende tematikk.
— Jeg hadde virkelig likt å kunne fortsette å forske på energiomstilling og få en dypere forståelse for denne globale prosessen, sier Lekkos.
Les mer her: — Det tok meg flere timer å ta det ordentlig inn over meg.
Immaterialrett og uavhengig reparasjon av smarttelefoner
Frida Kvål Salbergs oppgave har tittelen «Intellectual Property Rights and the right to repair: A case study of independent repair of smartphones». I oppgaven undersøker hun hvorvidt opphavsretten, patentretten eller varemerkeretten er en juridisk barriere for uavhengige reparasjoner av elektronikk, særlig smarttelefoner.
— Elektroniske produkter er noe som har et stort miljøavtrykk i produksjonsfasen og i avfallsfasen, men i brukerfasen er avtrykket ikke så stort. Så reparasjon og vedlikehold for å forlenge brukerfasen kan ha ganske stor innvirkning, forteller Salberg.
I oppgaven tar hun utgangspunktet i norsk rett, og bruker eksempler fra EUs regelverk, for å vise hvordan immaterialrett hindrer tilgang til blant annet reparasjonshåndbøker og reservedeler.
— En ting jeg sitter igjen med er det at det er vanskelig å få til endring uten samarbeid, for uten felles mål er det vanskelig å oppnå noe. Med immaterialretten gjør selve systemet det vanskeligere å regulere. Når man har et så detaljert system som det immaterialretten er, har det vært lettere for EU og si ‘Det rører vi ikke’, så ser de heller bort fra det, forklarer hun.
I tillegg til analysen av rettstilstanden, ser Salberg fremover og diskuterer løsninger for å overvinne eksisterende barrierer hun har funnet.
— Nå har jeg kun undersøkt en liten del av immaterialretten og noen få problemstillinger innenfor den. Bare der fant jeg flere problematiske ting, og det er bare en av mange barrierer for å reparere. Men den barrieren kan hvert fall gjøres noe med, sier Salberg.
Nå som masteroppgaven er levert skal hun begynne å jobbe som advokatfullmektig.
— Jeg skal ikke jobbe med noe direkte relatert med bærekraft, men man sitter jo igjen med en tanke om at man kan gjøre noen forandringer uansett. Jeg har hvert fall blitt litt mer bevisst på hvilke kloke valg man kan ta, avslutter Salberg.
Vinnerne mottar prisen på UiOs årsfest, 2. september i Universitetets aula.